TANKER FRA EN TENKENDE TENKER

Hverdagsliv på Filippinene....

2010-10-01T06:27:00.000-07:00

Nå har jeg altså vært en uke her nede på Filippinene. Så tenkte det var det på tide å skrive litt om det jeg opplever her nede. For det er ikke lite...

Det hele starta med en lang flyreise, fra Bergen flesland tidlig om morgenen den 20. September. Vi mellomlanda i Frankfurt, og neste gang i Abu Dabhi. Der måtte vi tilbringe endel timer på flyplassen før flyet satte kursen mot Filippinene. Siste delen av turen var ganske tung, og jeg følte vi var utrolig langt vekke fra Norge.

Etter en lang reise, med lite søvn, og masse tanker, kom vi endelig frem til Manila, flyplass. Vi fant fort bagasjen, og kom oss ut av bygningen, og ble møtt av en varme som slo mot oss, og en vennlig dame, en norsk jordmor som er vår veileder her nede....

Vi var fremme, og det føltes rart å endelig være her. Trafikken var det første som sjokkerte meg. Jeg har vært litt ute og reist før, så var ikke så nytt. Men mennesker går midt i vegen, og krysser vegen i hytt og pine. Da trafikken stoppa opp, kom det barn og banka på vinduet til bilen vår, for å selge ting, eller tigge om penger. Og da stod de i midtstripa og venta på at trafikken skulle stoppe opp. Vi fikk beskjed om å avvise, ellers kunne de trenge seg inn og kanskje være litt aggressive. Vi så og mødre som gikk med babyer på armen, og tigga. Det er vanlig at noen mødre doper ned barnene sine, og bærer dem på armen, for at de slik skal se mer stakkarslige ut. Helt utrolig. Vi så mange ”jeeper”, fulle av folk, med noen som satt helt i åpningen bak, slik at de lett kunne falt av hvis det skjedde noe. Vegene har sjelden striper som deler opp feltene, så her er det bare å prøve deg frem... glad ikke det er jeg som kjører, for å si det sånn!:)

Vi kom frem til Cavite, der vi nå har bodd i en uke. Vi ble møtt av vennlige nordmenn, som ønska oss velkommen, og kom rett til middag. Stedet vi bor på, er et ”innesperra” område, som tilhører organisasjonen i jobber for; nemlig ”ministreis without borders”.

Det er en organisasjon som har et bredt spekter av arbeid. Barnehjem, klinikker, fengselsarbeid, opplæring av mødre + mye mer. Og det viktige er at de alltid forkynner evangeliet i tillegg til jobben og ofte før de hjelper med andre ting. Det er hele dagen bevæpna vakter som passer på området, og piggtrådgjerdet rundt. Så her er vi nok temmelig trygge..! Her bor vi fint, på et gjestehus, og i nabohuset, er jobben vår. Det er et barnehjem der, som vi jobber på. Der er det barn som er forlatt av foreldrene, barn som foreldrene ikke vil ha. Alle barnene som er der, skal adopteres bort. Det er målet. Det er to avdelinger. En for små babyer, og en fra litt større, opp til 3 år. Har vært mest med de minste. De er helt fantastiske!! Hjerteknusere til tusen. Merker at jeg blir bare mer og mer glad i dem, ettersom jeg blir bedre kjent med dem. Det er 7 unger der. I begynnelsen, var det ganske slitsomt å skulle være med dem, en arbeidsdag på 6 timer. Men etter hvert, har det gått bedre og bedre. Vi bader dem om morgenen, gir dem melk på flaske, gir dem grøt, leker med dem, koser med dem, gir dem omsorg, skifter bleie på dem, og prøver å få dem til å sove når de er trøtte. Vi har ofte vært ”på toppen” av de andre som jobber der, men innimellom er de filippinske som jobber der borte, og plutselig står vi der alene. En dag hadde jeg plutselig alle ungene alene en stund. Men det er gøy med litt utfordringer. En dag jobba jeg med kjersti og marte lise. Ungene var trøtte, og v stod der alle med en seng hver og vugga ungene i søvn, mens vi sang sanger som ”ingen er så trygg i fare”. Fin opplevelse!! De er veldig kontaktsøkende, og liker å bli bært og holdt på. Da er det desto vanskeligere å skulle sette dem fra eg. For en må jo det innimellom, hvis flere griner på samme tid. Det hender at en står med en unge i hendene, og vugger på en annen samtidig. Og det er dessverre ofte slik at dersom en av dem griner, følger flere på..! vi har virkelig fått prøvd oss på hvordan det er å passe på babyer. Og merker at jeg har aldri prøvd meg så mye på dette før. Har lært masse egentlig, og gøy å føle at en mestrer det mer og mer!:)

Det er helt herlig å se de smilende babyene, når vi tuller med dem, eller når de bader. De er virkelig Guds under, og det er nesten sånn at jeg seriøst vurderer å adoptere en av demJ hehe. Men det gjør jeg nok ikke... men de er helt ubeskrivelige!!!

Så er det en klinikk rett ved siden av, der mødre kommer på svangerskapskontroller. Det har jeg vært med på en dag foreløpig. Da måles BT, vekt, lengde på magen, en finner babyens hjerterytme osv. Gøy å prøve seg litt, selv om det er litt vanskelig å gjøre noe som en ikke har noe erfaring med. ellers er det fødsler. Har vært med på et par, tre fødsler til nå. Spennende det. De er virkelig flinke under fødselen. Har assistert jordmora litt, ift sying etter fødselen, og vi har vært med på å vaske nyfødt baby, ta mål av dem, sette vitamin K injeksjon osv. Fint å høre babyens første skrik når den er kommet ut av magen. Virkelig et Guds under, når et bar kommer til verden. Og det er det jordmødrene også sier, og peker opp mot himmelen. En del av fødslene her skjer så fort, at hvis vi får vite at det er snart en fødsel, hender det at hodet allerede er på veg ut, i det en kommer bort for å se..!

Andre ting vi har vært med på, er å reise til ”dumpsiden”, som det kalles. Der bor og arbeider folk ved en søppelplass. Vi kommer dit for å synge med de, ha en andakt e.l for de, og deler ut mat. Det er ca 80 familier som bor der, med mange barn. Det var ganske spesielt å komme dit første gang, og se hvilke forhold de bor under. Og så skittent. Søppel rundt dem, og har det regna er det masse søyle. Nesten uvirkelig å være der, føles litt som en drøm. De har nesten ingen ting, og det finnes ikke elektrisitet der. Likevel ser vi unger som smiler, og ler. De ser liksom ut til å ha det bra, og leve deres hverdagsliv, uten å se så altfor stakkarslige ut. En dag hadde vi drama for dem om Jesus som ønsker å være med barna, og disiplene som vil vise dem bort. Da sier Jesus til dem at barna skal komme til ham, og at Guds rike hører barna til. Vi er der to ganger i uka, mandag og torsdag. Forrige gang hadde vi jentene kjøpt inn masse tannbørster, tannkremer, såper, og noen bilder med bibelvers på, som vi delte ut til hver familie. Gøy å kunne bidra litt i det minste. Før de får mat av oss, må de alle vaske hendene, og stille seg i en lang kø. De er faktisk veldig høflige, og sjelden sånn at de sniker i køen, og presser seg frem. Ganske utrolig, når de sikkert er kjempe sultne. Noe anna som gjorde inntrykk, var at barnene sang for oss sangen ”Who am I that the Lord of all the earth, would care to know my name”... nydelig opplevelse! Det er spesielt å dra fra et slikt sted, og tenke på hvordan vi lever.

Ellers har vi vært med i fengsel denne uka. Et for små unger, men det var vel mer et barnehjem og. Men der ble unger ned i 3-4 års alderen plassert av politiet, dersom de ble funnet på områder de ikke har lov til å være om kvelden. Var ganske sterkt å komme inn der. Vi sang noen sanger sammen, og etter på hadde jeg andakt for dem. Ganske spesielt, men flott og snakke til dem om Jesus, og prøve å formidle noen viktige ord. Vi lekte noen leker, og delte ut kjekts og saft... Stakkars barn. Det er helt utrolig at det går an. Etterpå gikk vi i nabofengselet, som var for voksne. Der var det samling med lovsang, og jeg hadde den samme andakten der. Vi hadde og mimeleken med de, og som de koste seg da. De lo og hadde det så kjekt. Vi gikk og forbi ei celle med syke mennesker, de hadde tuberkulose, vi delte og kjeks og saft til de. Vi kikka inn bak murene, og der satt masse mennesker, tett i dett og kikka ut på oss... rart å tenke på hvordan de må ha det til vanlig, når ingenting skjer der.

En dag hadde vi oss en fantastisk tur. Vi kjørte til ei elv. Føltes som vi var midt i jungelen. Kjempe stilig sted. Vi satt oppi noen båter, som ligner litt på kanoer, og ble padla avgårde av to sterke filippinske menn. det var litt stryk innimelom, og trange partier, med steiner på hver side. Da hoppa de ut av båten, sprang langs steinene, og drog båten fremover. Kjempe stilig! Vi kom frem til et fossefall. Der ble vi dratt ut på ei bambusflåte, så vi kom bort til fossen. Herlig med ekte dusj og massasje rett fra naturen...! var en nydelig opplevele.

Kjenner at jeg trives bedre og bedre her. Deilig med varmen, og spesielt med litt bris! Liker kulturen, med litt enkelhet og for oss primitive løsninger. Har blitt vant til å ta ”jeep”, og det er det vanlige fremkomstmiddelet her. Da sitter vi mot hverandre på en rekke,

Og for å betale, sender vi pengene fremover til de som sitter foran oss, som sender det videre til sjåføren. Ellers er det temmelig billig her nede, for oss. Så det er jo litt gøy da!

Tiden går litt for fort synes jeg. Likevel opplever vi jo svært mye, og hver dag er en opplevelse! Liker meg godt her nede, og slik jeg ser det nå, kunne jeg gjerne vært mer enn en mnd her. Er så mye å oppleve

Jeg har lært mye allerede. Lært mer om meg selv, om å stole på Gud, og sett hvor mye bra arbeid som drives... helt fantastisk! Vi har og mye som gjenstår, vi skal på landsbygda, og vi skal ha oss en liten avslapning mot slutten av oppholdet. Så jeg gleder emg over det jeg får være med på!!

Nå skal jeg på jobb en tur, bort til babyene på barnehjemmet.... det skal bli koselig!

Det var endel om det jeg opplever... kommer nok tilbake med mer senere,,,! Håper dere alle har det bra der hjemme i Norge, eller hvor dere enn er...!

”Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den”!

2010-07-17T13:46:00.000-07:00

Sommerjobbingen er i gang for fullt, og denne sommeren jobber jeg i hjemmesykepleien. Dette har jeg aldri prøvd før. Vel har jeg arbeidet på sykehus, og sykehjem og med eldre, men dette er noe annet. Det er altså ikke lenger sterile prosedyrer, stellefrakker, reine gulv, og ryddige bord en kommer til. Nei, en kan komme bort i det meste, uten at jeg skal gå nærmere inn i detaljer her. Det er ufattelig hvordan folk kan ha det hjemme, når det kommer til rot, søppel, matrester, osv. Dagene går med til å hjelpe folk med å få stelt seg, skifte bleier, gi dem mat, medisiner, stelle sår, osv... Og har en tid, gjøre litt mer for å forsøke å gjøre hverdagen deres litt bedre…

De aller fleste jeg møter er eldre mennesker med et langt liv bak seg, og enkelte av dem er svært gamle. Og da mener jeg svært. Flere av dem, sitter stort sett alene i en stol og stirrer ut i rommet, eller halvsover det meste av dagen. Det får meg til å tenke at jeg ikke ser frem til å bli gammel. Det er tragisk at så mange eldre må oppleve en slik trist tilværelse. De fleste av dem har dessuten mistet sine ektefeller, og er alene uten så mye familie og venner... Da er det ikke så gøy å bare gjøre det lille en må, for så å springe videre. Men hverdagen på jobb er ofte travel, og da er det ikke tid til så mye prat. Likevel opplever jeg at det er faktisk ikke så mye som skal til, for å vise at en ser dem, og ikke bare arbeidet og rutinen en skal gjøre. Bare en ekstra kommentar, eller et spørsmål om hvordan de har det kan gjøre det lille ekstra
Selv om det er mye rart en kommer borti i en slik jobb, merker jeg at det gir meg noe; jeg får noe igjen for det. Det så godt å kunne se en forskjell ved det en gjør… Godt å kunne stelle skitne negler, hjelpe folk som lukter vondt, med å bli reine…

Innimellom de travle periodene, er det også litt mere tid. Da er det betydningsfullt å kunne banke på rommet til en ensom sjel, og slå av en prat. Det er herlig å se at et trist ansikt, kan vende om til et smil i det en entrer døra. Det er ikke alltid så lett å komme på ord. Da er det godt å gi et håndtrykk som forteller at jeg bryr meg. Det er fint å høre at jeg gjør en god jobb, at det er så hyggelig når jeg kommer innom. Det er fint å kunne sette seg ned ved pianokrakken, og spille noen sanger for dem. Jeg begynner selv å bli glad i flere av disse ”gamle traltene”. F eks en sang om ”de nære ting”, som går slik: ”den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke vandre i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting” ’

Jeg opplever at til tross for at flere av dem er gamle, mye alene, er syke, og kanskje føler seg ensomme, er det mange som ikke gir opp av den grunn. Jeg møtte en dag en pasient som satt og sydde med en hånd da jeg kom, fordi den andre ikke kunne brukes. Etterpå spilte hun piano og sang for meg, med en hånd. Slike ting imponerer. Det forteller meg at en kan få til så mye, om en bare vil. Det gjelder bare å benytte seg av det en kan. Bruke de mulighetene en har. Flere av damene sitter med håndarbeid når jeg kommer. ”en kan jo ikke bare sitte med hendene i fanget”, sier de. Andre viser meg på andre måter at det går an å klare seg bra, til tross for sykdom og tap.

Det er mange skjebner rundt omkring. Mange enkeltmennesker som har det vondt, men samtidig mange som klarer seg bra til tross for sykdom og alderdom. For oss som er friske, er det lett å glemme at vi faktisk er det. Ei dame ropte til meg før jeg gikk fra henne en dag: ”håper du får et godt liv, at du kan være glad og frisk”. Ja, det er virkelig noe jeg håper på. Det er sannelig mye vi skal være takknemlige for. Det er en klisjé å si dette, men det er jo faktisk ofte slik at det er først i møte med mennesker som er syke, at en blir minnet på at det ikke er noen selvfølge å være frisk.. at det ikke er en selvfølge å klare å stå opp av senga til en ny dag med føtter som kan gå, øyne som kan se, ører som kan høre og hender som kan brukes. Arbeid med slike mennesker setter perspektiv. Nettopp derfor er det godt å kunne arbeide med noe slikt. Selv om en innimellom kjenner det utfordrende, travelt og tungt, er møter med mennesker spennende. Det setter perspektiv på livet, og gjør at en kanskje kan se på våre hverdagslige bagateller på en litt annen måte….!

2010-05-23T14:13:00.000-07:00

Om livet og roser og sånn….

”Livet er en dans på roser!…. Men husk at alle roser har torner!” Dette var innledningen til et foredrag jeg var på i vår. I det foredragsholderen startet med de første ordene, om at livet er en dans på roser, kjente jeg med meg selv at dette blir nok et inspirerende og engasjerende foredrag. Ikke mange sekundene etterpå, kom hun altså frem med at det finnes ikke roser uten torner. Det fikk meg til å tenke. Hadde vel i grunnen aldri tenkt så mye på dette med tornene. Men er det ikke egentlig ganske logisk det hun sa? At dersom livet er som å danse på roser, så vil en vel også stikke seg litt på tornene innimellom?

Livet er egentlig utrolig merkelig. Dagene går og går, og det er som om hverdagen er blitt en rutine. I alle fall i mitt liv. Ofte lever en med et jag fremover mot morgendagen; mot ting som skal komme, ting som skal skje. Livet går med til det en pleier, og en stopper kanskje ikke så mye opp og tenker over hva en vil med livet en har fått, hva som er meningen, hva vi vil investere våre minutter, timer, dager og år i. Mens livet og dagene går sin vante gang, er det ikke alltid så lett å huske på alle de tusenvis av menneskene rundt oss som opplever hver dag som en kamp, og hver dag som en byrde. Midt i den rutinen som vi mange er blitt en del av, er det lett å glemme at livet for mange slett ikke oppleves som å danse på en blomstrende eng. For selv om vi alle tråkker litt på tornene innimellom, er det vel ingen tvil om at noen må vandre på en mer tornebelagt veg enn andre?

Ikke så sjelden hører en om mennesker som har mistet nære familiemedlemmer grunnet alvorlige sykdommer, om folk som har mistet venner i ulykker, om ungdommer som dør av overdoser, og en hører om mennesker som mister både hus og familie i jordskjelv. Helt uforståelig. En sitter spørrende igjen med et ”hvorfor?”… Nyhetene minner oss til stadighet på hvilken verden vi lever i. For min del, er det nesten fristende å la være å se på nyhetene. Kanskje nettopp fordi jeg helst vil distansere meg fra alt det grusomme som skjer?

Vanskeligere er det å distansere seg når en står ansikt til ansikt med mennesker som livet har fart hardt med. Det å møte virkeligheten gjennom ansikt som lider av smerte, mennesker som forteller om vonde oppvekstvilkår, om livet som har gått den gale vegen, om framtiden uten glimt av håp… Slike ting utfordrer. Det å se triste tårefylte øyne, møter med jevnaldrende ungdom med sløve blikk og føtter som omtrent ikke kan stå oppreist pga narkotika. Det å snakke med mennesker som har levd et helt liv med alkoholen som sin beste venn, desperate øyne som leter etter dagens dose heroin… ungdommer som sier de ønsker å gjøre slutt på livet, mennesker som ikke ser noen grunn for å leve. Det gjør inntrykk. Ord blir så små i slike øyeblikk. For hva skal en si?

Ja, det utfordrer å møte slike mennesker med den bakgrunnen som jeg selv har…. For hva vet vel jeg om å ha det vanskelig, om å ikke ha penger, om ikke å ha et sted å sove om natten? Hva vet vel jeg om livets skyggeside, om rusens avhengighet, og om omsorgssvikt? Har jeg egentlig noe jeg skulle ha sagt? Livet mitt kan noen ganger føles som å danse på roser, og da mener jeg roser uten mange torner. Jeg kan kjenne at det er herlig å leve, at livet ligger foran meg med mange muligheter, jeg kan kjenne på en sitrende glede, og en stor takknemlighet for det livet jeg har fått tildelt. Så finnes det altså mange rundt meg der hele livet oppleves stikk motsatt. Der hver dag oppleves som å vandre på en tornelagt veg. Det er møter med slike mennesker som setter perspektiv på livet. Som gjør at en stopper opp, begynner å tenke… tenke over livet som er så altfor urettferdig. Jeg klarer nesten ikke å forestille meg en barndom med foreldre som alkoholikere. Jeg kan bare så vidt ane hvordan det må være å gå rundt i byen å tigge etter penger, hvordan det må være å føle at alt i livet har gått galt. Hvordan det kjennes å være avhengig av heroin.

Har tenk en del på dette i det siste, hvor mye vonde ting som skjer faktisk skjer i denne verden, i dette landet, og i vår by. Jeg føler jeg ser det mer og mer som tiden går, hvor mye lidelse det faktisk er. Det er så altfor lett å bli opptatt med seg og sitt liv, og glemme alt det som ikke er bra rundt en. Det er liksom så greit å la være å ta inn over seg alt det fæle som skjer rundt omkring. Av og til kunne jeg ønske jeg fortsatt var barn – et barn som bekymringsfullt leker sine barneleker i hagen en sommerdag og fryder seg over livets små gleder, uten noen som helst anelse av hvordan virkeligheten egentlig er….

Ja, livet vi lever her kan være veldig uforståelig. Så rart. Og så kort. Når en opplever at forferdelige ting skjer, møter mennesker med uforståelige triste livshistorier, da er det en stiller seg undrende til sannheter. ”Det kan da ikke være sant”… Men det er også i slike situasjoner en innser at fordi det er så mye lidelse og nød her, så må det finnes noe bedre i vente. Det må finnes noe etter dette livet, en evighet, der alt bare er godt. Det livet vi har her, er jo tross alt egentlig bare en mellomstasjon, på vegen til vårt virkelige hjemland... Men tankene mine stopper ikke der. Problemet er at når et menneske har levd et helt liv fylt av vanskeligheter, et liv der hver dag er en kamp for å overleve, et liv uten en opplevelse av å føle seg elsket, uten å føle seg verdifull, da er det slettes ikke rart det har problemer med å tro på en god Gud. Og hva skal en så si? Det er lett å komme med såkalte ”enkle” svar, som at ”mennesket har fri vilje, og valgte det onde” og at ”Gud vil ikke at noen skal ha det vondt. ” Men det er umulig å ikke bli grepet av deres fortvilelse, og deres hjertesukk over at Gud ikke griper inn. Slike øyeblikk utfordrer virkelig det en tror på, og gjør meg litt frustrert. Hvordan kan det ha seg, at noen skal bli spart for alt, mens noen opplever et liv fylt av hindringer? Det er vanskelig å være den mottakende part, som står der og skal svare noen kloke og velvalgte ord, ord som så lett kan virke så meningsløse… Nei, det er vanskelig å forstå.

I visse situasjoner føler en seg svak, helt maktesløs overfor andres problemer. En kan føle at det er ingenting en kan gjøre, bortsett fra å prøve å vise forståelse. På den annen side, er det nettopp i slike øyeblikk, når en føler seg så hjelpesløs, at en søker hjelp hos Gud. Når en så sårt ønsker å være noe for andre, men ikke vet hva en skal si og gjøre for å bedre situasjonen, da er Gud der. Da er det godt å kunne legge andre mennesker frem for Ham i bønn, med et samtidig rop om ”hvorfor?”

Ja, det er vanskelig å være den som har det godt, i møte med andre som har det så vondt. Samtidig tror jeg vi lærer mye av det. Det viktigste er kanskje at våre tilsynelatende store problemer, blir ingenting i forhold til mennesker som virkelig sliter, og at det kan gjøre noe med våre verdier i livet. Ikke minst lærer vi å være takknemlige, og ikke ta alle våre goder som en selvfølge. Som en av mine pasienter sa til meg en dag: ”du skal være glad så lenge du er frisk!”. Vi trenger vel alle i blant å bli minnet på at det vi tar for gitt, ikke egentlig er noen selvfølge.

Det er lett å anklage noen for det vanskelige som skjer rundt oss, lett å bli oppgitt over at ingen griper inn, fordeler goder likt, sørger for at alle har det godt. Men det er vi som kan gjøre noe. Vi kan skape en forandring. Vi kan ikke redde alle, men vi kan gjøre hverdagen til noen enkeltmennesker bedre. Det skal ikke alltid så mye til. Kanskje bare det at en er nær, lytter, gir en klapp på skulderen, og møter blikket til den en snakker med, er nok til å skape en bedre dag for vedkommende. Som Mahatma Gandhi skal ha uttalt: ”Be the change you want to see in the world”! Det er jammen meg godt sagt.

Vi mennesker har nok litt lett for å føle at det er så lite en kan gjøre. Likevel har jeg flere ganger opplevd at det lille en gjør settes så uendelig stor pris på. Jeg opplever at når en gir til andre, av omsorg og godhet, får en ofte dobbelt så mye glede igjen selv. Vi må aldri gi opp å gjøre det lille vi kan. Vi må ikke glemme at vi, du og jeg kan være det ene lille lyset som skinner der alt ellers ville vært mørkt; et lys som ikke kan overses, nettopp fordi det er et lys i mørke….!

Det er vel flere med meg, som så gjerne skulle ha ønske at det ikke var sant, alt det grusomme som en hører om, alt det fæle en ser på nyhetene, alle de triste livshistoriene mennesker rundt oss kan fortelle om. At en kunne ønske at det hele bare var en drøm, at vi en dag våkner opp av den, og forstår at heldigvis så var det bare en drøm. Og når jeg tenker litt over det, så er mye av det som skjer så utenkelig, at jeg nesten tror noe at det er drøm. Dessverre er faktum noe helt annet. Nettopp derfor er det viktig at vi sprer litt lys og godhet midt i alt det som er vondt.

Jeg vil avslutte med noen fine ord, fra Moder Theresa, som konkret forteller oss hvordan vi kan møte våre medmennesker med den omsorgen de fortjener:

”Vær god og barmhjertig. La aldri noen komme til deg uten at de er bedre og lykkeligere når de går fra deg. Vær et levende utrykk for Guds godhet; godhet i ditt ansikt, godhet i dine øyne, godhet i ditt smil, godhet i din varme hilsen. I slummen er vi lyset fra Guds godhet til alle de fattige, til alle som lider og er ensomme – gi dem ikke bare din omsorg, men også ditt hjerte.”

Tør vi å møte den vanskelige virkeligheten som omgir oss? Tør vi å la oss berøre av livets brutaliteter? Tør vi å la andre bevege oss, slik at vi selv kjenner på noe av andres smerte? Tør vi å gi vårt hjerte til dem som trenger det? Og tør vi å stoppe opp, glemme den rutinefylte hverdagen, og se forbi våre egne problem?

Livet er en dans på roser, men for noen har rosene litt for mange torner…

2009-09-03T12:29:00.000-07:00

NYTT SEMESTER!!

En ny studiehøst er for fullt i gang, og jeg er igjen på plass i Bæærgen!
Har allerede vært her noen uker nå. Var litt hardt å begynne igjen m skole og studiet. Til uken er det allerede en praktisk teoretisk prosedyreprøve der vi blir testet i våre kunnskaper om ulike prosedyrer som innleggelse av veneflon, kateterisering, sengeskift, admin. av oksygen, infusjon osv...
Så dagene går mye med til trening på øvelsespost, i tillegg til at vi hver dag også har forelesninger om sykepleie til pasienter med ulike sykdommer...! så det er mye på en gang nå i starten.
Ser frem til å bli ferdig med den eksamen, og slappe litt mer av!!
Imorgen reiser jeg på "bli kjent tur" med krik, og jeg og ei til har ansvar for møte lørdag kveld. Da skal vi prøve å få til en andakt med drama og greier, så det blir jo spennende...!
Det har godt litt i ett om dagen, og jeg har ikke hatt så masse tid til overs... om jeg kan si det slik
Men heldigvis så har jeg en Gud som jeg kan be til og han har hjelpt meg gjennom travle dager!

"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke"

Nå må jeg legge meg....skal bli herlig å sove nå!!

2009-08-02T02:46:00.000-07:00

Hjemme i himlen er smertene borte...!

Jeg nærmer meg jammen meg slutten av sommerjobbinga også denne sommeren. Litt rart og litt godt. Man blir fort glad i gamle og hjelpetrengende mennesker som ikke hadde klart seg uten vår hjelp. Det å se inn i angstfylte, redde, smertefulle øyne gjør noe med meg. Det å kunne få frem smil og høre gode ord fra pasientene er noe som er veldig verdifult!
En av de fine opplevelsene på sykehjemmet i år var en dag jeg og noen andre tenkte vi kunne ha en sangstund for de gamle. Vi fant frem sangbøkene og kjørte inn både de i rullestol, men også en pasient som var sengeliggende. Så sang vi sammen. Dvs det var ikke alle som kunne synge. Noen kunne ikke lese, noen hadde kanskje mista sangstemmen og for noen var det nok å bare være tilstede. Et av forslagene som kom opp var sangen "hjemme i himlen". Jeg hadde nesten ikke hørt den før, men for en fin sang. Det var sterkt å sitte der blant alle de eldre, syke pasientene og synge denne sangen:

"Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.Ingen skal dø eller legges i grav."

Refr: "Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel, når alle frelste er berget i havn!Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!Lovsangens kilde er Frelserens navn."

Hjemme i himlen er smertene borte. Ingen skal lide og pines som her.
Hjemme i himlen skal ingen mer klage. Fullkommen glede skal fylle oss der.

Hjemme i himlen skal lovsangen tone. Mektig som havet når bølgene slår.
Hjemme i himlen blir alle ting nye. Rene som Jesus om tronen vi står

Lammet er verdig, Ja lammet er verdig. Han som ble slaktet og kjøpte oss fri
Æren og takken skal hylle vår Frelser. Målet er vunnet og der skal vi BLI.....!

Det er forferdelig mye vondt i denne verden, og noen ganger er det nesten ikke til å forstå. Men denne verden er ikke det eneste vi har. Dette er bare reisen til noe bedre. Vi skal en gang slippe fri fra denne verden. Vi skal da komme hjem der alt bare er godt. Håper vi alle kan få oppleve himmelen en gang!

2009-07-02T14:00:00.001-07:00

Glimt av Gud!

Det er sommer, og naturen viser seg fra sin beste side. Det er rett og slett vakkert. I det jeg sitter og soler meg på verandaen legger jeg merke til en sommerfugl som setter seg på en av blomstene i hagen. Den ser egentlig ikke så fin ut. Men når den først åpner seg er det en skjønnhet! Kan du tenke deg noe så vakkert som en oransje mønstret sommerfugl når den åpner seg? Jeg tenker at det er et glimt av vår Gud. Skaperen av alt. Og jeg tenker at Gud jammen må ha fantasi. Jeg ser en pusekatt som så omsorgsfullt bærer kattungene sine til seg og som slikker dem rene og viser kjærlighet, mens kattungene smeiger seg inntil morgen og suger til seg melk. Det er jammen vakkert å se. Glimt av Gud! Jeg ser på min nye nevø hvor nydelig han er. For et under at et nytt menneske blir til. Så flotte vi alle er blitt skapt!
Jeg sitter og ser på alle fine blomstene som blomstrer. Jeg smaker herlige jordbær fra hagen. Jeg får se herlige smil av de gamle pasientene på jobb. Jeg ser en fin rosa kveldshimmel og en rød måne som kommer frem i nattemørket.
Alt dette viser meg noe av Gud. Det er et lite glimt av hans storhet og kjærlighet!

Jeg sang en gang en sang i et kor en gang som formidler noe av nettopp dette. Sangen heter "Glimt"
"I et glimt ser vi kjærlighetens kilde, i et glimt forstår vi hvem vi er. Vi er barn av Gud skapt til liv i Herrens hage, der vi er elsket ønsket til fellesskap med ham". Det er nettopp i små glimt vi kan se Gud, som er kjærlighetens kilde! Vi må bare snu oss rundt. Stoppe opp. Se på verden rundt oss. Se Gud i øynene på menneskene vi omgås. Se Guds godhet gjennom den varme solen, se Guds gave til oss gjennom sommerfulglen som flyr rundt oss nå i sommer. Verset på sangen "Glimt" begynner slik: "Som et glimt av Gud når vintermørket viker, som en gjenlyd av hans røst gjennom vårens milde vind. Som et vakkert verk når blomsterprakten skinner"....og slik forsetter den. Gud er ikke usynlig i dag!

En annen sang som sier noe av det samme er en som heter "I believe". "I believe for every drop of rain that falls, or flower grows. Og "Every time I hear a newborn baby cry or touch a leaf or see the sky, then I know why I believe"
Når en ser på det vakre rundt seg er det ikke vanskelig å skjønne at det må være noe stort bak det hele. Stans opp og legg merke til Guds under står det i Jobs bok! Kanskje er det noe vi alle kan bli enda flinkere til i hverdagen?!

Go sommer!

2009-04-28T14:14:00.000-07:00

Idag på skolen lærte vi å sette sprøyte - injeksjon både subkutant (underhuden) og intramuskulært. Ganske gøy ja:) Vi satte det på hverandre i armen og i hofta. Spennende saker....:)

Hjemme i himmelen

2009-03-04T12:59:00.000-08:00

Sitter her med tårer i øynene. Var just inne på bloggen til ekteparet Handeland, som det blant annet har stått om i vårt land, der mannen har vært kreftsyk og der det har sett svært kritisk ut i perioder. Paret har også en liten jente sammen. Det er hans kone som har skrevet bloggen, og på den måten har fortalt folk hvordan det går med mannen hennes. I det jeg kommer inn på siden, (http://www.svekn.blogspot.com/) er det denne overskriften som venter meg: "hjemme". Jeg skjønner at nå har det skjedd noe... Videre leser jeg at mannen hennes nå er hjemme i himmelen og har det bra der. Det står hvor fryktelig tomt og trist det er nå, men samtidig hvor glad hun er for de 5 årene hun fikk leve med mannen sin. Jeg fylles med tristhet. Hvor forferdelig det må være å miste en som en er så glad i. Det er så ubegripelig at det skal gå an.

Midt i alt det triste var det en setning som ble sittende igjen, og det var ordene "hjemme i himmelen." Alt var ikke slutt selv om livet her på jord ble slutt. De visste de skulle møtes igjen.

Hun skriver hun kan glede seg over tiden de hadde sammen. Kanskje skal vi lære å sette mer pris på den tiden vi får ha med de vi er glad i. Kanskje skal vi fortelle folk rundt oss hvor glade vi er i de. Og takke Gud for hver dag vi får ha sammen med dem.

Det er et hjem å komme til etter at vi her går bort. Alt slutter ikke ved døden her på jorden. Det finnes håp. Det finnes et liv, en evighet der vi skal leve. Et sted der vi skal møte våre kjære igjen. En dag skal jeg møte min bestefar igjen. En dag skal jeg møte min smilende tante igjen. Midt i all sorg og savn vi mennesker kan ha over kjære som går bort, kan vi likevel ha et håp. Fremtiden i himmelen. Det er ufattelig og uforståelig at ikke alle kommer til himmelen. Jeg er glad for at jeg er på veg hjem. Tenk om vi alle mennesker på denne jord en gang kunne møtes, til fest og glede i himmelen sammen med Jesus....!

2009-02-23T14:18:00.000-08:00

Om verden gir mørke, er du lys
Om livet er håpløst, er du håp
Om døden griper etter meg
Så står jeg fast igjennom alt
For du er liv
Du er annerledes, Gud
Ulik alt jeg kjenner til
Du er annerledes, Gud
Den jeg fester min lit til

Om jeg er rådløs, vet du alt
Om jeg er motløs, er du Gud
Om livets lenker binder meg
Så skal jeg en dag bli helt fri

I himmelen

2009-02-17T02:52:00.000-08:00

Møte med virkeligheten en grå mandagskveld...

I går fikk jeg være med på "Gå ut tjenesten" i Salem der vi gikk til Nygårsparken til de narkomane der. Vi rigga oss til med bord, varm drikke, og brød og stilte oss opp i regnværet. Spent på om det var folk som ville komme. Ikke lenge etter strømmet det på. Mennesker som var desperate etter en kopp varm kakao eller en brødskive med ost. Rusmisbrukere som knapt kunne gå, og så sløve ut i blikket. Forfrosne hender og sko som var søkkvåte. Det var fint å være med å kunne tilby noe varm drikke og litt mat til kalde, blaute rusmisbrukere som ikke hadde spist på flere dager, og som så iskalde ut...! Det var en glede å se takknemligheten og høre: "dere skal vite at dette betyr masse for oss. I sta satt jeg bare der oppe og tenkte ikke på noe, fant ingen mening i noe som helst, og nå er jeg plutselig mett"... Eller "hvorfor gjør dere dette?". Det var fint å kunne gi bort mine votter til noen iskalde hender, for om mulig å kanskje varme de litt. Fint å se smil i ansikt på folk som ellers så ut til å være langt nede... Sterkt å høre fra en at "det Jesus sier smelter mitt hjertet og gjør meg rørt".

Men det var også vondt. Vondt å høre at "80 % av de som er her nå kommer til å sove her i parken i natt". Vondt å høre fortvilelsens rop om hjelp i en håpløs situasjon, se sorgens ansikt. Vondt å se på folk som har det vondt inni seg, uten å kunne gjøre så mye. Uforståelig å høre at en av dem måtte selge stoff for å få nok penger til en familietur. Vondt å høre " jeg fryser såå...." "Jeg er så sulten, har ikke spist på 3 dager".

Det er rart hvor stor kontrast det er fra Nygårdsparken og til sentrum bare noen hundre meter lengre nede.....

2009-01-29T05:36:00.000-08:00

Liv til dagene...

Nå har første praksisperiode på sykepleien begynt. Har hatt 3 dager denne uken. Etter å ha vært veldig spent på hvordan det egentlig kom til å bli å begynne i praksis, har jeg nå funnet ut at det egentlig var bedre enn forventet. Det har vært noen spennende dager og jeg har tro på at det kommer til å bli en fin periode. Jeg har fått en dyktig og god veileder, og sykehjemmt er nytt og moderne og virker veldig bra. Så foreløpig er jeg fornøyd. Det kommer nok til å bli endel utfordringer etterhvert som jeg kommer mer inn i ting, men det er da man lærer!:)

Vår oppgave blir i hovedsak stell, prosedyrer vi har lært og ikke minst observasjon av pasientens tilstand. Jeg har allerede opplevd gode stunder og samtaler med beboerne, og jeg merker hvor lite som egentlig skal til for å glede dem, og få frem et smil. Dette er virkelig flotte øyeblikk som er svært verdifulle, både for meg og for dem. Jeg håper at jeg i tiden som kommer kan være med å gjøre dagene litt lysere for pasientene. Som det så fint står i en brosjyre jeg fikk om sykehjemmet da jeg kom: "å legge liv til dagene, ikke bare dager til livet". Det er noe jeg håper på å få bidra med.

Jeg har lyst til å sitere to sitat til som stod i brosjyren: "Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen"

Og "Du må være den forandringen du vil se i verden"!

2009-01-25T12:29:00.001-08:00

Glede og fremtidstro....

Ja, nå for tiden har jeg det egentlig skikkelig bra! Det er så mye å være glad for. Jeg er så heldig som har det så godt. Jeg har blitt kjent med så mange gode folk. Jeg har det greit på skolen. Jeg har kjekke ting å gjøre på fritiden, jeg har flott natur rundt meg, og jeg har en Gud som alltid er der og jeg kan si absolutt alle hemmeligheter til. Det er genialt altså.
Har hatt en veldig bra helg, vært på bra kveldsmøte i Salem igår, der der misjon, det å spre evangeliet var i fokus. Utfordrende men bra tale!
Idag har jeg også vært på et bra møte i Norkirka. Kjekt å få litt "åndelig påfyll" som det så fint heter. Det trengs virkelig. Jeg merker det at det trengs, akkurat som kroppen trenger påfyll av næringsstoff, trenger vi daglig "brød" fra Gud. Men det er ikke alltid så lett. Men det er godt å få litt ekstra "energi" av og til...!!
Jeg ser egentlig på tiden som kommer med forventning og spenning. Jeg har litt drømmer og ønsker som jeg ønsker å få gjennomført her i Bergen. Spennende å ha ting å se frem til. Jeg og ei i klassen min satt og snakka igår om ting vi hadde lyst til å gjøre, så nå er jeg spent på å se hva tiden vil bringe.
Ellers har jeg meldt meg inn i smågruppe, en bibelgruppe tilknytta salem. Gjorde det igår, i litt "hast", så jeg får prøve å iallefall bli med å se hvordan det er. Har også tenkt litt på å bli med i noe som heter "fellesskapet", som også er i salem, og er en liten gruppe med folk som ber og slikt. Får se hvordan det går etterhvert.

Jeg skal nemlig inn i en liten ny og spennende epoke fra imorgen. Praksisperiode 1 begynner.. Skal ut til Askøy og ha 8 ukers praksis på sykehjem der. Det er jeg spent på hvordan kommer til å bli. Tenker positivt, og får ta en dag om gangen. Håper bare jeg vil trives der. Jaja. Fremtiden ser bra ut, og jeg tror det er mye kjekt som ligger foran, og noen utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt på...!

Hadde meg forresten en fantastisk trimtur opp til Løvstakken idag. Sol, blå himmel, snø, og en fin utsikt!!:) Herlig altså. Men turen ned ble litt annerledes. Jeg gikk jo alene, og så trodde jeg at jeg hadde kommet litt for langt, så jeg gikk ut av stien dum som jeg er, og begynte å surre, gå rundt, opp, ned, frem, tilbake, over myrer, opp fjell, gjennom busker og plutselig stod jeg med fin utsikt utover området vi bor. Fint det, men litt kjipt å se ned uten å vite hvordan komme seg ned..hehe. Prøvde å finne ut hvor jeg skulle gå. Måtte gå i retning mot toppen et stykke før jeg omsider fant retningen, og peila meg inn på stien igjen. Fjoo.... Det var godt! Er en kjip følelse det å ikke vite helt hvor man skal gå. Men det går jo som regel bra...!:) Og Gud var jo med. Det er så greit det, å ha en som alltid er med meg, og jeg slipper å gå helt alene. Og itillegg er det verdens Far, som har skapt alt, og kjenner meg fullt ut...! Stort, og litt vanskelig å fatte..

Jaja.. Nå er det på tide å komme meg i sengm og psyke meg opp til en uke med ny arbeidssted, nye kollegaer, nye mennesker, og forhåpentligvis mange fine øyeblikk...!!

2008-12-31T03:52:00.000-08:00

ÅRET 2008.....

Jeg sitter og leser i dagboka mi fra i fjor, 31 desember. Jeg var i jungelen, i Ecuador. Morgenen startet med en båttur på elva i seks tiden om morgenen. Vi skulle se etter "las monos", store aper som klatra i trærne. Med fine farger, speilbilder i vannet, artige lyder av fugler og dyr, og en flott soloppgang var det en fin start på dagen. Så starta vi på "tilbaketuren" senere på dagen. 10 personer, og MASSE bagasje, i en tunglastet kano nesten til vannflaten. Det å sitte i en så ustabil kano på samme elva som vi kvelden før hadde lyst etter krokodiller, var en temmelig ubehagelig opplevelse. Var faktisk ganske usikker på om det kom til å gå.... Senere på dagen hadde vi oss lunsj på en fin sandbank, der jeg brått ble kastet i vannet av en av guidene våre:) kliss våt... åsså med tøy på!;) Men det var i grunnen herlig også!

Kvelden tilbrakte vi i Coca, en liten by i nærheten av jungelen. Vi var da alle trøtte og slitne etter noen svette og varme dager i jungelen. Det nye året ble feiret i gatene, med yrende liv, musikk, stemning og påtenning av dukker. Ja, det er nemlig tradisjon i Ecuador, som et symbol på at det gamle forsvinner, og det skal komme noe nytt! Det ble altså en noe merkelig og annerledes start på det nye året, året 2008!

Nyttårsaften. Det er noe med det ordet som jeg liker. Foruten gode minner med feiringer både histen og pisten er det noe mer som rommer ordet. Det skal komme noe nytt. Det gamle året er altså snart forbi. Det er jo litt rart også. Men er det ikke egentlig litt fint? Nå kan vi igjen starte med blanke ark. Glemme det som ikke var like bra i året som har vært, og se fremover, med nytt mot, nye krefter? og med nye håp og drømmer....

Jeg vil si at året 2008 for min del har vært et godt år. Det har som så mange andre år godt ganske så fort. Folk snakker om plateåret 2008, nyhetsåret 2008, og underholdningsåret 2008. Nå vil jeg nevne noen små og litt større ting som jeg har fått oppleve gjennom året som snart er over. Og jeg kaller det bare året 2008....

Året 2008:

- bodd på indianerlandsbygda Canar

- arbeida på fødselsklinikk og sett endel nye ecuadorianere komme til verden

- vaska en nyfødt baby

- jobba på gamlehjem i Canar og fletta håret på ei over 100 år gammel indianerdame

- spist marsvin

- vært i nærheten av en vulkan som brista, og fått plutselig beskjed om å reise vekk

- hatt snøballkrig på 5000 meters høyde!

- vært på båttur med hundrevis av delfiner som plutsleig vegynte å hoppe og svømme rundt båten

- vært på ambulansetur med en skrikende indianerkvinne med fødselsrier på tåkete veger

- kjørt av vegen med buss, der sjåføren stakk av

- tatt 30 studiepoeng i tverrkulturell kommunikasjon

- feira 17. mai i Hurdal i snøvær

- tatt tog til Nord Norge med Gurid, leid bil i Bodø og kjørt Lofoten rundt

- flytta til Bergen

- begynt å studere sykepleien

- flytta inn i leilighet med Maria

- tatt 2 eksamener, og fullført første halvåret av utdanningen

- feira jul hjemme (2 år siden sist)

Det var et tilbakeblikk på året som har vært. Nå er jeg spent på det nye året. Det er godt å ikke vite hva som kommer til å komme. Det er spennende å gå inn i et nytt år. Jeg håper at verden kan bli et bedre sted å bo på. Jeg håper vi alle kan bli enda flinkere til å hjelpe de som trenger det. Jeg ønsker at det nye året kan bli et godt år, et år med mindre krig og færre ulykker. Et år med fred. Men jeg vet at antakeligvis kommer det nye året også til å inneholde mye vondt! Dessverre. På kalenderen for idag, leser jeg en fin bønn: "Jeg står på terskelen til et nytt år. Hjelp meg, Gud, i det nye året å være god, rettferdig og vis i min omgang med andre." Det er en fin bønn å ta med seg inn i året som kommer....

Godt nytt år!

2008-12-28T07:21:00.000-08:00

Nå er jula snart over igjen. Jeg har kost meg veldig! Og heldigvis er ikke juleferien helt over enda! Det er godt å være hjemme. Har vært mye med familien, og jobba litt også. Idag har jeg blitt forkjøla og er ikke helt i slaget, så det er kjipt. Men men.

Tenkte jeg ville legge ut noen bilder fra desember, i Bergen og litt her hjemme

Enjoy!

Pepperkakeby i Bergen sentrum!

Eksamenslesing....

Tid for kos...! Brownies og is:) med min gode veninde Kari Mette

Ulriken kledd i hvitt...

"Skriften på veggen" (laga av Maria)

TACO!!

kakemenner som martha tok med til oss. snille martha!!

Så var det hjem til jul.... og pynta stue:)

pepperkakebaking må til...

Mye flott å se på himmelen i jula! ("perlemorskyer")

2008-12-18T12:33:00.000-08:00

Hjem igjen....

Etter en laaaang reise som starta i går kveld 10.20 fra Bergen, og som endte opp hjemme på Hornnes 13.30, er jeg endelig hjemme. Det hele begynte med buss fra leiligheten til byen, før jeg i pøsregn og vind måtte komme meg bort til togstasjonen. Med blaute klær og våte sko, fant jeg toget som skulle gå til Oslo. Jeg hoppa på og fant vognen min. Håpet om å få sove endel på toget viste seg å være vanskelig. Ja, jeg har problemer med å sovne på ukjente steder. Natten gikk med på å høre på musikk, spise grandiosa som jeg hadde stekt hjemme tidligere den dagen, og hele tiden streve etter å finne den ideelle stillingen..., noe som jeg aldri fant. Jeg måtte til slutt gi opp håpet. Jeg klarte ikke å sove. Utrolig nok gikk turen overraskende bra. Jeg forsøkte å utnytte tiden til å se ut vinduet på den svarte vinternatten. Noen steder var det snøfauke og vind. Det var i grunnen en fin opplevelse å titte ut gjennom togvinduet i det toget nærmest lydfritt suste gjennom det vinterkledde landskapet, med månen som lyste opp nattehimmelen, og med stjernene rundt som minnet meg på hvilket fantastisk skaperverk vi har. Når jeg i tillegg hadde Rudi Myntevik's sang om "himmelen med alle stjerner, jorden universet,..." på øret, var det igrunnen ikke så verst å være litt våken likevel. Etter mange timer på toget, nærmet jeg meg Drammen, 05.30 tiden, idag tidlig. Der skulle jeg av. Lite ante jeg om at jeg der måtte vente i over to timer på neste tog til kristiansand. Heldigvis traff jeg et kjent fjes fra Krik Bergen, noe som gjorde alt mye bedre, og fikk tiden til å gå fortere. Så var det siste innspurt. Toget til det blide sørland. Jeg var tydeligvis sykt trøtt, og klarte faktisk å sove et par timer på togturen. Fantastisk! Så kom jeg da hjem til "byen" og det kjære, kjente, ventet litt på en siste buss, og tok den oppover mot Hornnes.

Vel hjemme var det bare å ta en god dusj, og krype inn under dyna på rommet mitt. Herlig! Så våkna jeg til god middag laga av papsen. Ja, det er godt å være hjemme. Med familien, god mat, varm stue og fyr i ovnen. I kveld så jeg et program om stress... noe som var veldig interressant. Skulle man bli mindre stressa, var omsorg noe å satse på. Det å gi til andre, kunne være bra. Nå i jula er det visst mange som stresser så mye. Vi får prøve å roe ned, finne "en fred inne i hjertet et sted", som Maria Arredondo synger så fint i julesangen "himmel på jord"

Nå må jeg snart komme meg i seng... skal bli herlig!!

Ha noen fine, rolige, avslappa og fredfulle dager før jul....!

2008-12-16T12:30:00.000-08:00

Snart ferie... men ikke enda

Eksamen gjenstår. Jeg kom opp i praktisk eksamen, dvs prodedyre. Så imorgen er det tid for det. Jeg er i grunnen veldig avslappa, og ikke så stressa. I grunnen overraskende og merkelig. Men ingenting er jo bedre enn det... Så det er jo bra. Skal bli godt å bli ferdig da. Og bare ta helt fri, slippe å lese, ta juleferie:)

I morgen kveld er på vei hjem, med nattoget. Rart egentlig. Et halvt år på sykepleien og her i Bergen er tilbakelagt. Har i grunnen gått fort, men samtidig har det sjedd sykt mye. Tenker bare på alt jeg har lært dette halvåret. Det er kjekt å tenke på...!:) Er jo faktisk ferdig med 1/6 av sykepleieutdanninga allerede jo...:)
Jeg er spent på hva neste halvår her i byen vil bringe. Godt man ikke vet noe om fremtiden egentlig!

2008-12-08T13:32:00.000-08:00

Gleder meg til jul....

- til å komme hjem til hvit jul
- høre på tradisjonsrik julemusikk, og gode gamle kassetter som "like til betlehem" og "snikker andersen og julenissen"
- lukten av grønnsåpe som fyller husets vegger
- lukten av røkelse i stua
- til å komme hjem til familien min
- til å slappe av
- til å se på koselige juleprogrammer
- til å gå turer i skogen sammen med familien
- til å bake og spise julekaker
- grevinnen og hovmesteren
- til å se "tre nøtter til askepott"
- godterikorg på juletreet?!
-treffe venner
- treffe min bror, svigerinne og niese
- julemiddag
- juleevangeliet
- CB's julebrus
- familiesammenkomst 1. juledag

- være hjemme.... slippe å studere... kose meg!

Nå er det bare 9 dager igjen til juleferie for min del. 9 strevsomme dager!

Idag var jeg på skolen i 11 timer. imorgen blir det studering hjemme gitt....!
Har ikke helt kontrollen på ting. Har plutselig oppdaget at jeg har mye jeg ikke har lest. Men satser på at jeg har fått med meg det viktige.... eller at jeg kommer til å få det. Jeg er iallefall ikke sån stressa enda. Så jeg har troa på at jeg skal klare meg....!

Godt man har noe å se frem til...

2008-11-30T13:15:00.001-08:00

LYS I MØRKET

Sitter i vår gode varme stue, med tente stearinlys, en kakaokopp i hånden og med julesanger "ljomende" fra lysfesten i Bergen på fjernsynet. Jeg har det bra! En god følelse inni meg. Jeg har det jammen godt! Jeg er heldig! Jeg har mye å være takknemlig for. LYS... Jeg er veldig glad i å tenne lys. Det er noe godt med et tent lys. Det kan gjøre stor forskjell på en kald novemberkveld. Det stråler varme, og det er godt å se på. Det har en fin blafrende flamme og det lyser opp i en ellers mørk leilighet. Lys er glede. Men lyset kan og gjøre stor forskjell i verden. Og det gjør det. Hva hadde vel verden vært uten lyset? Tenk deg en mørk verden, bokstavelig talt. Uten lys. Det hadde vært trist. Lys er noe godt. Tenk hvor fantastisk lyset faktisk er. Tenn et stearinlys, ta av alt mørket ellers i rommet, og bare se hvor flott det er. Det er ikke noe som kan sees bedre i mørket en et lys. Det kan ikke skjules, hvis det er satt frem.

I Johannes 9,5, står det: "Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys". Jesus er altså verdens lys. Selv om Jesus fremdeles er det, er ikke Jesus i verden på samme måte som før. Nå er vi hans representanter. Vi skal være verdens lys. Vi som er kristne skal være det lyset som skinner i verden.

"Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matteus 5, 14-16)

Vi skal være det varme, det gode, det som lyser opp og gjør forskjellen. Vi skal skinne og være en blafrende flamme i verden. Vi skal skape lys i mørket. Det er en god påminnelse nå i denne lystenningstiden som advent er. La oss være skinnende lys, som andre kan varme seg ved. Som andre kan glede seg av. Lys som stråler og som gjør godt. La oss være det gode lyset i den mørke verden.

Så kommer en fin bønn som handler om å gjøre det gode mot andre mennesker. Det er noe vi alle kunne blitt flinkere til.

Frans av Assisis bønn
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

Er det ikke en fin bønn? Det er lett å tenke at man selv vil bli forstått, elsket, og trøstet. Tenk om vi heller forstod, elsket og trøstet de rundt oss. Det er en fin bønn å ta med deg inn i adventstiden, en tid som for noen av oss er en fin tid, men som for andre er en mørk, tung tid. La oss bringe et lys for dem som har et rugende mørke omkring seg denne julen! Tenk om vi hver dag denne måneden kunne gi et lite lysglimt til andre. Gjøre en forskjell. Gi et smil, gi et kompliment. Ta en telefon til en venn. Se den som ingen andre ser. Gå bort til ho/han som ingen andre går bort til. Gi oppmuntringer til hverandre. Prøve å være gode mot hverandre. Tenk, så god verden kunne blitt hvis vi bare brydde oss mer om andre mennesker. Hvis vi ikke lette etter det eneste alenesetet på bussen, men satte oss med andre. Møtte andre. Ikke bare med tomme blikk, men med strålende ansikt. Smilte til de man gikk forbi på gaten. Gav glimt av lys.

Akkurat i det jeg skal avslutte dette innlegget, hører jeg en setning fra "senkveld", som sier: "Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede". Hva passet ikke bedre? La oss tenne et lys for glede i kveld!

2008-11-26T12:36:00.000-08:00

LiTt OpPdaterinGer FrA BeRgEn

Klima & sånn...: Her har det vært snø siden før helga, noe som har gjort at føttene har blitt flittigere brukt enn sykkelen denne uka. Men herlig å gå ute i den friske novemberlufta.
Nå har regnet kommer igjen, noe som ikke var uvanta. Det betyr smelting av snø, og slaps..... Det meste smelter vekk, så vegene blir "bare" igjen, og sykkelen er igjen i bruk. Kjenner på bremseklossene at det er straks tid for skifting av de igjen... andre gang siden jeg kom hit i høst:)

Last weekend: I helga var jeg en tur i Stavanger, på "retreat helg" hos Geir og Cathrine:) Det var kjekt det:) Hos Geir var det pizza, avslapping, bønnings, gode samtaler, kake, kaffi og flotte mennesker! Det var godt å komme vekk litt fra hverdagen her:) Hos Cathrine ble det også fine samtaler om viktige spørsmål, vi var på kalkunmiddag hos familien, var på kveldsmøte på Jørpeland:) og hadde en lang og innholdsrik biltur på vegen tilbake til Sola....!! Fin helg:)

Her og nå: idag har vi lært at det er viktig for demente pasienter at de skal leve i en "her- og nå situasjon." Her og nå har jeg det fint! Er litt trøtt, og litt redd for å bli smittet av min syke "romkamerat". Men det vil jeg ikke!!

Igår: Vi var en gjeng i klassen min som arrangerte en gudstjeneste for resten av kullet. Vi laga et lite kor som sang et par sanger, hadde lystenning, bibeltekst og en liten "bønnevandringsdel". Fint å kunne gjøre noe slikt sammen med de man går i kull med! Igår var jeg også på en fleeeere timers lang korøvelse med Laudate. Kjekt, men litt slitsom!

Imårrå: Skole igjen, til halv 3. Så skal vi øve på prosedyrer til eksamen etterpå. Jeg må også til byen å handle meg noe klær. Så må jeg lese...huff!

Fredag: Studiedag...., bake boller til kveldens konsert:) Øve med koret noen timer?, på kvelden skal vi ha julekonsert i Salem. Looking forward to it!!!

Lørdag: Da er det på med finstasen, og skru på sjarmen:)Det er nemlig juleball med KRIK:) Det skal bli artig!

Ja, det var litt oppdateringer! Bergen er bra. Men gleder meg til jul......!

2008-11-11T14:23:00.000-08:00

Underfundig historie til ettertanke:

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige, når 24 timer pr. dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen…

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med runde fiskesøkker. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det. Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg mellom fiskesøkkene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle sand opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommene i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja. Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte innholdet ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo. ”Nåvel”, sa professoren, da latteren var stilnet av. ”Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv: Fiskesøkkene er de viktigste ting i livet – deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner – de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe – sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene”.

Professoren fortsatte: ”Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det verken plass til småsteinene eller fiskesøkkene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksomme på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsa! Inviter deres partner på middag. Ta dere en fisketur. Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av fiskesøkkene først – de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere – resten er bare sand – og husk! Livet er kort!” En av studentene rakte hånda i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte. ”Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn”.

2008-11-04T14:05:00.000-08:00

Min antidepressiva

Jeg har nå funnet ut hva som er min medisin, min antidepressiva om jeg kan si det slik. Nemlig sang, og da spesielt sammen med andre. Det gir meg energi, glede, og lar meg slippe bekymringer for en stund.

SANG
antidepressivmiddel

Indikasjoner: akutt behandling av depressive og bekymringsfulle tanker

Dosering: Anbefalt dosering ved bekymring og nedstemthet: uendelig med sanger

Bør tas ved første tegn på depresjon, men er også effektiv senere i forløpet. Hvis de bekymringsfulle tankene fortsatt er tilstede etter 2 timer, eller hvis den kommer tilbake innen 24 timer, kan det synges noen nye sanger.

Forsiktighetsregler: kan føre til økt puls, økt blodtrykk og økt energinivå

Bivirkninger: kan være vanedannende. Kan gi glede og lykkefølelse. Bivirkningene kommer vanligvis innen 1 time etter tatt dose.

Overdosering: symptomer: tørr munn, økt svetteutskillelse, ødelagt stemme

LIVSELVEN

2008-10-13T12:53:00.000-07:00

Ligger i strømmen. Flyter. Kan ikke annet enn å flyte med. Elven er blitt en del av meg. Eller jeg er blitt en del av den. Det er som om den har blitt mitt element. Tenker ikke over det, men tar det som en selvfølge at den har makt over meg. Elven. Noen ganger går strømmen fortere og bunnen kan være vond mot kroppen. Andre ganger går strømmen seint og mer behagelig. Uansett blir jeg dratt med.

Prøver å svømme inn til kanten. Vekk fra den massive strømmen. Men det er vanskelig. Det betyr stor motstand. Strømmen vil ha meg videre. Til slutt makter jeg det. Komme meg litt vekk fra den sterkeste dragningen. Nærmere elvebredden.Ta en stans. Tenke over. Stoppe opp. Bare se på. Betrakte. Tenke over det jeg er en del av. Se tilbake på den vegen elven har tatt hittil. Se meg tilbake, og ikke bare føres videre. Se på elven som fører nedover mot et ukjent mål, mot neste sving i en ny retning og med en stor fart.

Ta et tilbakeblikk. Vurdere. Reflektere. Kritisere.

Er du fanget av elven?

2008-10-07T13:26:00.000-07:00

INGEN VEI TIL GLEDE!

Igår kjøpte jeg ei bok som hette "Ta tid til å leve", men masse flotte ord og bilder. Jeg er veldig glad i slike dikt, og vil bare dele en av sidene med dere:

"Ikke bedøm livet ditt etter hva du kan oppnå, etter trivielle eller monumentale
hendelser langs vegen. Våkn heller opp og sett pris på alt du møter underveis. Nyt
blomstene som bare er der for å glede deg. Gled deg over soloppgangen, de små
barna, latteren, regnet og småfuglene. Drikk av alt du ser... for det finnes ingen vei til
glede; gleden er veien!

2008-10-06T07:19:00.000-07:00

Søndag søndag!

Ja, igår var en sånn søndag søndag.
Det å kunne sove lenge.. våkne opp uten å måtte gjøre noe. Se ut vinduet, og se snødekte fjell. Spise frukost med dagens Vårt land. Ta formiddagen med ro. Gå på tur til Løvstakken i regnvær, sludd, gjørme, og snø....etterfulgt av en go og varm dusj. Spise en smakfull laksemiddag sammen med Maria. Avslapping på sofaen i en varm og god stue mens regner plasket ute. Bare slappe av. Være. Slippe å gjøre. Ha en god tretthetsfølelse. Bake boller. Spise bolldeig! Tenne stearinlys. Besøk. Spille Gruble og Alias....!

En herlig dag!!

Eksamen imorgen

2008-10-02T13:33:00.000-07:00

Nå er dagen foran meg... dagen som jeg har "venta på" såå lenge nå; nemlig eksamensdagen. Første eksamen på sykepleien. Tror det skal gå bra. Er iallefall veldig klar for å få det overstått. Gleder meg til helg, til avslapping, til å nyte livet mer, og gjøre ting som jeg ikke har gjort i det siste pga mye eksamensjobbing...Hehe. Ja, jeg er nok av den typen som kan overarbeide litt ja:) Skal bli en fantastisk følelse å gå ut av skolebygget imorgen....(sannsynligvis)
Men nå er det bare å fokusere på eksamen, og sette resten av kreftene inn på den imorgen...!

2008-09-25T13:54:00.000-07:00

OPpskrIften På En hYggeLig kveld!

Kjenner en strømmende glede inni meg. Jeg kjenner meg glad rett og slett. Føler meg nesten forelska, men det er jeg jo ikke. Herlig!

Har just spist varm nystekt brownies med kald vaniljeis og varme bjørnebær. Nam!

Nå etter å ha googla litt etter brownies, fant jeg faktisk ut at sjokolade inneholder det samme stoffet som kroppen lager hvis man blir forelska.. så kanskje det nettopp er der svaret ligger på hvorfor jeg føler meg så glad til sinns:) Konge!

Hadde en liten sykkeltur ute i den herlige friske høstlufta i sta, og traff da tilfeldigvis på Gunhild som da ble med hjem. Kos! 3 single jenter med stearinlys på bordet og brownies i magen. Da kunne vi vel nesten ikke unngått å komme inn på standardtemaet. Kjærlighet. Gutter. Ikke rart jeg fikk en glede inni meg. Ble nesten salig...!:)hehe

Så jenter, oppskriften på en hyggelig kveld er som dere alle vet, brownies, is, stearinlys og en typisk jenteprat rundt stuebordet.. Herlig i en ellers hektisk hverdag!

Ellers har jeg nesten hatt litt sånn advent/førjulsstemning i det site. Det er vel høsten som gjør det. Høsten er herlig! Fine farger og klar frisk høstluft!

Har nerda meg inne før idag da...og studert glomerulus, proksimale tubuli, aldosteron, angiotensinogen, musculus sternocleido mastoideus osv. Jadda!:)

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Men... har troa på at det skal gå bra. Skal nå likevel bli befriende å bli ferdig!

Har forresten vært på korøvelse i "Laudate", kor i Salem. Likte det veldig godt. Koselige folk og det hele, så det var kjekt.

Igår kveld hadde æ og Maria oss en sykkeltur i kveldsmørket. Herlig! Stjerneklart og alt. Var nede på Bryggen og gikk og kikka på folkelivet og kjøpte oss is. Kooos!

Allerde helg igjen i morgen. Foreleseren min hadde faktisk rett mandag da han sa at det er snart helg. Utrolig. Føler faktisk aldri tiden har gått så fort før som den har gjort de siste ukene. Men helg er alltid godt. Konge!!:) Enda en ting å være glad over.....!

Det var litt av det som ligger i hjartet mitt nå....

Nå er det tid for å legge seg ja...! Skal bli herligt det og!

2008-09-24T07:40:00.000-07:00

Dagens sitat heter at:

"Latskap er bare et simpelt ord
for min utrolige evne
til å leve i øyeblikket"

Wow. det går jo litt inn på samme tema somjeg nevnte i forrige innlegg.
Men hva betyr sitatet?
Er det bare de late som kan klare å leve hvert øyeblikk, og glede seg over det?Hehe. Ikke vet jeg. Men en ting synes å være klart.Skal man ikke bare ligge på latsiden, men faktisk jobbe litt (f eks med skolen) er det ikke bare lett å leve i øyeblikket. Da er ikke hvert øyeblikk en glede.
Men kaskje de likevel bør leves som øyeblikk de og?

2008-09-23T14:13:00.000-07:00

Dette diktet ble skrevet av Nadine Stair, en 85 år gammel dame fra USA, da hun lå på dødsleie.

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen…
Jeg ville våge å gjøre flere feil.
Jeg ville slappe av.
Være mer smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser.
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere tinderog svømme over flere floder.
Jeg ville spise mer is og færre bønner.
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,
men færre innbilte.
Du skjønner;
jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt.
Time etter time, dag etter dag.
Jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle fått leve livet mitt om igjen
ville jeg hatt flere av dem.
Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet,
bare øyeblikk.
Det ene etter det andre,
i stedet for å leve så mange år
styrt av tanken på morgendagen.
Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted
uten et termometer, en varmeflaske,
en regnfrakk eller en fallskjerm.
Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reist med mindre håndbagasje.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg gå barbeint tidlig om våren,
og fortsette med det mye lenger utover høsten.
Jeg ville danse mer.
Jeg ville kjøre mer karusell.
Og jeg ville plukke flere tusenfryd.”

- Nadine Starr 85 år.

Dette diktet liker jeg utrolig godt! Det for iallefall meg til å tenke. Jeg håper jeg klarer å ta flere sjanser, få flere opplevelser, ja prøve nye ting. Jeg håper jeg kan bli flinkere til å leve i øyeblikket, uten å leve styrt av tanke på morgendagen!

2008-09-21T15:06:00.000-07:00

I'm not okay.
You're not okay.

But that's okay!
Jesus loves us anyway!

2008-09-17T13:35:00.000-07:00

"Alt har sin faste tid...."

Denne helga var det plutselig tid for x-stk helg.. Synes ikke det er lenge siden vi stod der på avslutnigsfesten med gus koret og sang under en blå himmel med en steikende sol som varmet, og sommeren som stod for døra...

Så var vi da tilbake igjen. Bilen rulla inn på tunet, og med første øyekast kunne det virke som om tiden hadde stått stille, og det ikke hadde skjedd noe siden vi dro. Men jeg forstod fort at slik var det nok ikke. Noe var annerledes. Med farga løv på trærne og en noe skarpere luft, ble jeg igjen minnet på hvor tiden flyr, og at det faktisk var endel måneder siden vi sist hadde vært der..

Det var en noe snodig følelse å komme tilbake igjen, da som x- stk er. Hadde ikke den samme gus følelsen. Det var ikke lenger vi som hørte til gus. Nytt kull hadde inntatt skolen. Det var noe merkelig. Jeg kjente det var både rart og godt at gus livet var ferdig for oss. Det var kjekt å møte igjen kjente og kjære, og både fint og vemodig å sitte der samla igjen i en ring og tenke på at den fantastiske gjengen som satt der ikke mer var samla på et sted, men spredd rundt for alle vinder, og at vi antakeligvis ikke kom til å møtes igjen alle sammen på en gang.

Selv om det er litt rart er det likevel helt greit at det er slik. Nå er det noe nytt som har begynt. Noe er forbi, men det er noe nytt som har startet. En ny epoke i livet.

Det er noe med det som står i Forkynneren, om at "Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen har sin tid: En tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp". Slik er altså livet. Noe begynner, varer en viss tid, og deretter avsluttes det. Og alt har sin tid. Og alt varer bare en viss tid.

Nå er det høst og trærne mister sine blad. Vi blir minna om hvordan livet og tiden er. Den er flyktig på et vis. Noe må dø, for at noe nytt skal vokse, noe nytt skal ta til.Vi går altså inn i noe nytt. Tiden ligger foran oss. Vi må bare sørge for at vi bruker den på rett måte mens vi har den, slik at det ikke ender med at den plutselig blir rykket bort.

Jeg vet selv at livets hverdager ikke bare er kjekke. Det er mye som må gjøres, pugges på, læres, leses osv. Hvordan skal man få tid til de virkelige tingene i livet? Tiden strekker ikke til.

Midt i all eksamenslesing og arbeid kan vi tenke på det som Forkynneren sier:

"Jeg så at det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid; det er den lodd han har fått. For hvem lar ham se det som siden skal komme?

Kanskje skulle vi prøve å glede oss mer, også midt I vårt arbeid??

Vi må glede oss over tiden vi har NÅ. For alt har sin faste tid.

2008-09-11T13:34:00.000-07:00

LIVET OG TIDEN I BERGEN!

Livet i lærerbakken går så det suser. Bokstavelig talt...Det er sjelden man får tid til å slappe helt av. Det er alltid noe som skjer. Resultatet blir:

-lite ordentlig middagslaging
-stress
og
-liten tid
Og selfølgelig er jeg ALLTID ute i siste liten. Er det noe jeg aldri klarer å lære, så er det å ta meg god tid. Problemet er jo at det alltid er noe jeg kan gjøre. Det hender jeg har så liten tid at jeg må gjøre masse på en gang, og da i siste liten. En dag tok jeg meg selv i å sitte på do med hjelm på, rett og slett fordi jeg ikke hadde tid til å ta den av. Jeg tenker ofte på at jammen skulle dagene hatt flere timer. Men så er det da engang slik at dagen har bare 12 timer. Så får jeg vel prøve å innrette meg etter det.

Bortsett fra at tiden er en knapphet, har jeg det bra her i Bergen! Får vel ikke tid til å tenke så mye på at ikke alt er bra:)
Livet på Haraldsplass er heller ikke til å klage over. Bra kull, koselige folk, passelig stor skole, gode forelesninger... (idag lo jeg så jeg grein i en forelesning. Helt sant!!). Mye interressant lesing, men er så mange tema å lære på en gang. Men men. Det går vel det og!:)
Livet ellers har bestått i: krik treninger, besøk av gus folk, norkirken, bli kjent tur med krik:) , sykling, skifting av bremseklosser!, mer sykling og skifting av sykkelhjul....:)
Ellers har jeg og ei i klassen min vært i den nye svømmehallen idag. Herlig.
Nå mæ æ lægg mæ!

2008-08-21T12:56:00.000-07:00

Ny by, nye folk, mye aktivitet.. liten tid...!

Nå er jeg altså vel på plass i min nye by, Bergen. Valget dette året fallt til slutt på sykepleien. Usikker som jeg alltid er når det gjelder valg, kom jeg til slutt frem til at jo, jeg ville begynne på sykepleien. Jeg kom inn på førstevalget mitt, på Haraldsplass diakonale høyskole. Så jeg håper at det blir det rette for meg. Har nå snart vært her i Bergen en uke. Den har gått veldig fort!Men har likevel rukket masse. Og mitt første intrykk av byen er bra!!
Dette har jeg gjort denne uken:

- ikea tur med diverse innkjøp
- innreding av leilighet og nytt rom:)
- farvel med mamsen og papsen
- tur til Løvstakken
- Norkirken
- Første skoledag med masse nye fjes og masse info
- Krik!
- rebusløp på skolen (der mi gruppe vant:) )
- jubileumsgudstjeneste på Haraldsplass (mitt kull er nemlig historiske. 90. års jubilanter)
- enda en Krik trening
-masse sykling frem og tilbake
- fadderopplegg i byen
- besøk av gus folk
- spising av is på Bryggen i Bergen!

Det må nevnes at været har vært kjempe bra! Kunne ikke vært bedre nesten. Så ingenting er bedre enn det. Det er hele tiden noe som skjer. Er stadig på farten, og merker at tiden ikke alltid strekker til. Dagene kunne gjerne vært litt lengre! Jeg er nesten alltid ute i siste liten. Klarer aldri å lære.. hehe. Det er faktisk ganske masse folk her i Bergen. Sykkel er et veldig greit fremkomstmiddel, men det er jammen ikke bare bare det heller når det er folk over alt hvor man sykler i byen...!Har følt jeg nesten har holdt på å sykle i folk, så det er ikke bare bare når man kommer fra ei lita bygd der man kan sykle over alt uten folk omtrent.

Denne første uken har altså blitt mest info og slikt. Til uka begynner vi ordentlig på pensum og undervisning. Er spent på åssen det blir å begynne å studere og lese. Håper det skal gå bra. Er en klasse på rundt 70, tror jeg, og 6 gutter. Ikke så mye, men. Vi skal jo jobbe mye i grupper på 12, eller 3. Så det blir jo bedre! Har intrykk av at det er mange greie folk, selv om jeg ikke har blitt så veldig godt kjent med noen enda.

Det er mye som skjer på fritiden og nesten hver dag er det noe å være med på. Så skal nok ikke kjede meg i allefall!
Har det bra, men nå må jeg få meg litt søvn !
Natta

2008-08-14T12:04:00.000-07:00

En ukes ferie der nord er tilbakelagt....!

Etter en togreise på 24 timer, med kryssord, musikk, fin natur, berusa aggresive nordlendinger, henging i togkafeen, tett nese, snufsing, trøtthet, og lite søvn kom vi idag tilbake til kristiansand etter ei fin uke ferie der nord...

Nå kommer en lang og detaljert reiseskildring. Hold deg fast, og heng med....!! Prøv å lev deg inn i situasjonene...!

Det hele starta rett etter min siste arbeidsdag på dementen. Digg. I hu og hast fikk jeg slengt med meg den steintunge sekken som jeg på nød og neppe klarte å bære, og vi kjørte avgårde nedover mot kristiansand. Etter en vaffel på jernbanestasjonen var vi klare til å ta fatt på den lange togreisa med alt den hadde å by på av nye bekjentskap og latter med mer...
Strekningen Kristiansand - Oslo ble fort unnagjort. Så var det nattoget til Trondheim som stod for døren. Trøtte og fnisete kom vi stormende inn i ei av vognene. Stillheten som hadde senket seg i vognen ble fort brutt. Vi hadde vært så dumme å ikke fått bestilt billett ved siden av hverandre på forhånd. Det satt tre forholdsvis kjekke unge gutter i nærheten av min plass. Så for min del kunne jeg godt bare sitte der "alene"... :)Etter litt styr med å få plassert de heavie sekkene som gjorde det nærmest umulig å passere i midtgangen, ble det mye frem og tilbake med hvordan vi skulle gjøre dette. Med latteranfall fra min side, og kanskje en noe mer oppgitt Gurid på den andre siden, tok det ikke lang tid å sette hele vognen i bevegelse. Vi vakte stor oppmerksomhet, men kanskje også litt underholding for de øvrige togpassasjerene. Men noe flau må jeg innrømme at jeg ble. Jeg lo så jeg grein. For min del var det like greit å sitte trygt plassert blant tre unge gutter:) Og det endte slik den natten. Søvn ble det ikke akkurat så mye av. Men natten gikk. Vi kom til Trondheim, og ikke lenge etter gikk ferda videre med toget til landet der nord... nemlig Bodø!

10 timers togtur ble fort unnagjort det også. Heller ikke da hadde vi sitteplass ved siden av hveranre. Men denne gang var det heldigvis samme vogn. Vi fikk bytta plass med en fransk gutt, og dermed hadde vi fått oss en ny venn! Praten kom i gang. Det endte med henging i togkafeen, latter, spilling av president og vi lærte ham å spille yatzy!:) konge.

Plutselig var vi fremme i Bodø. Første spørsmål var - hvor skulle vi gå for å få tak i bilen vår? Vi hadde nemlig bestilt leiebil:) Etter mye slit og svette for å få med oss all bagasjen, stod vi tilslutt utforbi national car der bilen vår stod klar. Franskgutten, som vi fikk høre hette xavier, uttalt Sevje var fremdeles med oss, og spanderte brød og nugatti på oss nede ved sjøen. Kos! Så hentet vi bilen, en Volgswagen polo 2008 modell. Vi satte av Sevje på en campingplass, før turen vår gikk videre til Fauske. Der ble vi tatt godt i mot av et ektepar; venner av mamma og pappa. Etter en laang reise, var det herlig å komme dit og få både mat og gode senger for natta!

Dagen derpå ble det shopping i Fauskes gater. Det var jo salg:) Så måtte vi videre nordover. Vi hadde noen stopp, blant annet ved Tranøy fyr på Hamarøy; et kjempe fint sted...!

Mye fin natur og flotte farger.....

Så skulle vi finne oss et overnattingssted for natten. Etter å ha tatt en liten avstikker, kom vi tilslutt frem til et flott sted, ei lita perle der det lå noen hytter. Med mer eller mindre frimodighet skyndte vi oss bort til ei dame vi traff og spurte om ho visste om noen av hyttene var ledige. Men nei. Hyttene var visst private.OOPs. Litt flaue sprang vi tilbake til bilen og fortsatte i jakten på et sted å bo. Vi endte opp i ei stusselig lita (leke?)hytte til prisen av 380 kr. Jadda. Vi fikk i oss noe mat, før vi kom oss til sengs og fikk oss noen timer søvn.

Dagen etter startet tidlig med ferje til Lødingen.

Etter noen få timers kjøring, endte vi opp i Melbu, der vi var invitert på frukost til Amalie! Takk for en god frukost og et koselig besøk, Amalie!:)

Turen fortsatte mot Sortland, der vi traff Jon Petter. Uvitne om hva vi skulle finne på, kom Jon Petter tilslutt med forslaget om å dra til Andøya. Det han fortalte oss om plassen, var at der kunne biler bli slengt flere meter avgårde pga det harde været, og der kunne bølgene skylle inn over vegen. Det var det beste han kom på å si om stedet. Til tross for dette, valgte vi likevel å bli med på planen. Men først ble vi med hjem til Forfjord, Jon Petters hjermbygd. Et lite øde, men likevel flott sted omringet av høye fjell, som kunne minne litt om Ecuador. Etter å ha hørt JP's sprø historier om de mange farlige påfunn fra barndommen, var vi så heldige å få et godt måltid grillmat der på den solfyllte og splitternye verandaen i hagen. Så bar det altså på sightsing på Andøya, med Jon Petter som guide. Vi fikk høre spenndende ting og historier om Andøya, og fikk se mye fin natur. Takk for en artig kjøretur!

Her på ei av de flotte strendene på Andøya!

Etter ei natt i Forfjord, var Lofoten neste mål. Etter å ha kjørt endel frem og tilbake, ringt på et hus og spurt om vegen og endel timers kjøring, kom vi tilslutt til Lofoten. Vi var innom flere steder den dagen. Første stopp var Svolvær der vi tok oss noe mat; polarbrød med pålegg, eller poliobrød som Gurid av en eller annen grunn var sikker på at det hette! Litt shopping ble det og, før turen gikk videre til Henningsvær.

Vi var og innom Vikingmuseet i Borg...

og denne fine sandstranda...!

Natten endte opp på Hotell i Leknes, der vi dagen etterpå våkna til god frukost. Herlig. Vi kjørte så videre sørover på Lofoten. Vi tok en liten avstikker, og kom ut til Nusfjord; et småkoselig lite sted, som er kjent for fisk.. tørrfisk!

Vi var innom et landhandleri, som så ut som i gamledager

Her ligger tørrfisken i haugevis... ikke akkurat noe god lukt!

Vi drog så til Moskenes, der vi igjen traff vår nye franske venn, og hans kamerater. Vi kokte fiskesuppe fra Lofoten på stormkjøkken på noen flotte fjell ved sjøen. Kjekt! Så tok vi farvel, før jeg og Gurid tok ferja tilbake til Bodø. Drit trøtt! Sliten..... slapp! Forkjøla! Vi fikk pakka ut av bilen vår og levert den uten problemer! Siste natt var vi igjen i Fauske.

Hjemreisa stod for tur. Etter noen fine dager i nord vendte vi nesa sørover. Det var en lang reise nedover. På strekningen Bodø - Trondheim kom vi i kontakt me en pensjonert kaptein med bart som snakka nordlandsk:) Så turen gikk jo ikke så aller verst. Trondheim - Oslo var verre. Lite søvn og forkjølelse og "dett nese" for oss begge førte nok til et x - antall nye smittede i vogna vår...stakar! Morgenen var vi i Oslo, og hadde enda noen timers togtur foran oss. Men utrolig nok kom vi oss gjennom den og:) 11.38 igår, endte vi igjen opp i Kristiansand.

TAKK FOR EN FIN TUR GURID!

2008-08-05T12:36:00.000-07:00

Tanker... en sommerkveld!
Sitter og ser på bilder fra mitt opphold i Ecuador. Savner det å være der med teamet mitt. Det er nå fortid. Jeg vil liksom ikke at det skal være det. Tenker på alle hverdagene… det å leve der. Bussturene, taxiturene, jungelturen, landsbygda Canar, folkene, klinikken, alle gode minnene, opplevelsene, turene, utfordringene, ja, alt vi fikk oppleve sammen. Nå er det altså bare minner. Det som før var vår hverdag er nå over, og kommer aldri mer tilbake. Virker som en drøm. Er kjempe rart. Sitter med en klump i halsen. Og tårefylte øyne.

Jeg er trist for alt som ikke kan oppleves om igjen. Livet er rart på mange vis. Men det er også dyrebart. Øyeblikket er så verdifullt! Det er det vi lever for. Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Hvis vi hele tiden tenker fremover, kan vi aldri ordentlig leve, for da jager vi hele tiden etter det som kommer- og straks det vi har tenkt frem på har kommet, begynner vi å tenke på noe nytt som skal skje.. Vi får aldri ordentlig levd i nuet. Vi tenker ofte bare fremover, men glemmer at det er nå vi lever. Har og tenkt litt på dette med alt vi gjør og fyller tiden vår med. Hva er egentlig vitsen med alt vi driver med? Kanskje en noe pessimistisk tanke. Men alt jeg har gjort til nå - alle timene, minuttene og sekundene jeg har levd er jo bare fortid. Slik blir hver stund vi har. Merkelige greier…. Tingen er altså å leve, og å være tilstede i øyeblikket. Nyte dagen i dag. Og gjøre det som gir oss glede.

Tiden i Ecuador er levd. Fortid og forbi. Samtidig er jeg kjempe glad for det jeg har fått oppleve. Jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er herlig å kunne tenke tilbake og nærmest ”drømme seg tilbake” til visse episoder man har lagt bak seg. Det er godt vi har fått evnen til å huske på gode opplevelser. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra de siste årene. Det kan noen ganger virke meningsløst med alt vi gjør. Likevel kan man huske på at det gode opplevelsene våre kan vi ta med oss som noe positivt resten av livet! Det er vi selv som kan styre hva vi vil bruke tiden vår til. Vi selv kan avgjøre om dagen i dag er noe vi i morgen drømmer oss tilbake til og ser på som en spesiell dag. Livet må leves idag!

Så tilslutt et sitat som jeg har hørt og synes sier svært mye om oss mennesker og om livet:

-Alle dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var selve livet!

2008-07-17T03:40:00.000-07:00

Sommergleder

- Plukke store blåbær i sommerregn

- Den herlige smaken av blåbær med vaniljesaus

- rundstykke med kaviar, egg og gressløk på verandaen en solrik morgen (etter å ha trimma og dusja)

- få en klem av niesa mi på 1 ½ år mens hun sier: ”mmmm”

- slikke bollen og slikkepotten etter å ha laga sjokoladekake

- synet av sjokoladekakedeigen som blir helt oppi kakeformen

- padle kajakk på stille sjø en solrik dag

- møte strålende ansikt fra de demente på gamlehjemmet

- en sol som varmer og gjør at jeg må smile

- herlig sjøvann en varm sommerdag

- is og jordbær

- se en romantisk komedie

- få koselige bursdagskort av venner eller familie

- dra på fisketur og kjenne det rykker i det en får fisk

Det er ofte de små tingene i livet som gir glede! Vi må ta oss tid til å nyte de små hverdagsgledene…..!

2008-07-12T07:43:00.000-07:00

HIDRA

Besøk hos den vakre Mary....

....på den vakre øya Hidra...!

Kajakkpadling - here we comes!

Jadda... det var morro du! Vi padla, så en sel, velta (med vilje)
og hadde det triveligt! Bra at du drog meg med, Mary!

Så var det tid for krabbemåltid.. mmmmm... herlig!

....plukka rips til dessert - se så sød ei jente!

diggbart

Vi måtte også en tur innom den gammelkoselige butikken
som jeg forelsket meg i; "Fruenes hus".

Deretter hadde vi oss en artig gåtur...

her var vi i en mørk bunkers!!

Mary viser stolt frem sin vakre øy....!
og det hadde hun god grunn til..!

....Turen endte med plukk av blåbær, som vi putta i kremmerhus. Så kos, så kos!

2008-06-27T10:33:00.000-07:00

Valg og sånn der
Fytti... nå er det kun 3 dager igjen før jeg må ta valgets kvaler... finne ut av hva jeg vil til høsten. Fillen mæ ikke lett asså. Off. Jaja. Får bare ta et valg. Men for de som kjenner meg, så vet dere rimelig godt at det å ta et valg er ikke noen enkel sak. Men men. Håper Gud gir meg en trygghet på hva jeg skal.....!!

2008-06-27T01:39:00.000-07:00

Nå æ æg 30 studiepoeng rikare! halleluja! Nå er det over. I tillegg til gus har jeg fått et halvt års utdannnig også på papiret. Jeg har lært mer om oppgaveskriving, oppgavesett og skjønt at det å ha hjemmeeksamen handler mer om å arbeide prosessorientert enn målorientert...! Jeg står nå mer rustet til neste års arbeid og eksamensoppgaver. Verdt det? Øuu jess!

2008-06-24T01:09:00.000-07:00

Er nok litt i det filosofiske hjørnet for tiden. Tenker på døden, tiden og ikke minst på det livet jeg har fått. Jeg begynte en dag å tenke på hvor tilfeldig det egentlig er at akkurat jeg ble født, og ikke en annen. Hvor små marginer som avgjorde om jeg skulle bli født eller ikke. Rart å tenke på at jeg like godt ikke kunne blitt født. Da hadde ikke jeg vært i denne verden. Da hadde jeg aldri eksistert. Hadde jeg ikke blitt til akkurat i det øyeblikket jeg faktisk ble til, hadde jeg aldri noensinne i fremtiden heller kunnet blitt til. Det er helt ufattelig. Det er nesten skummelt når en begynner å tenke slik. Det virker jo helt utenkelig at jeg kunne regne med å aldri leve. Tenk hvor heldig jeg er som fikk livet!

Salme 139, sier:

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. 14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. 16 Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. 17 Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!

Det er kanskje ikke bare en tilfeldighet at akkurat jeg ble til. Tror at det var en som ønsket at jeg skulle få livet. At jeg skulle få mine dager her på jorden.
En som hadde en plan med mitt liv.

Det er mange som aldri blir til, aldri får kjenne på livets gode dager. Men kan vi egentlig si at: ”de blir aldri til”? For da snakker vi jo om ”de” som om det er noe. Men ”de” er jo ikke mennesker før ”de” blir til.

Likevel finnes det mange som har blitt til, men selv da ikke får leve. Hvert år mister 14 000 mennesker det livet de har fått. De blir fratatt muligheten til å leve sine påbegynte liv. De var også vinnere av livet. Gud vevde de sammen i mors liv, og deres dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.

Livet er usikkert. Selv de som har fått vinnerloddet kan regne med å bli fratatt gevinsten. Jeg er takknemlig for at jeg fikk beholde gevinsten; at jeg fikk beholde livet!

2008-06-21T13:25:00.000-07:00

Ompa - ompa marsj! Legg merke til Fossli=)

"Heaven is a wonderful place".... direkte fra Hurdals skogen!

Kulturelle forestillinger og sosiale institusjoner på hjernen...

2008-06-09T14:30:00.000-07:00

Jeg er så drittlei av ordene kulturell forestilling og sosial institusjon, at jeg orker nesten ikke å skrive de mer. Når kulturelle forestillinger og sosiale institusjoner går en på hjernen også i drømmene, da sier vel det sitt? Med 5 dager med oppgaveskriving, irritasjon, frustrasjon og mye jobb bak meg, skal jeg ta fri. 10 hele dager. Den kulturelle forestillingen som begrunner denne atferden er at den sosiale institusjonen eksamen er over...! Takk og pris. (Hagen, 2008:1)

GUS ER HISTORIE

2008-06-04T12:44:00.000-07:00

Gus er nå historie. Jeg er ikke lenger en gus'er, men en x-stk er. Slik ble det da jeg forlot gus lørdag 31 mai. Skoleåret på gus, som for mindre enn et år siden bare var noe som lå der fremme, er ikke lenger fremtid. Heller ikke nåtid. Gus er nå fortid. Oppholdet mitt i Ecuador virker fjernt og merkelig. De siste månedene og ukene på gus forsvant som en røyk. Jeg føler meg nesten dratt ut av gus - tilværelsen og plassert her jeg er nå. Men jeg må nok innse at tiden er levd. Nå er det kun minner igjen. Opplevelsene, erfaringene, kunnskapen og gledene jeg fikk dette året tar jeg med meg videre. Hva jeg har lært er ikke godt å si med et ord. Men jeg har erfart at tiden vi har hatt kommer aldri tilbake. Jeg vil aldri komme til å oppleve det samme en gang til. Jeg har lært at livet må leves her og nå. Det nytter ikke å skru tiden tilbake. Selv om tankene flyr tilbake og jeg kan drømme meg bakover i tid, til betydningsfulle samtaler med mennesker i Ecuador eller til gode samtaler på gus, er det bare med tankene. Tiden er gått fra meg.

Vi må ta vare på de små øyeblikkene. Smilene, solskinnsdagene.....og ikke minst hverdagene. Vi har ikke makt over tiden, men vi har selv makt til å bestemme innholdet i den.

Et lite tilbakeblikk på året som har vært.....
Det hele begynte med Geir sine grilleferdigheter
på Åsanden camping

Og en fin kveld sammen...!

Dagene gikk, og turer til Brenntoppen ble
fort tingen..!

Fellesskapskvelder ble ukas høydepunkt..

Lek var topp

Tiden fortsatte å gå, og med den kom:

utfordringer.....

men også nytelser,

og tid til ettertanke..

Kjærligheten blomstret...

...det gjorde også høstfargene!

Det nærmet seg utreise...!

med utsendelsesfest...

og farvel til vår kjære mæærda

....men snart også farvel med hverandre...!

Den 4,5 mnds utenlandsturen var et faktum

Vi møtte nye kulturer...

nye tenkemåter...

nytt språk...

nye smaker... (her marsvin)

nye mennesker..

ny natur....

Vi fikk nye vaner...

nye venner....

enda flere venner...

og noen ikke fullt så gode venner!!

Vi fikk nye opplevelser...

nye erfaringer...

ja, mange gode studer!!

Men tiden i utlandet gikk mot slutten...

bagasjen måtte pakkes

hjemreisen måtte tas

og reisen måtte ende på Gardermoen...!

Men noe ventet.... GUS!

- gode husmøter...

-turne!

-lovsangskvelder...

-fantastisk hus 4 humor!

-bålkos

-liv og røre!

-late dager i solen!

-maleprosjekt:)

-gitarspill!....

-17 mai feiring...

-Grand prix stemning!

-fellesskapskvelder...

-kakefest

-Grillings....

-atter en gang vår kjære grillmesteren Geir

-internavslutning

-sprøe påfunn

-is/jordbær/frukt/sjokolade fest!

FOR ET GODT LIV!

Men dagen måtte jo komme. Og det gjorde den!
Gus året ble avsluttet med en fin fest der vi alle deltok
og gjorde den til det den ble!

For en bra gjeng!!

Takk for et fint

år sammen!

Ja, jeg er i Norge...!

2008-03-27T07:45:00.000-07:00

Har ikke skrevet noe om at jeg er i Norge enda....Så hvis du skulle være i tvil, så er jeg altså det. Vi ankom Oslo, gardermoen den 7 mars... Alt gikk fint med reisen, og vi kom trygt og godt hjem til vårt fedreland. På flyplassen ble jeg godt mottat med norskt flagg, stor melkesjokolade, mi kjære svigerinne og mitt lille tantebarn som ønskte meg velkommen hjem... herligt!:)

Forbi...

2008-03-01T14:50:00.001-08:00

Jobben paa klinikken er over. Dagene paa gamlehjemmet likesaa... Det aa forlate noe som man har faat et forhold til er trist. Det aa skulle dra fra noen man har betydd noe for er ikke lett. Det aa vite at vi har gjort hverdagen bedre for noen bare ved aa vaere der med dem er bra. Men det aa reise fra dem, det aa forlate dem er verre. Aa sitte aa hoere paa folk som forteller om hvor vondt de har det, og likevel ikke kan gjoere noe med smertene deres er vanskelig...Det aa se et fjes fyllt av glede pga en enkel lek er flott! Det aa se lysende oeyne i det man viser litt oppmerksomhet til vedkommende, forteller meg at det er ikke mye som skal til for aa glede et annet menneske. Det aa kjenne paa isklade hender pga lite varme er ikke noe greit. Det aa se et smilende ansikt i det vi leker med de, for saa aa se samme ansiktet fyllt av taarer bare en time etterpaa fordi jeg forlater dem for siste gang er sterkt! Det at jeg i mine siste minutter jeg er med dem blir bedt om aa repetere en sang som vi alle sang for dem om at"Jeg har funnet nytt liv i Jesu kors fordi Kristus betalte skylda mi" forteller meg at en saa liten ting som en sang kan ha mye aa si.
Jeg har forstaat at ved aa glede andre blir man selv glad. Den stoerste gleden man kan ha, det er aa gjore andre glad.....!

Ikke lenger turister....!

2008-02-25T13:49:00.000-08:00

Utrolig at det bare er 10 dager igjen her paa ecuadoriansk jord...! nedtellingen er i gang. Det har den for saa vidt vaert lenge. Jeg kjenner det blir godt aa komme hjem naa. Men selfoelgelig blir det rart ogsaa.. aa sette seg inn paa flyet og forlate et land, et folk og en kultur som har vaert en del av min hverdag i hele 4 mnd.

Vi er liksom ikke turister her lenger. Vi er noe mer enn det. Vi blir ikke lenger overraska over selgere paa bussene som frimodig stiller seg frem for aa selge oss karameller eller vann eller brus eller chips eller banankake eller is eller kylling eller poteter elller ris eller ananas eller maiskolbe eller vannmelon eller kjeks eller hva det naa enn maate vaere. Vi sitter ikke med nesa klistra til vinduet paa vaare bussturer for aa faa med oss landskapet. Vi er ikke lenger like forsiktig naar vi krysser en trafikkert veg. Vi legger knapt merke til doede hunder i vegbanen. Det aa kaste dopapiret i soeppelboette er ikke noe man tenker over. Det aa staa lang tid i midtgangen paa en buss er ikke lenger noe problem. Hele griser som henger stekte for aa selges er ikke noe ekkelt. Bilalarmer som gaar hele tiden og varer i evigheter er noe vi knapt enser. Det aa komme paa tida er ikke lenger viktig. Det aa snike i koer er kultur. Det at det ikke er dopapir eller saape paa do er ikke noe hinder. Det at gradestokken inne i vaar leilighet viser 12 grader er ikke noe unormalt. Marsvin er ikke lenger noe som er rart aa spise. Det at man hilser fremmedfolk med klemmer i det man moetes og i det man skilles, selv om moete bare varer i 10 sekund er helt normalt. Det at folk maa hoppe av bussen i fart fordi bussen ikke vil ta seg tid til aa stoppe er jo nesten forstaaelig. Det at man maa drikke opp brusflaska foer man gaar fra kiosken fordi det er en glassflaske er naa akseptabelt (det har det ikke alltid vaert. ble en gang tilbudt aa faa den toemt ned i en pose fordi jeg ikke ville drikke den der) Det aa se gutter med solbriller paa inne paa f eks en cafe er ikke lenger uforstaaelig. Det at bilene her ikke har belte tenker vi aldri paa....

Jeg vil paa mange maater si at jeg har blitt litt ecuadoriansk. Om ikke anna, saa i allefall i tenkemaaten. Det skal likevel sies at det fremdeles er ting som bare ikke kan forstaas: Folk som kan sitte aa stirre paa oss i flere minutter som om de aldri hadde sett folk foer. At folk paa busser aldri aapner vinduet selv om det er kok varmt. At bussene stappes saa til randen av folk at man ikke en gang kan faa lukka doera. Og at folk kommenterer det om man tilfeldigvis skulle komme til aa miste et haarstraa paa bussgulvet eller i gata.

Jaja... En nordmann er og blir en nordmann. Og en ecuadorianer er og blir en ecuadorianer. Men at man blir paavirka av kulturen det er helt sikkert...!

2008-02-16T17:49:00.000-08:00

Det er ganske uforstaaelig at vi har vaert her i Ecuador i 4 mnd, og at vi derfor bare har under 3 uker igjen. Vi gjoer mye og reiser mye, saa dagene og ukene gaar unna i en fei...

Det er februar. Karnevalsmaaneden. Dette med karneval er en viktig aarlig tradisjon her i landet. I tillegg til aa feste masse, betyr karneval leking. Lek med vann, mel, spray, og enkelte steder egg og det som verre er. Vaar karnevalopplevelse starta en helt alminnelig dag paa klinikken. Da var det en av de som jobba der som var gira paa aa "leke karneval". Det endte da opp med stor krig, alle mot alle, der t.o.m "uskyldige" paa klinikken fikk seg en noe uventet opplevelse rett fremfor pasienter og det hele.

Fest
Ellers har vi vaert med paa en fest her i bygda, der marsvinspising i enorme posjoner var endel av programmet. Vi fikk foerst en mektig suppe som egentlig var nok i seg selv. Da vi endelig, etter mer eller mindre problemer hadde faat ned suppa, kom da hovedretten; en diger porsjon med ris, masse poteter og marvin. Noe overrasket over matmengden ble vi alle. Vel er vi glade i mat. men saa glade.... aa nei....! Og naar jeg da hadde Maria ved min side som satt der med et oppgitt blikk og saa ned paa den nye matretten fremfor seg, med standardkommentaren "hendelse" paa sunnmoersdialekt, var det bare ikke mulig aa la vaere aa bryte ut i latter. Iallefall ikke for meg. Det ble bare saa komisk at vi fikk saa mye mat hver. Det er snakk om at hoeyden paa maten var like stor som bredden av tallerkenen... Jeg lo og jeg lo, og visste samtidig at alle andre som var paa festen la merke til dette her. Hvordan skulle dette gaa? Hva ville de tro? Hva skulle vi gjoere? Jeg hadde serioest lyst til aa synke ned i jorda. Var saa pinlig at jeg ikke klarte aa stoppe aa le. Men. Etter ei stund.....Heldigvis... redningen kom. Alle fikk utdelt poser. Disse skulle vi legge restene i..noe som er vanlig her. Da skjoente jeg litt mer av hvorfor alle hadde faat saa mye mat. Og da kunne vi i allefall si at vi skulle spise det dagen etterpaa, om ikke annet...! Festen ble avsluttet med dans, der den ene etter den andre kom seg utpaa dansegulvet og svinga seg i takt med den nasjonale musikken.. t.o.m vi urytmiske nordmenn fikk proeve oss paa gulvet sammen med de andre lokale indianerdamer og herrer....! Artig opplevelse.

FERIE!
Saa fortsatte karnevalsfeiringa... Vi drog nemlig paa ferie en ukes tid - ja, vi er jammen heldige. Vi kom foerst til byen Riobamba, der vi fort fant ut at det aa gaa i gata uten "vaapen" (sprayboks eller vann) var lite klokt. Vi ble bombadert av det ene og det andre, saa bestemte oss derfor for aa bli med paa kampen. Med hver vaar sprayboks og hevn i blikket sprang vi rundt i byen pa jakt etter oenskelige offer. Vi fikk faktisk dynka endel, men endte opp mer eller midre vaate, skitne og fargerike vi og. I allefall enkelte!

Saa drog vi til Ambato, som har saa bra rykte paa seg for aa ha en kjempe flott karnevalsparade med blomster som hovedtema. Bare saa synd og saa typisk at vi nesten ikke fikk sett noe. Var saa "bastante" med folk. Men men. Sann er livet:)

Chimborazo
Fordi Riobamba ikke laa saa altfor langt fra Ecuadors hoeyeste fjell, bestemte jeg og Maria oss i siste liten for aa henge oss paa en tur til Chimborazo, som med sine 6300 moh, altsaa er det fjellet som raker hoeyest i dette landet. Vi fikk oss en artig guide, som ogsaa kjoerte taxien for oss. Der var det karnevalmusikk og full stemning. Jadda.... Etter endel kjoering oppover og oppover mot fjellet, kom vi frem til et sted der vi kunne gaa i fra. Det laag vel paa 4800? m. Vi gikk et lite stykke derfra, men i og med at vi var saa hoeyt over havet og derfor tynn luft, ble vi fort slitne. Da var det godt aa ha en naturlig bekk med herlig kaldt og reint drikkevann som rant forbi oss! Etter litt gaaing, kom vi opp til snoeen. Og med sol som skinte og Chimborazo toppen der oppe i det hoeye, var det ikke mye mer som mangla! Bortsett fra kvikklunsj da....!! Snoeballkrig ble det ogsaa. Opplevde nesten litt paaskestemning der i fjellte. Vi gikk sammen med en annen familie ogsaa, som kom fra Guayaquill. Saa det var og kjekt! Paa 5000 meter stoppa vi, slappa av, noeyt solen og utsikten opp mot det snoedekte fjellet. For et skaperverk og for en Gud vi har!!

Baños
Noe vi ogsaa ville faa med oss i ferien, var turiststedet Baños, som er kjent for sine mange aktivitetsmuligheter. Karneval var ikke over enda, saa enkelte av oss ble temmelig dynka ogsaa der. Vi bestemte oss for aa dra paa spa. Noe som endte med massasje, en svaert varm opplevelse i sauna og til slutt noe fotbehandling i vannbad som resulterte i at jeg fant ut litt av hvert som jeg ikke likte om meg selv. Oops. Vi bestilte hesteridning og paragliding til dagen etter. Men! Planen gikk i vask. Grunnen var at vukanen som befinner seg der i naerheten hadde blitt mer truende. Dette fikk vi hoere av damen paa hostallet der vi bodde. "Pakk sammen og kom avgaarde til Puyo", fikk vi beskjed om. Ho trodde alarmen ville gaa i hele byen om ikke lenge, og at vulkanen kanskje ville ha utbrudd. Litt skjelvende i beina pakka vi sammen og kom oss ut i gata. Der var alt "tranquila".. stille og rolig. Ingen tegn til fare. Var liksom litt merkelig. Hvorfor hadde bare vi faat beskjeden? Taxisjaafoerene bare lo av oss da vi sa vi ville dra til Puyo. Det var nemlig ganske langt dit, og at vi var saa skeptiske forstod de ikke. Men. Vi fant ut det var best aa vaere paa den sikre siden, saa vi tok alle taxi og kom oss videre, vekk fra Baños. Natten tilbrakte vi da i Puyo, uvitende om det egentlig var noe fare eller ikke. Morgenen etter skrudde vi paa fjernsynet og proevde aa faa med oss hva som var siste nytt. Vi skjoente ikke saa mye, men saa film av vulkanen som hadde hatt utbrudd samme natta. Folk hadde naa faat beskjed om aa evakueres. Okay. Vi hadde vaert heldige. Selv om det hadde gaat bra uansett om vi bare hadde blitt igjen, kom vi oss i allefall ut av byen foer alle andre, slapp den store frykten og kom oss i sikkerhet. Tror nok at Gud var med i det hele der ja....!

Fra fjellet til kysten - Puerto Lopez....!
Etter mye frem og tilbake og usikkerhet paa hva vi skulle gjoere videre og hvilken veg vi skulle ta (hadde hoert at vegen om Baños ikke var saa bra naa), bestemte vi oss faktisk for aa te den vegen. Folk sa saa mye forskjellig. Typisk Ecuador. Men alt gikk fint. Dagen etter drog vi mot kysten, og kom frem til et fint lite sted; Puerto Lopez. I loepet av noen dager der, fikk vi med oss flere fine opplevelser. Foerst og fremst ei flott lang sandstrand som vi hadde nesten helt for oss selv. Saa en hesteridningstur som endte med at jeg datt av hesten pga altfor daarlig utstyr;) Neste dag drog vi paa baatur ut til ei oey; "Isla de la Plata". Vi hadde guider med oss, som var med oss rundt paa gaatur der. Intens varme. sterk sol. lite vann. mye svetting. Fikk se stilige fugler med blaa foetter, og flott korallblaat hav og fine sandstrender. En noe tung tur, men det var absolutt verdt det. For da vi kom til baaten igjen ble vi servert saftig vannmeloner og ananas og det ene etter det andre! Digg. Saa fikk vi muligheten til aa snorkle. Kult! Men det som toppa det hele, var synet vi fikk med oss paa veg tilbake. Da kom vi plutselig inn i en "stim" av delfiner. Det var flere hundre delfiner rundt oss paa alle kanter. Noen rett ved baaten, andre hoppa flere meter i lufta. Foelte nesten det var for godt til aa vaere sant. At vi skulle faa oppleve noe slikt. Nesten uvirkelig. Kjempe opplevelse....!

Selv om ferien ble litt annerledes enn planlagt, grunnet vulkanutbrudd, endte den jo bra heldigvis:)!!
Fikk jo vaert paa baade 5000 m og 0 moh paa bare noen faa dager. ikke verst bare det...l!;)

Siste uken...!

2008-01-28T11:43:00.001-08:00

Ukene gaar svaert fort for tiden.....! Bare 6 uker igjen av oppholdet her nede. Utrolig rart! Tiden har aldri gaat saa fort her nede foer som naa...

Hva har skjedd i det siste?

Jobbing: - klinikken: Dagene der er veldig ulike. Noen dager er lite goey. Lite folk og lite aa gjoere. Andre dager er det blodtrykkstaking, pasienter, foedsler, vasking av senger etter foedselen og litt av hvert! Men usikkerhet og spoersmaal er jo endel av hverdagen! Saan er det bare. Mange som foeder for tiden...! Vi bor jo vegg i vegg med klinikken. Ganske praktisk. Det hender at de som jobber der kommer og banker paa doera vaar hvis det er foedsel etter at vi har gaat hjem for dagen..! En kveld fikk vi beskjed om at det var foedsel og vi ble bedt om aa skynde oss bort for aa hjelpe, for det var bare en lege der. Men... tydeligvis saa var det langt i fra klart for det. Etter ei stund fant legen ut at ungen kunne nok ikke foedes paa vanlig maate. Pga noe problemer, maate pasienten fraktes avgaarde til en by et stykke unna. Vi kunne bli med aa foelge pasienten hvis vi ville. Klart jeg ville det:) Jeg og Cathrine ble med. Lite ante vi om at legen selv ikke skulle vaere med, foer han lukka doera til ambulansen, gav oss et papir, og sa at det maate vi vise til doktorene paa sykehuset. Jadda... Saa vi satt naa der i ambulansen. Den kjoerte fort avgaarde, og pasienten hadde store smerter. Stakkar!! Humplete veger og heilt taakete var det og. Heldigvis gikk det fint. Vi kom oss fram, og fulgte pasienten inn..... Forklarte hva vi hadde hoert fra klinikken, og gav papiret. En ny, men spennende opplevelse....:)

Jobben paa gamlehjemmet: Joda.. den gaar opp og ned den og. Jeg gjoer litt forskjellig. Gaar tur med de gamle, fletter haaret paa damene, setter paa musikk og danser med noen av de sprekeste, hjelper litt til med stell (For aa si det slik... det er ikke vanlige dusjer der. Saa da blir det paa den primitive maaten med helling av vann over dem... Vondt i ryggen faar jeg iallefall!!Ellers har jeg vaska gulv og jeg forsoeker aa snakke litt med de. Ikke saa lett aa skjoenne hva de gamle indianerdamene uten tenner sier, men. (Kan jo late som jeg skjoenner:) hehe) En dag fikk jeg ogsaa vaert med noen av pasientene til en katolsk kirke i naerheten. (Tror nemlig alle de gamle der er katolikker....!) Da var det ikke akkurat snakk om aa frakte de i en god bil. Neida.... Da blei de alle beordra opp paa et lasteplan. (Folk paa lasteplan er jo noe som er svaert vanlig her..!) Noe de sikkert er vant til fra de var yngre. Men. Naar gamle skroepelige folk paa 80, 90, 100 aar? skal sitte paa gulvet paa lasteplanet, eller staa oppreist er det jo ganske sykt. Men syntes det var herlig og:)! Saan er det paa landet:) Har opplevd saa mye som gjoer at jeg tenker... "det kunne aldri skjedd i Norge". Men det er jo litt interresant ogsaa.... aa se ulikhetene. Ellers er vonde lukter, fluer og griser som ligger slakta i spiserommet en del av hverdagen der. Ikke saa fristende aa spise nei. De stusser saa paa hvorfor jeg nesten aldri vil ha noe mat. Tror ikke jeg skal forklare de det nei....!

Pizza og besoek....!
Vi har laga og spist pizza to ganger i loepet av tre dager i forrige uke. Tirsdag og torsdag. Litt mye kanskje....men det er jo saa godt! En dag hadde vi besoek av to unge jenter. Ei av de som jobber paa Tambo skolen med Hanna og Maria paa teamet vaart. Kjekt! Andre gangen hadde vi en av legene paa besoek, sammen med kona og ungen. Da var det jeg og Hanna som var kokkene....:) Laga maaaaase!! morro aa lage mat! og spesielt aa krydre:) hehe. Ikke for aa skryte, men smaken var ganske saa god, ja. Legen godkjente den han ogsaa, og sa at naa var vi gifteklare! Ikke verst. Bunnen var vel litt vel i det tykkeste laget kanskje. Det var nok besoeket ogsaa helt enige om....:) men men...Etter aa ha fyllt innpaa med utallige stykker, var det vel flere av oss som foelte oss litt gravide og flere mnd paa veg....har jo litt peiling naa som vi jobber paa klinikken....hehe:)

HELGETUR TIL VILCABAMBA
Fredag etter jobb, tok vi fatt paa en lang helgetur til et fantastisk fint sted som heter Vilcabamba. Men foer vi kom dit, var det endel som skjedde.... Drog foerst i buss til Cuenca, i halvannen time foer vi tok en ny buss som skulle til Loja. Men vi kom oss aldri saa langt. Grunnen var bl anna at bussen plutselig kjoerte ut av vegen. Vi kjoerte i hoeyre side som vanlig og ante fred og ingen fare.. plutselig merka vi at bussen vingla og rista...Folk begynte aa bli litt mer hoeyroesta... Litt ekkelt. Litt etterpaa saa stansa bussen. Gudd! Vi kom oss ut og saa hva som hadde skjedd. Alle gikk ut av den. Var bare litt som hadde duttet av fremme, og masse jord fremme paa bussen. Hadde nemlig blitt stansa av en jordhaug. Heldigvis hadde ikke noe skjedd med oss passasjerer. Bussen hadde kryssa vegbanen og kjoert ut paa venstre side. Tror det var fordi den hadde kommet nedi en saan groeftekant og mista balansen. Vi var heldige med at det var akkurat der, og ikke et annet sted. Og at ingen biler hadde kommet i mot da. Var jo tross alt bratt flere steder der vi kjoerte. Saa det kunne vi vaere glade for. De fleste virka alvorlige og saan. Men vi syntes egentlig ikke det var saa galt. Vi kunne bare ikke se sjaafoeren. Men han hadde tydeligvis stukket av. Etter ei stund kom det en buss forbi som gikk andre vegen.. folk sa at de saa sjaafoeren der, og det kom en politibil etter bussen. En av mennene hoppa paa lasteplanet til politibilen og ble med etter bussen. Action!! Vi maate vente og se om det kom en buss som vi kunne hoppe paa og komme oss videre. Etter ei stund kom det heldigvis en, og de fleste av oss fra den andre bussen gikk inn. Men den var stapp full!! Saa vi maate staa. Noe som ikke er noe problem her i landet. Neida... ikke uvanlig at hele midtgangen er stappa med folk. Etter ei god stund, kom vi oss til et lite sted der vi fant oss et hostell aa sove paa for natten! Bra!

Loerdag morgen stod jeg og Maria opp tiiiidlig, og tok en buss videre i seks tiden. Mot Vilcabamba. Da var det og flere busser fulle av folk. At det er lovlig er jo ganske rart. Men saan er altsaa i landet her! Da vi naerma oss stedet, saa vi en kjempe fin natur rundt oss. Spesielle, spisse hoeye fjell...! stilig. Vi ankom hotellet og fikk se mer av Vilcabamba. Kjempe fint. Varmt og herlig! Det sies at folk der lever ekstra lenge, grunne den friske lufta og lite forurensing i forhold til resten av landet.... godt mulig ja!!

Vi fikk bestilt oss et rom, med hengekoeye paa terrassen og greier. Likte stedet godt! Vi bestemte oss for aa laane sykler. Det var nemlig inkludert i prisen. Noe skuffa over dem var vi. ikke gir, og bremsene var ikke heller noe aa skryte av. Vi streva oss oppover fjellvegene. Kom oss ikke saa langt foer vi maate hoppe av og gaa. Saa det ble en sykkel/gaatur. Men vi fikk se fin utsikt over Vilcabamba, og vi fikk oss litt trim. Saa det var jo bra!

Senere kom de andre ogsaa.., Vi testa ut bassenget som var der, og bada med utsikt over de flotte fjellene rundt! Senere kosa vi oss med det ene og det andre i restauranten... de andre turistene ble nok litt overraska over at vi som er jenter kan spise saa mye. Men det er altsaa ikke noe problem...:)!!Vi spilte bordtennis og billiard helt til vi ble for troette til aa gjoere mer...! Fin dag!

Soendagen var det ogsaa jeg og Maria som var de mest higne, og stod opp foerst;) Spiste frukost paa hotellet, med fin utsikt over naturen ogsaa da! Etterpaa drog vi paa reidetur i over to timer. Kjekt! Har ikke noe saerlig erfaring paa det omraadet, men det gikk himla greit! Vi rei litt oppover paa noen stier, og fikk se utover flotte Vilcabamba. Varmt og godt, og kjempe fin dag! Fin opplevelse. Fikk t.o.m trava litt med hestene. Morro! Fikk bare litt vondt her og der. Ikke saa lett aa gaa normalt etterpaa nei. Men var en opplevelse vel verdt:)!!
Vi tok saa fatt paa hjemturen. Og den var laaaang. Litt for lang spoer du meg. Tok liksom evigheter foer vi kom fram. Det var jammen deilig da vi kom oss til Cuenca og fikk oss litt ordentlig frisk luft for foerste gang paa flere timer!!:) Vi tok oss noe mat i Cuenca foer vi tok siste etappe til Canar. Litt lang reise, men ellers en bra helgetur.....! Vilcabamba er vel det fineste stedet jeg har sett her til naa....! Og det anbefales aa reise dit...!!

2008-01-21T17:09:00.000-08:00

Este fin de semana...!

Denne helga har vi reist mye fram og tilbake strekningen Canar - Cuenca. Det starta paa fredag. Vi drog til Cuenca, bl anna for aa gaa paa internett; i og med at internetten i Canar er saa treig. For godt vant? jepp! spiste ogsaa pizza paa pizzahut, med en super daarlig brownies til dessert. skuff!(synd vi ikke kan klage saa bra paa spansk)....! Paa kvelden tok vi buss tilbake, for aa vaere med aa se paa danseparade i Tambo morgenen etter. Det var ulike danser og flotte, stillige drakter. Maria dansa som bare det....
Joda... saa drog vi til Canar igjen. Men en buss som kjoerte saa sykt fort!....ble saa irritert altsaa. Var vel ikke langt i fra vi kunne ha kraesja med en lastebil i full fart nedover der. Men sjaafoeren bare holdte inne tuta han....som alle andre her i Ecaudor. Trafikken her altsaa....!
Saa var det tid for aa treffe vertsfamilien min, som jeg bodde hos den foerste mnd her. Hadde ikke sett de siden jeg drog fra de. Var litt rart aa se de igjen!!Men kjekt og.
Dagen etter var vi i kirken (den vi gikk i da vi bodde i Cuenca). Kjekt aa komme tilbake :)! Etter kirka ble vi med menigheten paa en "paseo". Dvs. at vi kjoerte til et sted.... langt oppi fjellet der vi spiste mat sammen. (picnic). Saa tok vi beina fatt og spaserte oppover til et utkikkspunkt der vi kunne se utover byen. Godt med litt trim.

Paa soendags kveld drog vi atter tilbake til landsbygda vaar..... MEN! vi maate tilbake til Cuenca igjen....idag! Etter jobb bar det straks avgaarde, med buss. Vi skulle nemlig ha teamsamling hos mentoren vaar Edel. Ikke feil det. Vi ble moett av kjoettkaker i brun saus og poteter, med gele til dessert...! ikke verst, ikke verst. Da var det iallefall verdt turen!! Naa skal vi snart tilbake igjen til Canar.

Blir iallefall vant med mye kjoering her nede.... Det er helt sikkert!!:)

2008-01-18T16:42:00.000-08:00

Fra storbyen til landsbygda.....!

Siden forrige innlegg, har det skjedd endel omveltninger for aa si det slik... Vi har flytta fra storbyen Quito..... og etter maaange timers busstur opp og ned fjellene her, kom vi til slutt frem til vaart siste oppholdssted; Canar. Det foerste vi tenkte paa da vi kom ut av bussen, var selfoelgelig hvordan vi skulle faa med oss all bagasjen opp grusbakken til vaar nye leilighet.....!?! Med litt hjelp av en av de lokale som jobber paa klinikken, gikk det utrolig nok. Vi kom oss frem, og ble invitert paa kveldsmat paa klinikken med det samme. Bor nemlig vegg i vegg med den. Kjekt!

Dagen etterpaa var vi saa heldige aa fa vaere med paa avslutningsfest for Sigrid Loevebakken, ei norsk dame som selv har jobba paa klinikken i utrolig mange aar, og som i tillegg var med aa starta den! Da var det selfoelgelig kuy som stod paa menyen... og for de som ikke vet hva det er, saa er det marsvin......Var ikke saa verst faktisk. Heilt ok liksom.

Har naa bodd her i Canar i 2 uker. Du og du som tiden flyr. serioest.... Vi har alle begynt saa vidt aa arbeide paa vaare nye arbeidsplasser. Maria og Hanna som engelsklaerere paa en skole i naerheten, mens jeg, Cathrine og Ida Mari jobber paa klinikken, og i tillegg paa at gamlehjem her i Canar. Allerede de foerste dagene paa klinikken, fikk vi oppleve aa faa vaere med aa se foedsler... ganske spesi fordi det var foerste gang. De gravide som kommer er ofte veldig unge; f.eks 17, 18 aar er ikke uvanlig...! Ellers har vi oevd og oevd paa aa ta blodtrykkk (noe som jeg faktisk synes er litt vanskelig) og ellers proevd oss litt med forskjellig smaa ting. Bl.anna leite etter journaler til folk...er flere tusen.... ligger ikke inne paa pc der, nei. Er ikke helt sikker paa ting enda, og vi har jo ikke vaert der saa mye... De som jobba der trodde vi kunne mer enn vi kunne baade av spansk og praktiske ting, og trodde hele tiden vi var utdanna sykepleiere eller et eller anna. Men det er vi jo absolutt ikke. Vi kan jo ikke noe saan fra foer, saa det har de vel begynt aa fatte naa! Det er ikke alltid saa mye aa gjoere der... men det dukker opp pasienter av og til... saa da proever vi aa hjelpe med aa ta blodtrykk, vege de, ta temperatur osv... selv om vi foreloepig er litt usikre paa tingt og har litt spoersmaal til ditt og datt. Jaja. Heldigvis.... De fleste som jobber der er veldig kjekke og greie....er bl. anna en lege der som studerte litt i norge, og som derfor kan litt norsk. morsomt!:) Jada... saa vi er bedt paa middag til han, og en av de andre legene har naermest bedt seg selv paa pizza hos oss..... ellers er det noen smaa gutter som til stadighet banker paa doera vaar for aa faa oss med paa fotball eller et eller anna. Var nemlig med og lekte med de et par kvelder, saa da var det nok gjort....hehe. Jaja... kjekt det!

Har vaert et par dager paa gamlehjemmet og. Stusselig hjem. Ikke akkurat fint. Tvert i mot. Fluer flyr rundt paa kjoekkenet, de maa sove flere paa samme rom, og det er ikke ordentlig dusjer der. Har hoert at det har begynt byggelse av et nytt hjem for de, men pga pengemangel har det ikke kommet lenger. Synd altsaa. Vaar hovedoppgave blir nok aa faa aktivisert de litt mer. De satt naa der i en ring da vi kom.. der tror jeg de sitter hver dag, og ikke gjoer noe saerlig stakkar. Ti naa, har jeg faat i oppgave aa flette haaret til de gamle damene... noe som er vanlig her fordi de er indianere.. saa har jeg vaert ute og gaat tur med noen av de, dansa litt med de (ikke det at jeg kan danse, men:) ), og ellers snakka med de som er mest snakkesalige! Enkelte var tydelig glade for at vi kom og skal vaere der fremover. De mente det var en Guds velsignelse og saan.... Flott aa hoere. Tror vi kan faa bety noe for de der. Haaper det.

Ellers.... leiligheten vi bor i er koselig den... litt hyttestil. Og det liker vi. Men. Er sykt kaldt der til tider. 14 grader er jo litt i det kaldeste laget, selv om vi kommer fra den kalde norden. Hadde det ikke vaert for pleddene som vi surrer rundt oss og gaar rundt med over ALT (ikke vel, Ida Mari?), saa vet jeg ikke hvordan det skulle gaat altsaa! Satser paa aa faa til peisen en dag!:)

Que mas? Joda.. vi har vaert paa fruktmarked og hamstra inn av frukt og groent! sikkert 100 smaa bananer til 1 dollar (5-6 kr) billig.. eller hva??

Ellers gaar det mye i havregroet og te for tiden. Standard mat!!!!!:)
Vi har spist marsvin enda en gang... hos et typisk indianermann med norsk lusekofte:) og hans kone... et koselig ektepar som bodde noksaa oede til paa en gaard. Og de sprekeste av oss (neida) har proevd oss paa airobic i Canar sentrum... jada. kult det. Maa jo faa oss litt trim her. Er nemlig ikke saa fristende aa loepe langs vegene her, i og med at det kryr av hunder... som kan vaere farlige etter moerkets frembrudd.....!! Vi har ogsaa vaert paa utkikk etter indianerklaer. Vanskelig aa bestemme meg (som vanlig). Har ikke funnet noe enda, men skal kikke litt mer.

Som alle sikkert har forstaar, saa liker jeg meg godt i landsbygda Canar, bygda med masse indianere kledd i flotte drakter, jorder med arbeidende folk som strever og hakker i jorda.... kuer som stabber rundt, griser som ligger og vrir seg i sola, hyggelig lokalbefolkning og sauer i band langs vegene...!

Tror vi kommer til aa faa noen flotte uker her fremover!!

IN THE JUNGLE, THE MIGHTY JUNGLE......!

2008-01-02T10:17:00.000-08:00

Vi har en svaert opplevelsesrik jungeltur bak oss. En 5 dagers ferie til et sted som ikke akkurat har vaert luksus, gode senger og trygge omgvivelser.... For oss var det mer en kamp for tilvaerelsen....
Takket vaere flinke og toeffe guider overlevde vi alt....Selv om det til tider kunne se noe moerkt ut....!:) Etter en utfordrende uke i uvante omgivelser, fant vi fort ut at der var det kun de sterkeste som ville overleve....
Dag 1- Baattur, vaart foerste moete med jungelen og alt hva den hadde aa by paa: den frykta store maura; kongaen, edderkopper, medisiner (planter), regn, svetting, moete med en liten roed frosk (flere tusen ganger farligere enn f.eks Anakondaen og alle farlige slanger som fantes i omraadet), moete med vaar camp der vi skulle bo foerste natten, stekt banan med salt... kjempe godt!! spaghetti med tunfisk, et lite moete med lokale folk, bananspising, smaking av kanelplanten, chilismaking rett fra planten (ja, jeg var saa dum at jeg tok en bit av en chili som saa fristende hang klar til aa tas...anbefales ikke!), ansiktsmaling med naturlig roedfarge vi fant inni en plante, fikk erfare en av jugelens mange planter fysisk paa kroppen...(var nemlig en plante med litt stikker paa, som visstnok skulle hjelpe mot vondt i kroppen hvis man bare slo med den paa stedet. Ikke det at jeg hadde noe vondt, men maate jo teste, tenkte jeg. Ikke akkurat behagelig...!) bading - floeyt nedover den herlige elva - konge! bading med store ringer nedover samme elv, middag, stearinlys, kortspill, soving under myggnetting

Dag 2 - klissvaate stoevler etter nattens enorme regnskyll, oversvoemt do, frukost, 5 timers lang baatur med sang og relaaaxing, en kort tur i Coca - en liten by - for aa bestille hotell til nyttaarsaften, noen minutter i en overfyllt pickup - for saa aa baere bagasjen ned til en "lagoone" der baade krokodiller og Anakondaer kunne befinne seg i de sene nattetimer. Baattur til ny camp, svetting, "dusj" i en herlig naturlig vannkilde som bare rannt og rannt gjennom et bambustre...., mat, kortspill, leggetid...!

Dag 3 - frukost, en 4 timers "wild-life" tur i jungelen med 3 toeffe gutter, der vi noen steder maate hogge oss veg ved skarpe kniver for aa komme fram, spasering gjennom gjoerme der vi ogsaa fant en krokodille, fikk se det stoerste treet jeg har sett noensinne, usikkerhet paa om guttene visste helt hvor vi var?, masse tenking paa at vi naar som helst kunne stoete paa en farlig slange eller lignende. Senere: lunsj, en noe ekkel padletur ut i lagoonen for aa fiske etter bl anna "Piraia" -uten hell. (Foelte meg ikke akkurat helt trygg der vi satt i en kano som kunne virke noe vinglete til tider) bambusdusj, mat, kortspill, sengetid (men foerst en grundig sjekk av senga...)

Cathrine proever aa krysse gjoermebadet, til stor underholdning for resten....!

Dag 4 - speil egg, stekt smuldra banan-greier.. good! nok en gaatur i jungelen der vi fikk hoere endel om plantene vi saa.... (saa bl anna penicillin og marihuana- planten) ansiktsmaling, fikk se hvordan man ved hjelp av det vi fant kunne lage en felle for aa fange dyr, fikk hatter som guiden vaar laga til oss. Mas tarde: Fisking i "lagoonen" - (ogsaa da uten hell) bambusdusj, mat, padletur i kanoen i moerke, for aa lyse etter krokodiller og eventuelle Anakondaer. Myggene laa som et teppe over hele vannet....ekkelt! Saa kun et krokodille oeye... stort oransjt farga. (visstnok en stor krokodille). Tilslutt stor glede over aa ikke ha duttet uti det skumle vannet....!

Dag 5 - opp kl. 5, for saa aa ta nok en padletur... da for aa se etter apekatter. Flott soloppgang, fantatisk fin morgen, fuglelyder og masse liv. Vondt i rygg og skuldre..
Frukost, pakking og klargjoering for hjemturen, overfyllt baat (den var fyllt til randen av 10 personer og masse bagasje! tungt lasta, og virka mer utrygg enn noen gang....et godt stykke spasering med tunge sekker paa ryggen, svetting, irritasjon, pickup tur... og tilslutt kom oss i baaten vi brukte paa veg bort der vi endelig kunne puste ut, slappe av og nyte en noe tryggere baattur.... avslapping, lunsj paa en flott sandbank, uoenska bad i vannet med klaerne paa... og til slutt siste stykke paa veg til Coca, der vi tok farvel med vaare guider, og subba bort til det fine hotellet. Svette, sannete og skitne.....!!

Spennende, utfordrende, men kjempe bra jungeltur.....!

Nyttaarsaften ble altsaa tilbrakt paa et greit hotell, der vi spiste middag, slappa av og fikk et lite inntrykk av hvordan ecuadorianerne feirer dagen... musikk, masse folk i gatene og paatenning av mange ulike dukker...typisk tng her. Noe troette og slitne var vi alle.... men var godt aa kunne slappe av og feire inngangen til aar 2008 litt annerledes enn vanlig....! Drog tibake til Quito dagen etter...
Etter en lang, homplete busstur paa 9 timer, der vi kun stoppa 2 ganger i politikontroller, kom vi oss heldigvs trygt og godt tilbake til leiligheten i Quito....! Ikke verst, ikke verst!

Feliz navidad....!

2007-12-25T13:50:00.000-08:00

Klare for julefeiring...

Pepperkaker

Julemiddagen er klar...!

Glaaaade jul....!

Norsk melkesjokolade....!!!

TE DOY MI VIDA ENTERA

2007-12-24T09:30:00.000-08:00

I dag er det 24. desember, selveste julaften. Det er jul, annerledes jul. Men jeg liker det!

Igaar, lille julaften, 23. desember ble noe ulik alle andre lillejulaftener, hjemme. Dagen starta med at vi ble invitert paa frukost paa Caza Gabriell, gatebarnsenteret. Kjempe koselig! Etterpaa drog vi med dem i en kirke der vi fikk en god velkomst og ble moett av fengende lovsang! Gutter som har bodd paa gata var med aa dansa til musikken og lovpriste Gud...

Vi fikk ogsaa laga oss ekte norske risgroet med mandel i. Ettermiddagen og kvelden tilbringte vi og med en hel gjeng paa CG. Fin opplevelse der vi fikk hoere vitnesbyrd fra en av guttene, hoere gamle amerikanske misjonaerer (som har feira jul her i 50 aar) fortelle om julens budskap, vi fikk kose oss med snacks, og ikke minst vaere tilstede ved aapning av julegavene de hadde plassert under treet. Hver person fant fram den gaven han hadde kjoept til en annen, i tur og orden. Alle sa noe positivt til vedkommende foer han overrekte gaven. Noen fikk hoere at de var saa flinke til aa se alle, at de inkluderte alle. Andre takka vedkommende for at han hadde vaert saa god til aa snakke og hjepe naar han selv vaar trist. .... Fint aa oppleve en slik maate aa gjoere gaveutdelinga paa!!

Da vi skulle gaa, var jeg ganske saa trist. Trist fordi de hadde satt spor i meg og betydd mye, bare paa den korte tiden vi hadde vaert med de. I det vi skulle til a gaa, tok en av guttene av armbaandet han hadde paa armen sin, og satte det paa min haand. Paa veg hjem leste jeg hva som stod paa det: "TE DOY MI VIDA ENTERA". - jeg gir deg hele mitt liv... gutten som gav meg det hadde bodd paa gata i utrolig mange aar, og hadde opplevd mye vondt, som han fortalte meg kvelden foer. Han hadde tatt i mot Jesus for 1 aar siden. Han fortalte meg at Gud alltid var med han.....!

Armbaandet kan bety 2 ting... at Jesus gir meg hele sitt liv, men det kan og bety at "jeg gir Ham hele mitt liv". Uansett... Armbaandet jeg fikk hadde nok betydd noe for han. Det minner meg paa at Gud kan forandre alle. Og det minner meg paa hvor stor Gud faktisk er. Jeg har all grunn til aa vaere takknemlig og glad....:) Glad for at Jesus kom til jorden, og valgte aa gi livet sitt, for oss og alle menneskers synder... slik at vi en dag skal leve godt sammen i himmelen med Ham!

Opplevelser i juletiden...!

2007-12-22T17:20:00.000-08:00

Saa var visst jula her igjen... Vi har proevd saa godt vi kan aa faa oss litt julestemning, med oslo gospel kor og Sigvart Dagsland flere kvelder, med blinkende juletre i stua, handling av julegaver og julesokker som henger klare i vinduet, og juleavslutning i barnehagen. Det er likevel noe som mangler! Tradisjoner.. snoe og familien hjemme. Jaja... Vi har det jo godt her og!! I morgen venter risgroet, ekte risgroet som vi har drassa paa fra norge... gleder meg:) Julaften har vi planer om aa gaa ut og dele ut godteriposer til fattige barn og voksne paa gata, bla anna karameller med bibelvers paa, som vi kjoepte igaar. Deretter feirer vi resten av dagen hjemme i vaar kjaere leilighet. Har troa paa at det blir en flott dag. 26. desember drar vi paa jungeltur... oh yeah! det blir nok heilt konge!

Siden sist har vi vaert i "Otovalo" paa et gedigent marked med masse indianerting, og kjoept oss ganske saa mye. Noen mer enn andre for aa si det slik. Der traff vi flere soete damer som ba oss om penger. Ikke lett aa staa imot tannlause gamle damer som saa stakkarslig ber oss om noen mynter....!
Vi har ellers hatt vaar siste uke i barnehagen. Juleavslutning siste dagen, der et av innslagene var at vi sang "Deilig er jorden", og jeg fikk den aere og proeve aa fortelle de paa spansk hva den handa om...:) Greit aa slutte i barnehagen, men det som er litt rart og dumt er at vi nok aldri moeter de soete ungene igjen, og at de sikkert hadde trengt oss der enda mer!

Denne uka har jeg hatt litt kvalme og daarlig mage et par dager, men gikk heldigvis fort over!! Naa er jeg veldig forkjoela, saa det er jo kjipt. men ikke noe aa klage over egentlig...!

Ellers saa har vi vaert saa heldige og spist vafler hos Anne Lise, ei norsk dame som bor rett ved leiligheten vaar.. kos! Igaar var vi med ho paa "caza Gabriel", et slags gatebarnsenter for gutter, der ho jobber. Det var ikke mange av guttene som var der da dessverre, men vi fikk hoere historien til en av guttene. Sterkt aa hoere han fortelle om sin fortid paa gata, om alle problem og om vonde ting, for deretter aa hoere om planene hans for framtiden, som kanskje er aa bli politi eller misjonaer (alt etter hva Gud oensker for han) Han spurte oss med paa skoeyter idag sammen med de andre guttene fra senteret ogsaa. Det var kjekt. Etterpaa spanderte vi is paa de alle. Samtaler med enkelte gjorde virkelig inntrykk!! De har opplevd saa mye vondt at jeg ikke klarer aa fatte det. Men naa skjoenner jeg at jeg er bare saa vanvittig heldig, som har det saa godt og har vaert saa heldig med alt her i livet...! Jeg er veldig glad for aa ha moett dem, viktig med en paaminnelse om hvor heldig jeg er!!

Det er jul, den beste tiden for noen, den verste tiden for andre. Det er mer tyveri og ran enn vanlig her i landet. Folk flest vet at de rike har ekstra mye penger i lommeboka naa i jula....Det resulterer ogsaa i flere tiggere i gatene, barn som ber oss om hjelp.... penger.... I gaar opplevde vi et par smaa jenter som saa stakkarslig ba oss om en gave...Jeg hadde liggende i veska noe vi hadde kjoept paa en kristen bokhandel paa dagen, nemlig smaa hefter med bibelvers og saan i. Gav et til hver av de, og sa de kunne lese de med familien. De takka og ble glade. Godt at vi kan glede noen her midt i denne materialismen som preger oss ogsaa her....!

Paa indianermarked

Soete unger

Tradisjonell dans

Kos!

Que pasa?

Nosotros!

Bollebaking i heimen

2007-12-13T14:41:00.000-08:00

BILDER FRA LITT AV HVERT

Jeg, Hanna og hester...!

2007-12-13T14:11:00.000-08:00

Flott natur....

Mitad del Mundo!

Ecuator linja

2007-12-13T13:44:00.000-08:00

Leiligheten vaar i Quito!

Barnehagebarna...!

Jeg og en av de soete ungene...

Quito, ferie, sol og strand!

2007-12-13T12:33:00.000-08:00

Oops.. litt for lenge siden siste oppdatering... saan gaar det naar man har mye aa gjoere. Tiden gaar bare fortere og fortere naa foeler jeg!

Jaja.. Naa bor vi altsaa her i Quito, hovedstaden i Ecuador sammen i en grei leilighet. Quito er en stooor by. En laaang by... 6 mil?men ikke noe bred. Bor masse folk her. Rart at det finnes en slik by midt i dette fjell landskapet med hoeye fjell rundt oss...!
Siden vi kom hit, har vi jobba litt i en barnehage med rundt 25 barn som nesten alle er 4 aar. Barnehagen er litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg paa forhaand. Vi er i et bittelite rom, et klasserom. Nesten ikke plass til oss der inne. Det er mer skole enn barnehage, og lite pedagogisk synes vi... Men der er vi altsaa. Blir ikke saa mye jobbing der... har bare en uke til. Og forrige uke hadde vi fri. Fikk plutselig vite det rett foer helga.... saan er det her i Ecuador...Det var jo for saa vidt helt greit for oss det.

Vi har gjort ganske mye de siste ukene. Ei helg drog vi paa en laang busstur mot kysten.. Da klarte jeg aa miste (ble nok frastjelt) masse penger og mobil. Naar jeg sov. Selv om jeg hadde veska mellom beina... Fatter d inte!! Kjiiiiipt! FRUSTRASJON!!!! Etter en noe kjip busstur, kom vi da til kysten. Esmeraldas! Vi besoekte ei fin strand; Atacames. Der bodde vi paa hotell... som utenfra saa ganske saa falleferdig ut. Men det er jo det indre som teller. (saa vel forresten ikke saa bra ut inne heller, men) :) Var et hus med sjarm i allefall, selv om det ikke var det fineste hotellet jeg har sett. Der var det palmer, spisesteder langs stranda med hengekoeyer og greier. Fikk oppleve en litt annerledes 1. desember enn vanlig. Koste oss i herlig vann, deilige boelger, og ikke minst spasertur der vi gikk og nynna paa "En stjerne skinner i natt". Passer liksom ikke helt sammen, men. Kult aa oppleve det! Bussturen hjem igjen til Quito gikk ikke heller helt smertefritt. Tvert imot. Vi hadde ikke faat kjoept oss billetter. Det hadde tydeligvis alle andre... Men den var ikke full med en gang, Derfor satsa vi paa at det ville vaere noen seter ledige uansett.... Vi fant oss plass... haapte at ingen skulle trenge den.. men nei. De var nok bestilt, ja. Bytta plass igjen og igjen.. til slutt maate vi innse at nei, det var nok ikke seteplass for oss stakkars jenter.... Derfor.... Etter aa ha bli leda mer og mer bak i bussen av bussmannen uten aa skjoenne hvorfor, og bussen begynte aa kjoere, maate vi innse at det var nok ikke annet aa gjoere enn aa ta seg til takke med aa sitte paa gulvet helt bakerst i bussen. Det var der bussmannen ville ha oss.... Jeg syntes det var grusomt aa tenke paa at der paa det lille trange omraadet maate vi sitte i masssse timer. Og det var jammen ikke noe god busstur. Den verste opplevelsen her i Ecuador hittil! Og med en do som sikkert var 50 grader varm, bitteliten og stinka, gjorde det ikke alt saa mye bedre.... Men slik var det naa bare. Vi holdt ut.. selv om jeg til til tider tvilte paa at jeg skulle takle det! ;)

Vi har ellers opplevd mye forskjellig og har hatt mange gode opplevelse siste dagene. Vi har besoekt Mitad del mundo - midten av verden, (Ecuator - linja)... Vi har tatt en taubane oppover i fjellene slik at vi kom hoey opp, med utsikt over Quito. Der fikk noen av oss ogsaa oppleve en liten tur paa hesteryggen. Konge! Stilig landkap rundt oss.... ekorn som sprang rundt i fjellsidene, og i tillegg kunne vi skimte hoeye fjelltopper med snoe paa i det fjerne. Slike opplevelser gir glede og energi i hverdagen!!

De siste dagene har vi g vaert paa reise.. ogsaa naa til kysten. Vi drog tiiiiidlig torsdagsmorgen. Var vel ute av huset foer kl 5 !hehe. Tok buss til Guayaquill.... en lang tur. Men vi ville videre. Reiste derfor videre til Montanita... et lite koselig sted med en fantastisk flott strand! Var et ganske annerledes sted enn vi har vaert paa foer. Montanita er kjent for sine mange surfere,..... noe vi fikk oppleve. Noen av oss proevde selv ogsaa... Noe jeg ikke gjorde, og angrer paa naa. Ellers kunne det virke som om vi var kommet til en liten "hippie-by". Fant oss et greit sted aa bo i et trehus med sjarm, og med hengekoeyer utforbi. Noe som altsaa er ganske vanlig her i landet:) Vi hadde ei flott helg paa stedet. Koste oss paa stranda i godt vann, varmt vaer, henging paa stranda, innpaaslitne selgere som aldri ville gi seg, sol, SAND over alt!!, spesielle folk og god mat!
Etter strandlivet drog turen videre til Guayaquill igjen. Der bodde vi foerst ei natt paa misjonsalliansens hus. Fint sted og veldig stort rom og kjempe digert bad. Oh yeah! Vi fikk moete endel av voluntoerene, og den kvelden vi var der var det et stort program der voluntoerene arbeida for aa samle inn penger til et prosjekt. Var endel folk som kom. Var mange ulike aktiviteter, norsk "bar" og det hele:) Kult.. Bra maate aa samle inn penger paa! Dagen etterpaa spiste vi en god frukost foer vi ble med en av misjonaerene der; Kjetil Haga paa gudstjeneste i slummen. Senere drog vi til normisjonens hus der vi traff Ingunn, ei av voluntoerene der. Koselig! Vi hadde et par netter der. Vi fikk se litt mer av byen, spise mango rett fra treet som var i hagen der:) , vaere med 2 av voluntoerene fra m.a. paa arbeid... (fotballtrenere i slummen), og vi fikk vaere med aa oppleve litt mer av arbeidet til normisjonen. Var nemlig en kveld der en gruppe kom til huset der vi bodde, og fikk ledertrening. Noe som bl annet Kjetil og Kristin hadde ansvar for. Det er nemlig starta masse cellegrupper der av nordmisjonen. Og maalet er at folk i menigheten selv skal ta over ansvaret for slike grupper. De trenger derfor endel opplaering osv. Veldig bra opplegg... Viktig at de nasjonale selv tar over st slikt arbeid!
Etter den brae helga, hadde vi nok en lang busstur foran oss. Men begynner nesten aa bli litt vant med det naa. Gikk egentlig veldig bra!!:)

Naa er vi tilbake her i Quito og leiligheten vaar, jobber i barnehagen og ellers daglige ting. Koser oss mye med mat!! For aa si det saan.. vi er et veldig mat- glad team:) Dagene gaar jammen fort selv om det egentlig ikke er saa mye stort som skjer. Igaar begynte vi aa hoere paa julemusikk for foersten gang! Tankene gaar til den gode, norske juletradisjonen og minnene. Men satser paa en bra og annerledes julefeiring ogsaa her...
Ikveld kommer Edel til oss.. helt fra Cuenca! Skal ha teamsamling. Nok for denne gang....

Gaat 4 uker allerede...!

2007-11-16T12:31:00.000-08:00

Da var det plutselig gaat ganske lang tid siden forrige oppdatering. Dagene naa for tiden gaar fort. Rart at vi naa har vert her ca 4 uker....!
Her er litt av det jeg har gjort den siste tiden:

-vert paa spraakskolen (noe som jeg er hver dag)
Paa spraakskolen har jeg de siste ukene hatt endel variert undervisning. Har f eks vert med laererinna mi paa et gidigent marked . En annen dag var vi paa et museum... som bl anna handla om de ulike folkegruppene i landet. Interressant. Foeler spraakundervisningen gaar ganske saa bra. Er goey aa kunne snakke litt spansk naa, selv om det likevel er vanskelig aa forstaa folk som snakker fort...!
- spist kjottkaker i brun saus og poteter hos vaar kjaere mentor Edel!
- vert paa noe som kunne minne litt om krik i Norge. Samling i en gymsal.. spilte basketball, saa var det en pause med boenn, bibellesing og sang foer vi igjen spilte mer basketball....!
- jogga sammen med min kjaere joggepartner Maria!
- tatt en uventet lang busstur hjem fra skolen, sammen med andre fra teamet mitt. ( For det foerste: bussen var kjempe varm, bussen ble bare mer og mer full av folk og det var ikke akkurat veldig behagelig aa staa i en buss som var stappfull naar bussen i tillegg kjoerte veldig fort....Iallefall ikke naar tankene begynte aa streife: "hvordan skal det gaa an aa komme seg forbi alle folka i midtgangen for aa komme seg ut?" Da jeg endelig ble lykkelig over at folk begynte aa gaa av bussen, var vi langt utenfor byen. Tenkte ikke saa mye over det med det foerste, men da bussen begynte aa ta fatt paa vegen oppover i fjellene begynte vi alle aa stusse. "Er dette riktig buss? Tar den bare en omvei? Kommer den til aa snu snart?" Sporsmaalene var mange. Landskapet ble finere og finere jo lengre vi kjoerte. Fine groenne fjellsider kunne sees fra bussvinduet. Var liksom ikke saa farlig om vi ikke kom hjem saa fort. Etter ganske saa lang tid, snudde bussen plutselig aa kjoerte nedover igjen... Vi fikk oss iallefall en litt lengre tur enn forventet, men for 25 cent og fantastisk natur rundt oss, var det ikke noe aa si paa det...! Var vel hjemme 1,5 t etter planen!...
- har vert paa kino med teamet mitt....en ganske saa ekkel film, men likevel interressant aa ha opplevd det. Det var heldigvis engelsk tale.. men spansk tekst...!
- Har vaert i kirken.... begynner aa skjoenne litt mer i kirken naa, selv om det fremdeles er vanskelig!!
- laget risgroet i huset (vertsfamilien). Men ingen ville smake, bortsett fra mora som smakte litt. Saa det ble til at jeg spiste alt...ikke helt vellykka, nei. smaker mye bedre paa norsk vis med ordetnlig groetris!
- Vaert paa Millenium Plaza og kost oss litt for mye med is og diverse soetsaker sammen med teamet!
- Faat syykt masse stikkk eller et eller anna. Er antakeligvis lopper. Kjiipt! "Det kloer det kloer tiddelibom, det er det det gjor, tiddelibom..naa kloer det mye mer enn foer....."
- opplevd jordskjelv.. kjente det rista i huset i gaar kveld. Gikk helt fint. Skjedde ikke noe mer. var visst jordskjelv over hele landet i gaar..!

Hola

2007-11-05T10:09:00.000-08:00

2007-10-30T11:22:00.000-07:00

Minner fra de forste dagene og mote med en ny kultur:

Et eventyr har tatt til...

Avskjed med team Israel!
(Amsterdam)

Stigningen har begynt....!

30 grader;)

2007-10-29T15:15:00.000-07:00

Maa forresten bare si det... Er 30 grader her naa. kan ikke fatte det! det var da voldsomt. klokka nermer seg halv seks og greier. Det pleier da aa vere kaldere om kvelden... Yo no entiendo!!!:)

No entiendo!

2007-10-29T14:25:00.000-07:00

AAhhhhh...jeg er saa irritert paa dette nettet som er saa tregt! Off. Faar ikke gjort noen ting her jo. Tida flyr, og jeg foler jeg ikke har gjort noe fornuftig paa pc´n her....Faar ikke aapna mailer naa, eller sendt mailer...skjer m d?....!!!kjiiipt. men naa skal jeg prove aa faa lagt ut en liten oppdatering her! Bilder faar jeg helelr ikke lagt ut, saa det er kjipt. Jeg er paa skolen her naa, og det er gratis internett...kanskje derfor det er saa daarlig. hehe... Jau jau....

Naa har jeg altsaa vert 3 netter hos min vertsfamilie. Det gaar taalig greit. Er jo ganske masse jeg ikke forstaar. Saa jeg maa til stadig fortelle dem "No entiendo"...som altsaa betyr jeg forstaar ikke. Ungene i familien snakker ofte fort. Jeg vil saa gjerne forstaa alt de sier, men det er jammen ikke lett aa skjonne hva en 8 aar gammel ecuadorianer prover aa fortelle meg! Igaar ble jeg spurt av en av barna om jeg kunne hjelpe til med engelsk leksa....og det hadde jeg selfolgelig lyst til..men fikk soren meg ikke hjelpt han mye. Var saa vanskelig aa forklare altsaa. Ei av jentene i huset spurte meg ogsaa om jeg kunne hjelpe ho med noen oppgaver. Heldigvis fikk jeg forklart ho, saa det var jo godt!!:)
Ja, det er nok av utfordringer, store og smaa i hverdagen...
F eks...
- hva gjor du hvis du ikke liker det du faar til aa drikke/spise i vertsfamilien?
- er det dumt aa la noe mat ligge igjen paa tallerkenen hvis jeg er mett?
- hvordan faar man varmt vann i dusjen? (Fammen min provde aa forklare meg paa forhaand, men jeg klarte det ikke uansett. Saa endte med at jeg kun ifort haandkle maate rope paa mora, og be henne ordne varmt vann til meg da jeg stod i dusjen... har tross alt hatt to kalde dusjer for mye her nede...bare fordi jeg ikke forstaar de dumme dusjene....!....... :) )
- hva gjor man hvis taxi sjaaforen ikke forstaar adressen til vertsfamilien, og man allerede har satt seg inn i taxien? (jo, da ringer man til familien og ber taxi sjaaforen forklare at han ikke vet hvor han skal sette meg av, og spor de om vegen:)

Ja, det er nok av ting som ikke bare er enkelt. Men jeg tror det er bra med utfordringer!! Og det ordner seg alltid paa en eller annen maate!!

Ja, da kan jeg fortelle litt mer om hva som har skjedd i helga:
Lordag: Maria paa teamet mitt hadde bursdag paa lordag, saa da var vi ute i byen og feira det da.. spiste god mat, og hang rundt i byen. Da jeg kom tilbake til min familie paa kvelden, gikk vi ut og spiste pizza sammen!:)
Sondag (Igaar): Var i kirka (Inglesia) med familien min. Forst gudstjeneste med masse sanger (noen har samme melodi som de vi synger i Norge:)
Etterpaa, var det felles maaltid. Alle familiene hadde med mat til seg selv. Det var ogsaa noen leker og tilslutt fotballkamp. Var med og spilte. Merka da at det er tynn luft her. Men godt aa faa svetta litt etter altfor mange dager uten noe ordentlig trening!!og mye spising.....!

Jeje...Idag har jeg altaa vert paa spraakskolen...ellers spist lunsj hos familien min. (Fisk med ris og bonner? Ganske godt faktisk!) Og saa har jeg gaat litt rundt i byen alene, for strommen hadde gaat her paa pc´ene, saa da hadde jeg ikke saa mye aa gjore mens jeg venta paa at den skulle komme tilbake. Foler meg egentlig ganske trygg her. Iallefall om dagen, men ikke vits aa gaa ute om kvelden. Ikke alene iallefall!!

Jepp jepp. Det var det for denne gang. Naa maa jeg lagre for det klikker her......da hadde iallefall jeg klikka!!!!!

2007-10-24T14:27:00.000-07:00

Utsikt fra flyet.....!

De siste dagene:)

2007-10-24T11:06:00.000-07:00

Dette har skjedd de siste dagene:

- middag hos vaar mentor Edel

- hyggelige kveldsbesok paa gjestehuset av ulike ecuadorianere

- indianermarkeder

- evig jakt etter simkort som funker...!(uten hell for min del)

- biltur i pick up:)... satt bak paa lasteplanet! (me gusta!!)

- besok paa misjonens kontor

- shopping av spanske Bibler:)

- spasertur i holjregn

- diverse mer eller mindre sure frukter

- 4 timers spanskkurs

Jepp..... stort sett det som har skjedd i det siste. Idag har jeg altsaa hatt min forste dag paa spraakskolen. Det gikk taalig greit. Mista litt fokus til tider, men forstod det meste til slutt! Har faktisk faat hjemmelekse til i morgen...ooopps! Fredag drar jeg til min vertsfamilie. Det blir jo veldig spennende. men jeg har troa. Det er viktig;)

2007-10-22T10:45:00.000-07:00

Noen som kan gjette hva dette betyr? hehe. Pugga det da jeg satt i kirken igaar:)

"Yo soy el Camino
y la verdad
y la vida
nadia viene al Padre
sin por mir"

Oppdatering igjen:)

2007-10-22T10:00:00.000-07:00

Det er saa herlig at vi har stor tilgang til internett her. Regner med at det er greit for dere der hjemme aa hore litt fra meg:)
Sitter naa i byen her paa en internettcafe. Naar vi begynner paa spraakskolen til onsdag har vi faktisk gratis internett tilgang. Genialt!!
Ja... hva har saa skjedd den siste tiden?
Igaar var vi med paa gustjeneste i den Lutherske kirken. Den ligger rett paa siden av gjestehust hvor vi bor naa de forste dagene. Mens vi stod utenfor kom folk og hilste paa oss. Det var hyggelig. Det var interressant aa vere med i kirken forsaavidt, men skjonte jo ikke saa mye av det de sa. Var masse sanger under gudstjenesten da, saa vi provde saa godt vi kunne aa henge oss paa:) Vi maate reise oss fordi vi var nye i kirken, saa alle kunne se oss...de hadde faktisk snappa opp at Maria paa teamet mitt har bursdag snart, saa da klappa de for det og:) Midt inni gudtjenesten var det sondagsskole for barna.... Det som var litt goy, var at de fleste vertsfamiliene vaare var i kirken, saa vi fikk hilst paa de for forste gang. Virka som en koselig familie jeg skal bo hos!
Etter gudtjenesten drog vi ut i byen og spiste mat. Jeg bestilte typisk ecuadoriansk mat. Det var ganske godt! Vi fikk ogsaa en omvisning i omraadet av mentoren vaar, Edel. Fikk bl annet se hvor postkontoret og spraakskolen ligger. Var ogsaa innom noen markeder og kikka. Kjopte meg ei indianerbukse og ei veske. Morro med marked!! Saa kjopte vi oss is....:)
Om kvelden fikk vi besok paa gjestehuset av ei ecudoriansk jente og veninda som vi traff i kirka. Ho har gaat paa Hedmarktoppen fhs i Norge, og kunne derfor norsk. Vi satt derfor aa provde aa lere endel nye ting av ho siden ho kunne baade norsk og spansk. Morro. Eieren av gjestehuset kom ogsaa innom. Vi skulle egentlig bare sporre ho om noe i forhold til oppvaksen:) hehe. Men ho ble altsaa verende resten av kvelden. Ikke saa lett aa komme vekk fra oss nei! Vi fikk laert oss endel nye ord den kvelden ja. Det spors bare hvor mye vi husker!!:)
Idag har vi ikke gjort saa mye. Har bare kikka litt her i byen. Traffiken er ganske vill, saa maa jammen vere oppmerksom naar en skal krysse vegen! Kl to skal vi paa middag til Edel, og snakke med ho om alt vi lurer paa... Det blir kjekt.
Temperaturen her kan dere jo se litt lengre nede paa sida her til hoyre:) ikke saa verst!
Jeg har det altsaa bra. Vet ikke enda naar jeg skal i vertsfamilien. Blir nok iallefall ikke for til torsdag. Kanskje seinere og.... Det var vel det jeg hadde paa hjertet naa.

2007-10-20T11:54:00.000-07:00

Buenos Dias!

Ja, naa er jeg plutselig i Ecuador.....syykt. foeler ikke at jeg er her egentlig. har ikke gaat helt opp for meg! Merkelig altsaa. men jeg har det for saaa vidt bra. Flyturen gikk straalende:) kom til kysten i Ecuador, Guayaquill i dag tidlig i 06. tiden lokal tid. Var saa rart aa plutselig vere framme altsaa. fant bagasjen greit og fort heldigvis. saa motte vi da mentoren vaar paa flyplassen og start paa turen oppover i Andesfjellene og til Cuenca. Paa et tidspunkt var vi visst paa 4000 moh. Men saa var det nedstigning igjen, saa vi landa paa litt over 2000 meter i byen Cuenca. Der er vi naa. jeg faar ta en oppdatering en annen dag, faar naa maa jeg gaa. (det ble mange a-er)

1 time igjen....

2007-10-19T08:02:00.000-07:00

1 time igjen.... så kjører mitt team og Israels temaet mot Gardermoen! Stemninga akkurat nå: Føler meg ganske avslappa, faktisk ingen sommerfugler i magen og ganske likegyldig?! MEN... det bli gøy å reise! Ganske klar for å komme avgårde, vekk fra all pakking, støv, sure vaskefiller og alltid en ting til som må gjøres! Skal bli herlig å sette seg på flyet... og kjenne på følelsen av at nå er alt gjort klart, og eventyret skal begynne!:) Kommer med mer oppdatering etterhvert som ting begynner å falle på plass..... så følg med;)
For å si d sånn.... æ føler mæ aldri heilt klar. Kanskje ikke så rart når æ enda har tøy i tørketrommelen.....! oops!

2007-10-15T02:29:00.000-07:00

Her er teamet mitt som om 5 dager til vender nesa mot Ecuador og Sør Amerika:)

5 days left......

2007-10-14T14:13:00.000-07:00

5 dager igjen.... mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, FREDAG:) så sitter vi på flyet.
Vet ikke riktig om jeg gleder meg eller gruer meg..... jeg gjør vel egentlig ingen av delene så fryktelig mye! Har nok ikke gått helt opp for meg enda. Blir nok annerledes om en kort stund til ja.... når jeg får begynt pakkinga og sånn. Men men. Jeg har det iallefall bra akkurat nå. Skjer fremdeles masse.... hovedtinga som har skjedd siden sist:

- fellesskapskveld med team Bolivia - de hadde satt opp stoler som om vi satt på et fly... kult. Opplegget var faktisk i klasserommet den kvelden. Må si jeg liker originalitet og kreative løsninger. Det var leker og etterhvert fikk vi servert mat på flyet:) kjekt, kjekt! etterhvert skulle alle evakuere ut av flyet... hoppe ut vinduet. Det hele endet rundt bålet i skogen i nærheten her. Kos! Sanger, bra ord og stemning.....

- Teltmakerkurs! (Ikke kurs for å lære å lage telt altså). Mye bra og viktig lærdom gjennom kurset som varte fra torsdag til søndag. Ja, det avslutta faktisk i dag. Men akkurat nå føler jeg det er så lenge siden. Dagen har vært lang!!
Har gjort så masse egentlig. Først kurset fram til lunsj.... så spilte vi volley ei god stund... var kanskje den slappeste og kjipeste volleyballkampen jeg har spilt her, men:) Så hang vi en gjeng ute og tok gøyale bilder:) man får ikke mer morro enn man lager selv altså. Det er iallefall bevist!:)
Så var det kvelden da... og i kveld var vi hos "mæææærda"... vår danske lærer:) Ho hadde verta opp med herlig lasagne og god dessert. Kos!!
Så endte det faktisk opp med volleyballspilling igjen - Heldigvis litt bedre spill enn før, men tror nok ikke kvelden etter klokka ni er den mest ideelle tiden på døgnet å spille det heller.....
Jaja.... da var denne oppdatering over:)

Husk at lykken er ikke avhengig av hva vi eier, men av hva vi har evnen til å glede oss over!

10 dager igjen

2007-10-09T05:41:00.001-07:00

10 dager igjen...... det er søren mæ ikke mye. Har just hatt høstferie hjemme. Godt å få kommet vekk litt fra dette øde stedet langt inne i Hurdalsskogen og hjem til kjære og kjente!:) Brukt vel mye penger i helga, men nå tror jeg ikke jeg skal mangle noe særlig. Greit å være på den sikre siden når det kommer til førstehjelpsting o.l... selv om jeg sikkert ikke får brukt noe særlig av det!;)
Det er masse som skal skje i tiden som kommer også.... så de siste dagene før vi reiser ut kommer nok til å gå super fort.
Jau, jau... idag har vi hatt førstehjelpskurs med Røde Kors. Det var jo lærerikt og interressant det for så vidt. Nå er det snart tid for middag.... fiskebuffet idag:)
Så blir det fotballkamp mot Hurdal verk i ettermiddag på Hurdal stadion....(Ja, Hurdal stadion..... :) du hørte riktig!) det skal visstnok være en stadion her også. Så det kan jo bli veldig spennende. Klar for å vinne asså:)!!!!

Jaja.... ellers er det bra å være her... får prøve å nyte de siste høstdagene vi er her før utreise:)

Mye som skjer!!

2007-09-28T06:32:00.000-07:00

Først av alt... idag er det 3 uker til jeg drar til Ecuador........! tida går, og det skjer masse masse....

Vi har bl annet vært på Hurdal verk på "Secret service møte".... Fokuset var på forfulgte kristne rundt om i verden.... Da fikk vi oppleve litt av hvor vanskelig det er for kristne forfulgte å høre Guds ord. Vi deltok på et møte som plutselig ble stormet av maskerte menn.... "politier". (gutter fra gus:) ) Pastoren ble arretstert, og vi måtte fortsette møte en annen plass uten pastor. Derfor fulgte vi tegn for å komme til det nye, og hemmelige stedet.. en steinkjeller, der politiet ikke kunne finne oss....Da måtte vi altså ha møte uten en forkynner...og måtte selv forme resten av møtet. Slik er situasjonen i mange land idag, og vi fikk en liten opplevelse av det. Vi er jammen heldige i Norge!!
Det var menneskerettsrådgiveren i Norsk misjon i øst Ed Brown som hadde ansvaret, og dagen etterpå ble han med til Gus, der han holdt foredrag for oss STK-ere. Vi fikk lære litt mer om menneskerettigheter og trosfrihet.

Vi har også hatt andre gjestelærere på besøk denne uken. Fra tirsdag til torsdag fikk vi nemlig besøk av en fyr som gav oss en grundig! gjennomgang av Matteus evangeliet. Det var mye interresant å lære, og vi fikk oppdage nye ting ved det.

FELLESSKAPSKVELD

Igår var det til alles glede igjen fellesskapskveld.... Alltid spennende å "se hva som skjer" på de kveldene. Japan teamet hadde ansvaret for kvelden. Vi starta med diverse leker inne i salongen og i ganga, koste oss med boller og kakao, før vi gikk over til siste delen; Thomas messe. Det var veldig bra opplegg med mange ulike poster som la vekt på at vi skulle møte Gud gjennom å bruke alle sansene våre.... smak, følelse, syn...... ++ Avslutningsvis satt alle i ring på madrasser rundt et kors, laga av lys. Sang sanger og hørte andakt. Fin kveld, Japan team:)

Bit for bit

2007-09-24T13:38:00.000-07:00

Ja, så var det plutselig ei stund siden forrige oppdatering. Så... hva har skjedd siden sist?

En av de viktige tingene som har skjedd, er at teamet mitt har hatt fellesskapskveld. Temaet var "bit for bit". Vi hadde først en "beat for beat" konkurranse med ulike sang/gjette konkurranser. Et viktig poeng gjennom lekene var det å forstå stykkevis. Hovedfokuset for hele kvelden var det som står i 1. kor 13, 9-12: 9"For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut".

Etterhvert måtte alle gjennom ei løype med bind for øynene; leda av en person som holdt fast uansett hva som måtte komme i vegen. Løypa gikk gjennom ulike hindringer og litt ubehagelige opplevelser for noen. Den endte i salongen der de ble møtt av et bilde som mangla en brikke. Den satt vi på slik at bildet ble fullført. Løypa skulle symbolisere den vegen vi går i våre liv. Det er ikke alt vi opplever og helt forstår underveis. Men Gud er med uansett hva som skjer. Bildet de endte opp med, skulle vise oss at en dag skal vi forstå alt fullt ut..... den biten vi forstår i dette livet, blir satt inn i et større bilde..... "da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut".

Det ble en morro og fin kveld for de fleste tror jeg......:)

Tida flyr......!

2007-09-16T11:07:00.000-07:00

Enda en uke har gått, og enda en helg går mot slutten. Tida går bare så vanvittig fort her, at det er nesten skummelt..... Litt?! om siste tida. I uka som har vært har vi hatt besøk av et britisk ektepar; Goldsmith. De hadde undervisning med oss. Mye av det var veldig bra altså. De har vært misjonærer og reist over store deler av verden. De delte derfor mange erfaringer og opplevelser med oss, i tillegg til at de hadde forskjellige viktige temaer de snakka om. Bra å møte folk som har opplevd så mye, og som virkelig brenner for det de tror på!....

Ellers var det fellesskapskveld på torsdag med temaet misjon. Da var det artige leker som f eks "vil du bli misjonær?", der ei av jentene på skolen skulle velge seg ut en misjonærmann etter at de hadde gjennomgått mange oppgaver og vært gjennom flere utstemninger. Det var mye gøy, og det hele endte med en fin avslutning på kvelden med viktige ord og tanker om misjon.......

Så var det denne helga da!....
Det har vært x- stk helg her nå. Dvs at fjorårets elever har vært her sammen med oss fra fredag til søndag. Vi har hørt endel om opplegget, og fått svar på spørsmål om landene vi skal reise til. Ellers har vi spilt volley mot fjorårets kull og spist mye god mat! I går kveld var det igjen fellesskapskveld, og den var kjempe bra. Vi ble delt inn i grupper og ble sendt rundt på ulike poster som krevde kreativitet og samarbeid. F eks fikk vi i oppgave å lage sang med rytme og bevegelser til (som alle gruppene framførte for de andre på slutten). En annen oppgave var at vi med bind for øynene skulle gå en løype, leda av en person. Artig!Digger sånne samarbeids og teambuildings ting:) hehe. Mi gruppe tapte konkurransen da... og ikke skjønner jeg hvorfor;)
Tilslutt var det fine ord og sanger. Bra opplegg!:)

Idag -
- gudstjeneste her på gus med årets og fjorårets elever
- kylling, ris og salat:)
- oppvask:(
- planlegging av mitt team's fellesskapskveld....=)
- herlig kveldsmat - ferskt hjemmelaga brød:)

... ......det var det som lå i "kofferten" for denne gang!

HELGEMORRO!

2007-09-09T10:20:00.000-07:00

UT PÅ TUR - ALDRI SUR!?!

Lørdag var vi en fin gjeng som drog på skogstur/fjelltur. Etter å ha kjørt langt om lenge uten å finne det stedet vi egentlig skulle gå fra og etter å ha involvert en stor del?! av Hurdals innbyggere i vår leting, endte vi opp et eller anna sted. Ikke spør hvor:) Vi parkerte bilen, og med godt mot? tok vi fatt innover en grusveg. Himmelen foran oss var mørkeblå! Vi visste hva vi hadde i vente. Og det stemte. Plutselig hølja det ned, og for de fleste av oss satte det en liten bremser på humøret. Men ikke for alle. Det var iallefall en av oss som hadde dratt med seg regntøy. Vi andre ble bare våtere og våtere. Men det var håp. Etter ei stund klarna det mer opp, humøret steg og alt ble mye bedre;) Vi gikk og vi gikk gjennom den fine høstfargede Hurdals skogen. Maria og Øyvind tok seg av kartlesinga, mens vi andre mer eller mindre hang på slep og ante lite om hvor turen ville ende. Vi kom tilslutt fram til et fint vann; Bjørnåstjernet. Noen prøvde fiskelykken mens andre bare måtte åpne melkesjokoladen så fort som mulig. Andre igjen var blaute og måtte få av seg ALT! Så var det tid for mat og kos. Herlig! Selv om vi hadde med oss litt tørre klær, var det likevel vanskelig å holde oss helt varme. Så vi sloss om den ene regnjakka vi hadde. Noen kom på den geniale ideen om å varme opp vann på primusen og lage i stand fotbad. Så noen fikk nyte den goden. Luksus spør du meg! Vi koste oss med niste, varm betasuppe fra primusen og senere kaffi og sjokolade!:) good!! Da maten var spist opp var det ikke så mye annet å gjøre, så vi tok fatt på hjemturen. Vi bestemte oss for å ta en annen veg tilbake. Godt at noen var ivrige på kartlesinga. Kompasset ble også brukt flittig, så vi fant faktisk tilbake til samme bilen som vi kom fra! Ikke verst, ikke verst:)

ETTER EN FIN TUR, VENTA MER MORRO.........

Først og fremst middag på hus 4 :)....Nachos! Deretter samla de fleste seg i salongen der vi hadde lek og morro. Vi hadde også quiz som vi på huset laga! Ellers var det kaker 0g snacks, leking i gymsalen og tilslutt film for de som ville det. Men vi var også noen som ikke ville det:) Så vi brukte heller resten av kvelden på spilling i huset. Kos! En bra avslutning på nok en bra dag!

Fellesskapskveld

2007-09-07T03:16:00.000-07:00

Igår var det fellsskapskveld, noe vi har her hver torsdag. Det var Israels teamet som hadde ansvaret. Temaet denne kvelden var faktisk fellesskap; noe som skinte klart gjennom. Det ble en bra kveld med mye morro. Alt i fra sandwich leken på madrasser til Geir's flauser, vaffelspising, andakt og sang:)

Buenos Dias!

2007-09-04T04:02:00.000-07:00

Ja, nå er det på tide å si noen ord igjen! Etter ei fin helg i Oslo med Sagavollinger, var jeg på plass igjen på gus søndag kveld. Lukten av nystekte boller slo i mot meg i det jeg åpna døra til hus 4. .....for en herlig etasje:) Gårsdagen var også veldig bra. Etter endel undervisning om Paulus og kontekstualisering!:) var det sprell og fotball i gymsalen. Så var det middag, og tid for å møte Ecuadorianere for første gang?! i mitt liv. Fine Ecuadorianere med hatter og fletter (noen) møtte oss. Praten rundt middagsbordet tok ikke helt av, kan en si. Litt beskjedne og uvitne om hva vi skulle si satt vi da der med vår fremtidige "nye kultur".....! Vi fikk et lite foredrag fra de om Ecuador senere, med sang og spill. Artig! De var også med oss på kveldsmat på huset. Fikk virkelig føle at det å ikke kunne språket er kjiiipt! Så jeg ser fram til å lære mer spansk!:) Jeg klarte faktisk å kommunisere med ei av jentene som kom og forstå LITT!! ved hjelp av kroppsspråk, norsk-spansk? og ikke minst ordboka! Det var morro altså!
Resten av kvelden igår hadde vi husmøte... det var så bra!med Bibel, prat og sang. Jammen var det kvalitetstid!

Idag spiste vi frukost med Ecuadorianerne på huset.... koselig! Lærte noen flere spanske ord. Gøy! Ellers bra dag med interresant undervisning. Nå er det snart middag.... Fra i kveld til kl tre imorgen, er det stille tid. Det blir nok merkelig, men har troa på at det skal bli bra! Viktig med en liten "time out" fra den ellers så travle hverdagen!!

INTJ

2007-08-30T13:44:00.001-07:00

Ny dag... bra undervisning. Tonje Haugesto Stang var på besøk både igår og idag og holdt foredrag. Igår snakka ho mye om trivsel og tjeneste. Og det var så mye bra og interrresant altså. Idag derimot hadde vi personlighetstest og lærte om forskjellige personlighetstyper. Jeg skulle liksom finne ut hvem jeg er. Men om resultatet stemte helt, det er en annen sak. Det var nå bare en test. Men uansett... Jeg kom fram til at jeg med min personlighet har denne bokstavkombinasjonen: INTJ!:)

Jepp, jepp. I kveld hadde vi fellesskapskveld; det er noe vi har hver torsdag. De ulike teamene her har ansvar for en slik kveld hver før vi drar ut. Idag var temaet for kvelden "jeg kan noe ikke du kan"... og tro det eller ei. Jeg og ei til spilte "fall til ro"på krystallglass. Det gikk vel heller dårlig kan du si!;) men, men. Det var også andakt og sang.

Imorgen drar jeg til Oslo for å besøke Sagavollinger! Det blir bra:);) Blir nok godt å komme seg vekk litt også, tenker jeg! Det er jo tross alt et nokså avsides sted her!.......:)

That was all....

2007-08-28T13:33:00.001-07:00

Dansk dag!

Jau, jau.... Pga Geir sitt sære forslag om å ha en dansk dag til ære for vår kjære dansk lærer Martha, har vi altså hatt dansk dag idag. Alle har gått i hvite og røde klær. Og dagen starta med danske salmer i stedenfor norske. Vi sang t.o.m den danske nasjonalsangen. Egentlig skulle alle snakke dansk, men det har det vel heller gått dårlig med..... Ja, ja... om ikke dagen ble så dansk, så all ære til intiativtakeren for kreativitet og nytenkning:)

Ellers har teamet mitt så smått begynt med å lære litt spansk. Hørte på spansk lyd- cd idag. Det var bra måte æ lære enkle ord på:) Morro!I kveld ble det volley i gymsalen og det er konge asså! Bra dag idag og......

Ny uke er allerede i gang....

2007-08-27T05:06:00.000-07:00

Ny uke er allerede i gang. Nå er det ikke lenger 9 uker igjen til vi drar....men bare 8. Tida flyr, samtidig så føler jeg at vi har vært her ganske lenge. Det er liksom ikke så mye ukjent her lenger. Har hatt ei fin helg og er derfor klar for første ordentlige undervisningsuke! Helga har gått med til litt av hvert: bading i Hurdalssjøen, spill, skogstur, pizza:) , "Mors Elling", soving, volleyball og en fin avslutning i går kveld i Hurdal kirke. Etter invitasjon fra presten og mye fram og tilbake endte de fleste av oss opp i prestegåden til kveldsmat. Hvem av oss gus studenter med litt sans for økonomisk tenkning kunne vel takke nei til et slikt tilbud?

Så var det dagen idag da. Den starta med en liten joggetur med den berømte joggegruppa:) Faktisk utrolig herlig måte å starte mandagen på. Tro meg!........Etterfulgt av liturgisk morgensamling med nattverd var det ikke noe som skulle tilsi at dette ble en dårlig dag. Og så langt har den vist seg å være bra. Har hatt interessant undervisning, som også har vært litt vanskelig. Har lært om kontekstualisering og Gregor den stores akkodomasjons - prinsipp. Idag starta vi også å lære om tverrkulturell kommunikasjon, der vi bl anna fant ut at 2 +2 = 5. Jau, jau... sånn er det med den saken.
Nå er det snart middag. Det blir bra. I kveld skal vi ha husmøte; altså et møte med de på huset + en voksen! Jeg har det iallefall bra, og det er jo bra:) ...... det ble mye bra'er det..... men det gjør jo ikke noe det. Det er jo bare bra. Jeg føler meg iallefall bedre nå:)

Herlig dag!

2007-08-23T13:40:00.000-07:00

Våkna til sol og skyfri himmel....! Enda en fin dag lå foran. Dagen starta med morgensamling etterfulgt av bønnegrupper. Så var det info og atter info i klasserommet. En deilig lunsj ute i det fri var også en viktig ingrediens. Idag hadde vi også vår første team samling der kun Ecuador-teamet var samla! Bra!:) God gjeng.....Det ble også tid til litt henging i sola og volleyball før det bar avgårde til Åsanden camping. Der venta et herlig badevann, deilig grillmat, leker, kaffi:) og tilslutt en fin samling rundt bålet med mygg, sang og masse fine ord....

En ting som også er så good er at her er det ikke noe samling før 09.00 om morgenen..... og det er jammen ikke verst:) Men fra imorgen av blir det nok andre boller. ...?kanskje...! Det er nemlig noen som har funnet ut at ei joggegruppe tildlig om morgenen er jo sosialt og kult, så da får jeg vel henge meg på der! Prøve iallefall.
Jaja....nok om dagen idag!

Carpe diem:)

Så var dagen plutselig her.....litt fort!

2007-08-22T13:28:00.000-07:00

Plutselig var dagen kommet. Etter en litt vel laaang tid hjemme, (3 mnd) skulle det bli godt å komme seg litt vekk og oppleve noe nytt. Brått var ferien over, og jeg skulle igjen begynne på ny skole med nye mennesker, nye utfordringer og nye muligheter:).............

Gå ut senteret var stedet. Hadde hørt rykter om et nokså øde sted midt inne i skogen av Hurdal. Og det slo ikke feil. På siste vegstrekning fra Eidsvoll til Hurdal ble vi møtt av både kyr og sauer som stengte vegen og ønska oss velkommen til det nye stedet. Jeg kommer vel egentlig fra landet?! Men noe slikt hadde jeg ikke sett for meg at mitt foreløpige nye hjemsted skulle være:) Løse kyr i 80 sona.....hmmm.... Hvorfor var det slik?Jeg fant fort ut at det var kanskje vel så rart at vi kjørte bil på det området som at det var dyr som fritt gikk rundt der:) Etter noen kilometer til på denne øde vegstrekninga var vi så framme på min nye skole.....

Den første tida var bra den.... mange koselige folk. Litt rart å plutselig komme inn på mitt nye rom på gus og vite at dette var mitt nye bosted de neste 2 mnd. Ikke det at det er så lenge, men likevel. Jeg ble plassert på et hus med de jeg skal reise med til Ecuador og et team til... Greit det!Etter en grei åpningfest med volleyballspilling seinere på kvelden var det ikke noe å si på førsteintrykket. Ikke verst det nei.
De neste dagene var det mye informasjon og vi skulle presentere oss selv for STK- kullet. 51 elever er det her i år. Noen voluntører, noen i MK klassen og resten av oss er STK-ere:)
Vi har hatt et husmøte med huset vårt for å bestemme og avklare forskjellige ting, vi har vært og handla inn MASSE mat (dyrt å handle selv!) til huset vårt. Ellers har jeg sjekka ut turområdet bak skolen. (Veldig bra!) Og bada i Hurdalssjøen:)
Været har og vært bra, maten har vært bra og folka er bra! Så foreløpig er gus et bra sted!...
Dett var det.... nå er det leggetid!