tag:blogger.com,1999:blog-10318672165156808732024-03-13T06:50:30.328-07:00TANKER FRA EN TENKENDE TENKERHer kan du lese mine tanker om ting og tang, dikt, refleksjoner, og ellers følge litt med på hva jeg driver med....Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.comBlogger82125tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-82663930697522056432010-10-01T06:27:00.000-07:002010-10-08T06:17:32.214-07:00Hverdagsliv på Filippinene....<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/TK8ZAWh4F-I/AAAAAAAAA20/6T9i_B2DMb4/s1600/IMG_1400.JPG"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px; height: 150px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/TK8ZAWh4F-I/AAAAAAAAA20/6T9i_B2DMb4/s200/IMG_1400.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5525662761645250530" border="0" /></a><br /><div class="Section1"> <p class="MsoNormal">Nå har jeg altså vært en uke her nede på Filippinene. Så tenkte det var det på tide å skrive litt om det jeg opplever her nede. <span style=""> </span>For det er ikke lite...</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Det hele starta med en lang flyreise, fra Bergen flesland tidlig om morgenen den 20. September. Vi mellomlanda i Frankfurt, og neste gang i Abu Dabhi. <span style=""> </span>Der måtte vi tilbringe endel timer på flyplassen før flyet satte kursen mot Filippinene. Siste delen av turen var ganske tung, og jeg følte vi var utrolig langt vekke fra Norge.</p> <p class="MsoNormal">Etter en lang reise, med lite søvn, og masse tanker, kom vi endelig frem til Manila, flyplass. Vi fant fort bagasjen, og kom oss ut av bygningen, og ble møtt av en varme som slo mot oss, og en vennlig dame, en norsk jordmor som er vår veileder her nede....</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Vi var fremme, og det føltes rart å endelig være her. Trafikken var det første som sjokkerte meg. Jeg har vært litt ute og reist før, så var ikke så nytt. Men mennesker går midt i vegen, og krysser vegen i hytt og pine. Da trafikken stoppa opp, kom det barn og banka på vinduet til bilen vår, for å selge ting, eller tigge om penger. Og da stod de i midtstripa og venta på at trafikken skulle stoppe opp. Vi fikk beskjed om å avvise, ellers kunne de trenge seg inn og kanskje være litt aggressive. Vi så og mødre som gikk med babyer på armen, og tigga. Det er vanlig at noen mødre doper ned barnene sine, og bærer dem på armen, for at de slik skal se mer stakkarslige ut. <span style=""> </span>Helt utrolig. Vi så mange ”jeeper”, fulle av folk, med noen som satt helt i åpningen bak, slik at de lett kunne falt av hvis det skjedde noe. Vegene har sjelden striper som deler opp feltene, så her er det bare å prøve deg frem... glad ikke det er jeg som kjører, for å si det sånn!:)</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Vi kom frem til Cavite, der vi nå har bodd i en uke. Vi ble møtt av vennlige nordmenn, som ønska oss velkommen, og kom rett til middag. Stedet vi bor på, er et ”innesperra” område, som tilhører organisasjonen i jobber for; nemlig ”ministreis without borders”. </p> <p class="MsoNormal">Det er en organisasjon som har et bredt spekter av arbeid. Barnehjem, klinikker, fengselsarbeid, opplæring av mødre + mye mer. Og det viktige er at de alltid forkynner evangeliet i tillegg til jobben og ofte før de hjelper med andre ting. Det er hele dagen bevæpna vakter som passer på området, og piggtrådgjerdet rundt. Så her er vi nok temmelig trygge..! Her bor vi fint, på et gjestehus, og i nabohuset, er jobben vår. Det er et barnehjem der, som vi jobber på. Der er det barn som er forlatt av foreldrene, barn som foreldrene ikke vil ha. Alle barnene som er der, skal adopteres bort. Det er målet. Det er to avdelinger. En for små babyer, og en fra litt større, opp til 3 år. Har vært mest med de minste. De er helt fantastiske!! Hjerteknusere til tusen. Merker at jeg blir bare mer og mer glad i dem, ettersom jeg blir bedre kjent med dem. Det er 7 unger der. I begynnelsen, var det ganske slitsomt å skulle være med dem, en arbeidsdag på 6 timer. Men etter hvert, har det gått bedre og bedre. Vi bader dem om morgenen, gir dem melk på flaske, gir dem grøt, leker med dem, koser med dem, gir dem omsorg, skifter bleie på dem,<span style=""> </span>og prøver å få dem til å sove når de er trøtte. Vi har ofte vært ”på toppen” av de andre som jobber der, men innimellom er de filippinske som jobber der borte, og plutselig står vi der alene. En dag hadde jeg plutselig alle ungene alene en stund. Men det er gøy med litt utfordringer. En dag jobba jeg med kjersti og marte lise. Ungene var trøtte, og v stod der alle med en seng hver og vugga ungene i søvn, mens vi sang sanger som ”ingen er så trygg i fare”. Fin opplevelse!! De er veldig kontaktsøkende, og liker å bli bært og holdt på. Da er det desto vanskeligere å skulle sette dem fra eg. For en må jo det innimellom, hvis flere griner på samme tid. Det hender at en står med en unge i hendene, og vugger på en annen samtidig. Og det er dessverre ofte slik at dersom en av dem griner, følger flere på..! vi har virkelig fått prøvd oss på hvordan det er å passe på babyer. Og merker at jeg har aldri prøvd meg så mye på dette før. Har lært masse egentlig, og gøy å føle at en mestrer det mer og mer!:) </p> <p class="MsoNormal">Det er helt herlig å se de smilende babyene, når vi tuller med dem, eller når de bader. De er virkelig Guds under, og det er nesten sånn at jeg seriøst vurderer å adoptere en av dem<span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> hehe. Men det gjør jeg nok ikke... men de er helt ubeskrivelige!!!</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Så er det en klinikk rett ved siden av, der mødre kommer på svangerskapskontroller. Det har jeg vært med på en dag foreløpig. Da måles BT, vekt, lengde på magen, en finner babyens hjerterytme osv. Gøy å prøve seg litt, selv om det er litt vanskelig å gjøre noe som en ikke har noe erfaring med. ellers er det fødsler. Har vært med på et par, tre fødsler til nå. Spennende det. De er virkelig flinke<span style=""> </span>under fødselen. Har assistert jordmora litt, ift sying etter fødselen, og vi har vært med på å vaske nyfødt baby, ta mål av dem, sette vitamin K injeksjon osv. Fint å høre babyens første skrik når den er kommet ut av magen. <span style=""> </span>Virkelig et Guds under, når et bar kommer til verden. Og det er det jordmødrene også sier, og peker opp mot himmelen. En del av fødslene her skjer så fort, at hvis vi får vite at det er snart en fødsel, hender det at hodet allerede er på veg ut, i det en kommer bort for å se..!</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Andre ting vi har vært med på, er å reise til ”dumpsiden”, som det kalles. Der bor og arbeider folk ved en søppelplass. Vi kommer dit for å synge med de, ha en andakt e.l for de, og deler ut mat. Det er ca 80 familier som bor der, med mange barn. Det var ganske spesielt å komme dit første gang, og se hvilke forhold de bor under. Og så skittent. Søppel rundt dem, og har det regna er det masse søyle. Nesten uvirkelig å være der, føles litt som en drøm. De har nesten ingen ting, og det finnes ikke elektrisitet der. Likevel ser vi unger som smiler, og ler. De ser liksom ut til å ha det bra, og leve deres hverdagsliv, uten å se så altfor stakkarslige ut. En dag hadde vi drama for dem om Jesus som ønsker å være med barna, og disiplene som vil vise dem bort. Da sier Jesus til dem at barna skal komme til ham, og at Guds rike hører barna til. Vi er der to ganger i uka, mandag og torsdag. Forrige gang hadde vi jentene kjøpt inn masse tannbørster, tannkremer, såper, og noen bilder med bibelvers på, som vi delte ut til hver familie. Gøy å kunne bidra litt i det minste. Før de får mat av oss, må de alle vaske hendene, og stille seg i en lang kø. De er faktisk veldig høflige, og sjelden sånn at de sniker i køen, og presser seg frem. Ganske utrolig, når de sikkert er kjempe sultne. Noe anna som gjorde inntrykk, var at barnene sang for oss sangen ”Who am I that the Lord of all the earth, would care to know my name”... nydelig opplevelse! Det er spesielt å dra fra et slikt sted, og tenke på hvordan vi lever. </p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Ellers har vi vært med i fengsel denne uka. Et for små unger, men det var vel mer et barnehjem og. Men der ble unger ned i 3-4 års alderen plassert av politiet, dersom de ble funnet på områder de ikke har lov til å være om kvelden.<span style=""> </span>Var ganske sterkt å komme inn der. Vi sang noen sanger sammen, og etter på hadde jeg andakt for dem. Ganske spesielt, men flott og snakke til dem om Jesus, og prøve å formidle noen viktige ord. Vi lekte noen leker, og delte ut kjekts og saft... Stakkars barn. Det er helt utrolig at det går an. Etterpå gikk vi i nabofengselet, som var for voksne. Der var det samling med lovsang, og jeg hadde den samme andakten der. Vi hadde og mimeleken med de, og som de koste seg da. De lo og hadde det så kjekt. Vi gikk og forbi ei celle med syke mennesker, de hadde tuberkulose, vi delte og kjeks og saft til de.<span style=""> </span>Vi kikka inn bak murene, og der satt masse mennesker, tett i dett og kikka ut på oss... <span style=""> </span>rart å tenke på hvordan de må ha det til vanlig, når ingenting skjer der.</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">En dag hadde vi oss en fantastisk tur. Vi kjørte til ei elv. Føltes som vi var midt i jungelen. Kjempe stilig sted. Vi satt oppi noen båter, som ligner litt på kanoer, og ble padla avgårde av to sterke filippinske menn. det var litt stryk innimelom, og trange partier, med steiner på hver side. Da hoppa de ut av båten, sprang langs steinene, og drog båten fremover. Kjempe stilig! Vi kom frem til et fossefall. Der ble vi dratt ut på ei bambusflåte, så vi kom bort til fossen. Herlig med ekte dusj og massasje rett fra naturen...! var en nydelig opplevele. </p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Kjenner at jeg trives bedre og bedre her. Deilig med varmen, og spesielt med litt bris! Liker kulturen, med litt enkelhet og for oss primitive løsninger. Har blitt vant til å ta ”jeep”, og det er det vanlige fremkomstmiddelet her. Da sitter vi mot hverandre på en rekke, </p> <p class="MsoNormal">Og for å betale, sender vi pengene fremover til de som sitter foran oss, som sender det videre til sjåføren. Ellers er det temmelig billig her nede, for oss. Så det er jo litt gøy da! </p> <p class="MsoNormal">Tiden går litt for fort synes jeg. Likevel opplever vi jo svært mye, og hver dag er en opplevelse! Liker meg godt her nede, og slik jeg ser det nå, kunne jeg gjerne vært mer enn en mnd her. Er så mye å oppleve</p> <p class="MsoNormal">Jeg har lært mye allerede. Lært <span style=""> </span>mer om meg selv, om å stole på Gud, og sett hvor mye bra arbeid som drives... helt fantastisk! Vi har og mye som gjenstår, vi skal på landsbygda, og vi skal ha oss en liten avslapning mot slutten av oppholdet. Så jeg gleder emg over det jeg får være med på!!</p> <p class="MsoNormal">Nå skal jeg på jobb en tur, bort til babyene på barnehjemmet.... det skal bli koselig!</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Det var endel om det jeg opplever... kommer nok tilbake med mer senere,,,! Håper dere alle har det bra der hjemme i Norge, eller hvor dere enn er...! </p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">”Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den”!</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> </div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-63221125826467964902010-07-17T13:46:00.000-07:002010-07-17T13:49:27.449-07:00<a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/TEIXPSMoP_I/AAAAAAAAA2c/RM-Y1_ptjjk/s1600/eldreomsorg.png"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; FLOAT: left; HEIGHT: 160px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5494980046695710706" border="0" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/TEIXPSMoP_I/AAAAAAAAA2c/RM-Y1_ptjjk/s200/eldreomsorg.png" /></a><br /><div><br /><em>Sommerjobbingen er i gang for fullt, og denne sommeren jobber jeg i hjemmesykepleien. Dette har jeg aldri prøvd før. Vel har jeg arbeidet på sykehus, og sykehjem og med eldre, men dette er noe annet. Det er altså ikke lenger sterile prosedyrer, stellefrakker, reine gulv, og ryddige bord en kommer til. Nei, en kan komme bort i det meste, uten at jeg skal gå nærmere inn i detaljer her. Det er ufattelig hvordan folk kan ha det hjemme, når det kommer til rot, søppel, matrester, osv. Dagene går med til å hjelpe folk med å få stelt seg, skifte bleier, gi dem mat, medisiner, stelle sår, osv... Og har en tid, gjøre litt mer for å forsøke å gjøre hverdagen deres litt bedre…</em><br /><br />De aller fleste jeg møter er eldre mennesker med et langt liv bak seg, og enkelte av dem er svært gamle. Og da mener jeg svært. Flere av dem, sitter stort sett alene i en stol og stirrer ut i rommet, eller halvsover det meste av dagen. Det får meg til å tenke at jeg ikke ser frem til å bli gammel. Det er tragisk at så mange eldre må oppleve en slik trist tilværelse. De fleste av dem har dessuten mistet sine ektefeller, og er alene uten så mye familie og venner... Da er det ikke så gøy å bare gjøre det lille en må, for så å springe videre. Men hverdagen på jobb er ofte travel, og da er det ikke tid til så mye prat. Likevel opplever jeg at det er faktisk ikke så mye som skal til, for å vise at en ser dem, og ikke bare arbeidet og rutinen en skal gjøre. Bare en ekstra kommentar, eller et spørsmål om hvordan de har det kan gjøre det lille ekstra<br />Selv om det er mye rart en kommer borti i en slik jobb, merker jeg at det gir meg noe; jeg får noe igjen for det. Det så godt å kunne se en forskjell ved det en gjør… Godt å kunne stelle skitne negler, hjelpe folk som lukter vondt, med å bli reine… </div><br /><div><br />Innimellom de travle periodene, er det også litt mere tid. Da er det betydningsfullt å kunne banke på rommet til en ensom sjel, og slå av en prat. Det er herlig å se at et trist ansikt, kan vende om til et smil i det en entrer døra. Det er ikke alltid så lett å komme på ord. Da er det godt å gi et håndtrykk som forteller at jeg bryr meg. Det er fint å høre at jeg gjør en god jobb, at det er så hyggelig når jeg kommer innom. Det er fint å kunne sette seg ned ved pianokrakken, og spille noen sanger for dem. Jeg begynner selv å bli glad i flere av disse ”gamle traltene”. F eks en sang om ”de nære ting”, som går slik: ”den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke vandre i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting” ’<br /><br />Jeg opplever at til tross for at flere av dem er gamle, mye alene, er syke, og kanskje føler seg ensomme, er det mange som ikke gir opp av den grunn. Jeg møtte en dag en pasient som satt og sydde med en hånd da jeg kom, fordi den andre ikke kunne brukes. Etterpå spilte hun piano og sang for meg, med en hånd. Slike ting imponerer. Det forteller meg at en kan få til så mye, om en bare vil. Det gjelder bare å benytte seg av det en kan. Bruke de mulighetene en har. Flere av damene sitter med håndarbeid når jeg kommer. ”en kan jo ikke bare sitte med hendene i fanget”, sier de. Andre viser meg på andre måter at det går an å klare seg bra, til tross for sykdom og tap.<br /><br />Det er mange skjebner rundt omkring. Mange enkeltmennesker som har det vondt, men samtidig mange som klarer seg bra til tross for sykdom og alderdom. For oss som er friske, er det lett å glemme at vi faktisk er det. Ei dame ropte til meg før jeg gikk fra henne en dag: ”håper du får et godt liv, at du kan være glad og frisk”. Ja, det er virkelig noe jeg håper på. Det er sannelig mye vi skal være takknemlige for. Det er en klisjé å si dette, men det er jo faktisk ofte slik at det er først i møte med mennesker som er syke, at en blir minnet på at det ikke er noen selvfølge å være frisk.. at det ikke er en selvfølge å klare å stå opp av senga til en ny dag med føtter som kan gå, øyne som kan se, ører som kan høre og hender som kan brukes. Arbeid med slike mennesker setter perspektiv. Nettopp derfor er det godt å kunne arbeide med noe slikt. Selv om en innimellom kjenner det utfordrende, travelt og tungt, er møter med mennesker spennende. Det setter perspektiv på livet, og gjør at en kanskje kan se på våre hverdagslige bagateller på en litt annen måte….!</div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-88928903487142432002010-05-23T14:13:00.000-07:002010-05-25T13:14:28.846-07:00<span style="font-size:130%;"><strong>Om livet og roser og sånn….</strong><br /><strong></strong></span><br />”Livet er en dans på roser!…. Men husk at alle roser har torner!” Dette var innledningen til et foredrag jeg var på i vår. I det foredragsholderen startet med de første ordene, om at livet er en dans på roser, kjente jeg med meg selv at dette blir nok et inspirerende og engasjerende foredrag. Ikke mange sekundene etterpå, kom hun altså frem med at det finnes ikke roser uten torner. Det fikk meg til å tenke. Hadde vel i grunnen aldri tenkt så mye på dette med tornene. Men er det ikke egentlig ganske logisk det hun sa? At dersom livet er som å danse på roser, så vil en vel også stikke seg litt på tornene innimellom?<br /><br /><div><div><div><div><div><div><div><div><div><div><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mcwC3LYqI/AAAAAAAAA0I/EcGro1Xeu1Q/s1600/torner.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474579171261506210" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 213px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mcwC3LYqI/AAAAAAAAA0I/EcGro1Xeu1Q/s320/torner.jpg" border="0" /></a><br /></div><div><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div></div><div><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div>Livet er egentlig utrolig merkelig. Dagene går og går, og det er som om hverdagen er blitt en rutine. I alle fall i mitt liv. Ofte lever en med et jag fremover mot morgendagen; mot ting som skal komme, ting som skal skje. Livet går med til det en pleier, og en stopper kanskje ikke så mye opp og tenker over hva en vil med livet en har fått, hva som er meningen, hva vi vil investere våre minutter, timer, dager og år i. Mens livet og dagene går sin vante gang, er det ikke alltid så lett å huske på alle de tusenvis av menneskene rundt oss som opplever hver dag som en kamp, og hver dag som en byrde. Midt i den rutinen som vi mange er blitt en del av, er det lett å glemme at livet for mange slett ikke oppleves som å danse på en blomstrende eng. For selv om vi alle tråkker litt på tornene innimellom, er det vel ingen tvil om at noen må vandre på en mer tornebelagt veg enn andre?<br /><br />Ikke så sjelden hører en om mennesker som har mistet nære familiemedlemmer grunnet alvorlige sykdommer, om folk som har mistet venner i ulykker, om ungdommer som dør av overdoser, og en hører om mennesker som mister både hus og familie i jordskjelv. Helt uforståelig. En sitter spørrende igjen med et ”hvorfor?”… Nyhetene minner oss til stadighet på hvilken verden vi lever i. For min del, er det nesten fristende å la være å se på nyhetene. Kanskje nettopp fordi jeg helst vil distansere meg fra alt det grusomme som skjer?<br /></div><div><br /></div><div><a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mfv-TG8fI/AAAAAAAAA0Y/TI6SdidlJgE/s1600/jordskjelv.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474582468571361778" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 213px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mfv-TG8fI/AAAAAAAAA0Y/TI6SdidlJgE/s320/jordskjelv.jpg" border="0" /></a><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_me70x_oDI/AAAAAAAAA0Q/l6WSsQ4Iph8/s1600/gr%C3%A5t.jpg"></a></div><div><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>Vanskeligere er det å distansere seg når en står ansikt til ansikt med mennesker som livet har fart hardt med. Det å møte virkeligheten gjennom ansikt som lider av smerte, mennesker som forteller om vonde oppvekstvilkår, om livet som har gått den gale vegen, om framtiden uten glimt av håp… Slike ting utfordrer. Det å se triste tårefylte øyne, møter med jevnaldrende ungdom med sløve blikk og føtter som omtrent ikke kan stå oppreist pga narkotika. Det å snakke med mennesker som har levd et helt liv med alkoholen som sin beste venn, desperate øyne som leter etter dagens dose heroin… ungdommer som sier de ønsker å gjøre slutt på livet, mennesker som ikke ser noen grunn for å leve. Det gjør inntrykk. Ord blir så små i slike øyeblikk. For hva skal en si?<br /><br /><a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mjT-7GnsI/AAAAAAAAA1A/E5chzIcp1vE/s1600/ensomhet+2.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474586385749286594" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 183px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mjT-7GnsI/AAAAAAAAA1A/E5chzIcp1vE/s200/ensomhet+2.jpg" border="0" /></a><br /></div><div><br /><br /><br /><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div></div><div></div><div>Ja, det utfordrer å møte slike mennesker med den bakgrunnen som jeg selv har…. For hva vet vel<em> jeg</em> om å ha det vanskelig, om å ikke ha penger, om ikke å ha et sted å sove om natten? Hva vet vel jeg om livets skyggeside, om rusens avhengighet, og om omsorgssvikt? Har jeg egentlig noe jeg skulle ha sagt? Livet mitt kan noen ganger føles som å danse på roser, og da mener jeg roser uten mange torner. Jeg kan kjenne at det er herlig å leve, at livet ligger foran meg med mange muligheter, jeg kan kjenne på en sitrende glede, og en stor takknemlighet for det livet jeg har fått tildelt. Så finnes det altså mange rundt meg der hele livet oppleves stikk motsatt. Der hver dag oppleves som å vandre på en tornelagt veg. Det er møter med slike mennesker som setter perspektiv på livet. Som gjør at en stopper opp, begynner å tenke… tenke over livet som er så altfor urettferdig. Jeg klarer nesten ikke å forestille meg en barndom med foreldre som alkoholikere. Jeg kan bare så vidt ane hvordan det må være å gå rundt i byen å tigge etter penger, hvordan det må være å føle at alt i livet har gått galt. Hvordan det kjennes å være avhengig av heroin.<br /><br /><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mhbnkqthI/AAAAAAAAA0w/FN0AmritgDc/s1600/spr%C3%B8yter.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474584317896865298" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 292px; CURSOR: hand; HEIGHT: 193px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mhbnkqthI/AAAAAAAAA0w/FN0AmritgDc/s320/spr%C3%B8yter.jpg" border="0" /></a></div><div><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /><br /></div><div></div><div></div><div></div><div>Har tenk en del på dette i det siste, hvor mye vonde ting som skjer faktisk skjer i denne verden, i dette landet, og i vår by. Jeg føler jeg ser det mer og mer som tiden går, hvor mye lidelse det faktisk er. Det er så altfor lett å bli opptatt med seg og sitt liv, og glemme alt det som ikke er bra rundt en. Det er liksom så greit å la være å ta inn over seg alt det fæle som skjer rundt omkring. Av og til kunne jeg ønske jeg fortsatt var barn – et barn som bekymringsfullt leker sine barneleker i hagen en sommerdag og fryder seg over livets små gleder, uten noen som helst anelse av hvordan virkeligheten <em>egentlig</em> er….<br /><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mcUtCUVVI/AAAAAAAAA0A/vuQtPyJeuug/s1600/barnelek.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474578701546181970" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 216px; CURSOR: hand; HEIGHT: 245px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mcUtCUVVI/AAAAAAAAA0A/vuQtPyJeuug/s320/barnelek.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /></div><div><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div>Ja, livet vi lever her kan være veldig uforståelig. Så rart. Og så kort. Når en opplever at forferdelige ting skjer, møter mennesker med uforståelige triste livshistorier, da er det en stiller seg undrende til sannheter. ”Det kan da ikke være sant”… Men det er også i slike situasjoner en innser at fordi det er så mye lidelse og nød her, så må det finnes noe bedre i vente. Det må finnes noe etter dette livet, en evighet, der alt bare er godt. Det livet vi har her, er jo tross alt egentlig bare en mellomstasjon, på vegen til vårt virkelige hjemland... Men tankene mine stopper ikke der. Problemet er at når et menneske har levd et helt liv fylt av vanskeligheter, et liv der hver dag er en kamp for å overleve, et liv uten en opplevelse av å føle seg elsket, uten å føle seg verdifull, da er det slettes ikke rart det har problemer med å tro på en god Gud. Og hva skal en så si? Det er lett å komme med såkalte ”enkle” svar, som at ”mennesket har fri vilje, og valgte det onde” og at ”Gud vil ikke at noen skal ha det vondt. ” Men det er umulig å ikke bli grepet av deres fortvilelse, og deres hjertesukk over at Gud ikke griper inn. Slike øyeblikk utfordrer virkelig det en tror på, og gjør meg litt frustrert. Hvordan kan det ha seg, at noen skal bli spart for alt, mens noen opplever et liv fylt av hindringer? Det er vanskelig å være den mottakende part, som står der og skal svare noen kloke og velvalgte ord, ord som så lett kan virke så meningsløse… Nei, det er vanskelig å forstå.<br /></div><div><br /></div><div><a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mgITgwGJI/AAAAAAAAA0g/9ax27qaWFOk/s1600/b%C3%B8nn.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474582886582589586" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 116px; CURSOR: hand; HEIGHT: 116px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mgITgwGJI/AAAAAAAAA0g/9ax27qaWFOk/s320/b%C3%B8nn.jpg" border="0" /></a><br /><br /></div><div><br /><br /><br /><br /><br /><br />I visse situasjoner føler en seg svak, helt maktesløs overfor andres problemer. En kan føle at det er ingenting en kan gjøre, bortsett fra å prøve å vise forståelse. På den annen side, er det nettopp i slike øyeblikk, når en føler seg så hjelpesløs, at en søker hjelp hos Gud. Når en så sårt ønsker å være noe for andre, men ikke vet hva en skal si og gjøre for å bedre situasjonen, da er Gud der. Da er det godt å kunne legge andre mennesker frem for Ham i bønn, med et samtidig rop om ”hvorfor?” </div><div></div><div>Ja, det er vanskelig å være den som har det godt, i møte med andre som har det så vondt. Samtidig tror jeg vi lærer mye av det. Det viktigste er kanskje at våre tilsynelatende store problemer, blir ingenting i forhold til mennesker som virkelig sliter, og at det kan gjøre noe med våre verdier i livet. Ikke minst lærer vi å være takknemlige, og ikke ta alle våre goder som en selvfølge. Som en av mine pasienter sa til meg en dag: ”du skal være glad så lenge du er frisk!”. Vi trenger vel alle i blant å bli minnet på at det vi tar for gitt, ikke egentlig er noen selvfølge.</div><div><br />Det er lett å anklage noen for det vanskelige som skjer rundt oss, lett å bli oppgitt over at ingen griper inn, fordeler goder likt, sørger for at alle har det godt. Men det er vi som kan gjøre noe. Vi kan skape en forandring. Vi kan ikke redde alle, men vi kan gjøre hverdagen til noen enkeltmennesker bedre. Det skal ikke alltid så mye til. Kanskje bare det at en er nær, lytter, gir en klapp på skulderen, og møter blikket til den en snakker med, er nok til å skape en bedre dag for vedkommende. Som Mahatma Gandhi skal ha uttalt: ”<em>Be the change you want to see in the world”!</em> Det er jammen meg godt sagt.<br /><br /></div><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mpF40NoLI/AAAAAAAAA1g/ehPjRB3XEhw/s1600/jente.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474592740661371058" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 156px; CURSOR: hand; HEIGHT: 200px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mpF40NoLI/AAAAAAAAA1g/ehPjRB3XEhw/s200/jente.jpg" border="0" /></a><br /></div><div><br /></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>Vi mennesker har nok litt lett for å føle at det er så lite en kan gjøre. Likevel har jeg flere ganger opplevd at det lille en gjør settes så uendelig stor pris på. Jeg opplever at når en gir til andre, av omsorg og godhet, får en ofte dobbelt så mye glede igjen selv. Vi må aldri gi opp å gjøre det lille vi kan. Vi må ikke glemme at <em>vi</em>, du og jeg kan være det ene lille lyset som skinner der alt ellers ville vært mørkt; et lys som ikke kan overses, nettopp fordi det er et lys i <em>mørke</em>….!</div><div><br /><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_moELunY0I/AAAAAAAAA1Y/58yPaomWEr0/s1600/lys.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474591611866800962" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 150px; CURSOR: hand; HEIGHT: 100px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_moELunY0I/AAAAAAAAA1Y/58yPaomWEr0/s200/lys.jpg" border="0" /></a><br /><br /></div><div></div><div><br /><br /></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>Det er vel flere med meg, som så gjerne skulle ha ønske at det ikke var sant, alt det grusomme som en hører om, alt det fæle en ser på nyhetene, alle de triste livshistoriene mennesker rundt oss kan fortelle om. At en kunne ønske at det hele bare var en drøm, at vi en dag våkner opp av den, og forstår at heldigvis så var det bare en drøm. Og når jeg tenker litt over det, så er mye av det som skjer så utenkelig, at jeg nesten tror noe at det er drøm. Dessverre er faktum noe helt annet. Nettopp derfor er det viktig at vi sprer litt lys og godhet midt i alt det som er vondt.<br /><br /><br />Jeg vil avslutte med noen fine ord, fra Moder Theresa, som konkret forteller oss hvordan vi kan møte våre medmennesker med den omsorgen de fortjener: </div><div><br /><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mltzqkS1I/AAAAAAAAA1Q/1CZ5bMhU9g8/s1600/neste.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474589028426992466" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 132px; CURSOR: hand; HEIGHT: 200px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/S_mltzqkS1I/AAAAAAAAA1Q/1CZ5bMhU9g8/s200/neste.jpg" border="0" /></a><br /><em>”Vær god og barmhjertig. La aldri noen komme til deg uten at de er bedre og lykkeligere når de går fra deg. Vær et levende utrykk for Guds godhet; godhet i ditt ansikt, godhet i dine øyne, godhet i ditt smil, godhet i din varme hilsen. I slummen er vi lyset fra Guds godhet til alle de fattige, til alle som lider og er ensomme – gi dem ikke bare din omsorg, men også ditt hjerte.”</em></div><em><div><br /><br /></em>Tør vi å møte den vanskelige virkeligheten som omgir oss? Tør vi å la oss berøre av livets brutaliteter? Tør vi å la andre bevege oss, slik at vi selv kjenner på noe av andres smerte? Tør vi å gi vårt hjerte til dem som trenger det? Og tør vi å stoppe opp, glemme den rutinefylte hverdagen, og se forbi våre egne problem? </div><div><br /></div><div>Livet er en dans på roser, men for noen har rosene litt for mange torner… </div></div></div></div></div></div></div></div></div></div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-63316232639773649952009-09-03T12:29:00.000-07:002009-09-03T12:39:38.944-07:00<strong><em>NYTT SEMESTER!!</em></strong><br /><br />En ny studiehøst er for fullt i gang, og jeg er igjen på plass i Bæærgen!<br />Har allerede vært her noen uker nå. Var litt hardt å begynne igjen m skole og studiet. Til uken er det allerede en praktisk teoretisk prosedyreprøve der vi blir testet i våre kunnskaper om ulike prosedyrer som innleggelse av veneflon, kateterisering, sengeskift, admin. av oksygen, infusjon osv...<br />Så dagene går mye med til trening på øvelsespost, i tillegg til at vi hver dag også har forelesninger om sykepleie til pasienter med ulike sykdommer...! så det er mye på en gang nå i starten.<br />Ser frem til å bli ferdig med den eksamen, og slappe litt mer av!!<br />Imorgen reiser jeg på "bli kjent tur" med krik, og jeg og ei til har ansvar for møte lørdag kveld. Da skal vi prøve å få til en andakt med drama og greier, så det blir jo spennende...!<br />Det har godt litt i ett om dagen, og jeg har ikke hatt så masse tid til overs... om jeg kan si det slik<br />Men heldigvis så har jeg en Gud som jeg kan be til og han har hjelpt meg gjennom travle dager!<br /><br /><strong>"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke"</strong><br /><br /><br />Nå må jeg legge meg....skal bli herlig å sove nå!!Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-90109249236099924382009-08-02T02:46:00.000-07:002009-08-02T03:29:42.243-07:00<strong><span style="color:#330033;">Hjemme i himlen er smertene borte...!</span></strong><br /><br />Jeg nærmer meg jammen meg slutten av sommerjobbinga også denne sommeren. Litt rart og litt godt. Man blir fort glad i gamle og hjelpetrengende mennesker som ikke hadde klart seg uten vår hjelp. Det å se inn i angstfylte, redde, smertefulle øyne gjør noe med meg. Det å kunne få frem smil og høre gode ord fra pasientene er noe som er veldig verdifult!<br />En av de fine opplevelsene på sykehjemmet i år var en dag jeg og noen andre tenkte vi kunne ha en sangstund for de gamle. Vi fant frem sangbøkene og kjørte inn både de i rullestol, men også en pasient som var sengeliggende. Så sang vi sammen. Dvs det var ikke alle som kunne synge. Noen kunne ikke lese, noen hadde kanskje mista sangstemmen og for noen var det nok å bare være tilstede. Et av forslagene som kom opp var sangen "hjemme i himlen". Jeg hadde nesten ikke hørt den før, men for en fin sang. Det var sterkt å sitte der blant alle de eldre, syke pasientene og synge denne sangen:<br /><br />"Hjemme i himlen skal <span style="color:#6633ff;">ingen mer gråte.</span>Herren skal selv tørke tårene av.<br />Hjemme i himlen skal <span style="color:#000066;">ingen mer sørge.</span><span style="color:#993399;">Ingen skal dø</span> eller legges i grav."<br /><br />Refr: "Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel, når alle frelste er berget i havn!Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!Lovsangens kilde er Frelserens navn."<br /><br />Hjemme i himlen er <span style="color:#3366ff;">smertene borte.</span> <span style="color:#663366;">Ingen skal lide og pines</span> som her.<br />Hjemme i himlen skal <span style="color:#333399;">ingen mer klage.</span> Fullkommen glede skal fylle oss der.<br /><br />Hjemme i himlen skal lovsangen tone. Mektig som havet når bølgene slår.<br />Hjemme i himlen blir alle ting nye. Rene som Jesus om tronen vi står<br /><br />Lammet er verdig, Ja lammet er verdig. Han som ble slaktet og kjøpte oss fri<br />Æren og takken skal hylle vår Frelser. Målet er vunnet og der skal vi BLI.....!<br /><br /><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SnVp9K63vVI/AAAAAAAAAzw/B5kv09ZqncQ/s1600-h/heaven%5B1%5D.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5365311030706027858" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 258px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SnVp9K63vVI/AAAAAAAAAzw/B5kv09ZqncQ/s320/heaven%5B1%5D.jpg" border="0" /></a><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;"></span><br /><span style="font-family:times new roman;">Det er forferdelig mye vondt i denne verden, og noen ganger er det nesten ikke til å forstå. Men denne verden er ikke det eneste vi har. Dette er bare reisen til noe bedre. Vi skal en gang slippe fri fra denne verden. Vi skal da komme hjem der alt bare er godt. Håper vi alle kan få oppleve himmelen en gang! </span>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-48026507817289710632009-07-02T14:00:00.001-07:002009-07-03T05:23:46.687-07:00<strong><span style="color:#3366ff;">Glimt av Gud!</span></strong><br /><br />Det er sommer, og naturen viser seg fra sin beste side. Det er rett og slett<span style="color:#00cccc;"> vakkert.</span> I det jeg sitter og soler meg på verandaen legger jeg merke til en <span style="color:#ff9900;">sommerfugl</span> som setter seg på en av blomstene i hagen. Den ser egentlig ikke så fin ut. Men når den først åpner seg er det en skjønnhet! Kan du tenke deg noe så vakkert som en oransje mønstret sommerfugl når den åpner seg? Jeg tenker at det er et glimt av vår Gud. Skaperen av alt. Og jeg tenker at Gud jammen må ha fantasi. Jeg ser en pusekatt som så omsorgsfullt bærer kattungene sine til seg og som slikker dem rene og viser kjærlighet, mens kattungene smeiger seg inntil morgen og suger til seg melk. Det er jammen vakkert å se. Glimt av Gud! Jeg ser på min nye nevø hvor nydelig han er. For et under at et nytt menneske blir til. Så flotte vi alle er blitt skapt!<br />Jeg sitter og ser på alle fine blomstene som blomstrer. Jeg smaker herlige jordbær fra hagen. Jeg får se herlige smil av de gamle pasientene på jobb. Jeg ser en fin rosa kveldshimmel og en rød måne som kommer frem i nattemørket.<br /><span style="color:#ff6666;">Alt dette viser meg noe av Gud.</span> Det er et lite glimt av hans storhet og kjærlighet!<br /><br />Jeg sang en gang en sang i et kor en gang som formidler noe av nettopp dette. Sangen heter "Glimt"<br />"I et glimt ser vi kjærlighetens kilde, i et glimt forstår vi hvem vi er. Vi er barn av Gud skapt til liv i Herrens hage, der vi er elsket ønsket til fellesskap med ham". Det er nettopp i små glimt vi kan se Gud, som er kjærlighetens kilde! Vi må bare snu oss rundt. Stoppe opp. Se på verden rundt oss. Se Gud i øynene på menneskene vi omgås. Se Guds godhet gjennom den varme solen, se Guds gave til oss gjennom sommerfulglen som flyr rundt oss nå i sommer. Verset på sangen "Glimt" begynner slik: "Som et glimt av Gud når vintermørket viker, som en gjenlyd av hans røst gjennom vårens milde vind. Som et vakkert verk når blomsterprakten skinner"....og slik forsetter den. <span style="color:#ff0000;">Gud er ikke usynlig</span> i dag!<br /><br />En annen sang som sier noe av det samme er en som heter "I believe". "I believe for every drop of rain that falls, or flower grows. Og "Every time I hear a newborn baby cry or touch a leaf or see the sky, then I know <span style="color:#6633ff;">why I believe</span>"<br />Når en ser på det vakre rundt seg er det ikke vanskelig å skjønne at det må være noe stort bak det hele.<strong><span style="color:#cc33cc;"> Stans opp og legg merke til Guds under</span></strong> står det i Jobs bok! Kanskje er det noe vi alle kan bli enda flinkere til i hverdagen?!<br /><br /><strong>Go sommer! <a href="http://images.google.no/imgres?imgurl=http://eldfridmarie.files.wordpress.com/2009/06/sol.jpg&imgrefurl=http://eldfridmarie.wordpress.com/&usg=__gfVkd3SU8VHJpKfvzv2SF7zyu54=&h=280&w=280&sz=18&hl=no&start=6&tbnid=hU7RySiJlBvpFM:&tbnh=114&tbnw=114&prev=/images%3Fq%3Dsol%26gbv%3D2%26hl%3Dno"></a><a href="http://images.google.no/imgres?imgurl=http://eldfridmarie.files.wordpress.com/2009/06/sol.jpg&imgrefurl=http://eldfridmarie.wordpress.com/&usg=__gfVkd3SU8VHJpKfvzv2SF7zyu54=&h=280&w=280&sz=18&hl=no&start=6&tbnid=hU7RySiJlBvpFM:&tbnh=114&tbnw=114&prev=/images%3Fq%3Dsol%26gbv%3D2%26hl%3Dno"></a></strong>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-87579175307615070632009-04-28T14:14:00.000-07:002009-04-28T14:21:49.126-07:00<a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/Sfdy81DfgKI/AAAAAAAAAzg/9__l2xuezmE/s1600-h/spr%C3%B8yt.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5329855073375715490" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 317px; CURSOR: hand; HEIGHT: 197px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/Sfdy81DfgKI/AAAAAAAAAzg/9__l2xuezmE/s320/spr%C3%B8yt.jpg" border="0" /></a><br /><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SfdysXzxlzI/AAAAAAAAAzY/BO9O6ppBqyA/s1600-h/spr%C3%B8yte.jpg"></a><br /><div>Idag på skolen lærte vi å sette sprøyte - injeksjon både subkutant (underhuden) og intramuskulært. Ganske gøy ja:) Vi satte det på hverandre i armen og i hofta. Spennende saker....:)</div><br /><br /><div></div><br /><br /><div> </div><div> </div></div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-83543285785012644432009-03-04T12:59:00.000-08:002009-03-04T13:49:32.619-08:00Hjemme i himmelen<a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/Sa73VBqROJI/AAAAAAAAAzQ/KQrPyyvYOWM/s1600-h/jesus.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309452951311431826" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 244px; CURSOR: hand; HEIGHT: 227px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/Sa73VBqROJI/AAAAAAAAAzQ/KQrPyyvYOWM/s320/jesus.jpg" border="0" /></a><br /><div>Sitter her med tårer i øynene. Var just inne på bloggen til ekteparet Handeland, som det blant annet har stått om i vårt land, der mannen har vært kreftsyk og der det har sett svært kritisk ut i perioder. Paret har også en liten jente sammen. Det er hans kone som har skrevet bloggen, og på den måten har fortalt folk hvordan det går med mannen hennes. I det jeg kommer inn på siden, (<a href="http://www.svekn.blogspot.com/">http://www.svekn.blogspot.com/</a>) er det denne overskriften som venter meg: <em><strong>"hjemme".</strong></em> Jeg skjønner at nå har det skjedd noe... Videre leser jeg at mannen hennes nå er hjemme i himmelen og har det bra der. Det står hvor fryktelig tomt og trist det er nå, men samtidig hvor glad hun er for de 5 årene hun fikk leve med mannen sin. Jeg fylles med tristhet. Hvor forferdelig det må være å miste en som en er så glad i. Det er så ubegripelig at det skal gå an.<br /><br />Midt i alt det triste var det en setning som ble sittende igjen, og det var ordene<strong><span style="color:#3366ff;"> "hjemme i himmelen."</span></strong> Alt var ikke slutt selv om livet her på jord ble slutt. De visste de skulle møtes igjen. </div><br /><div>Hun skriver hun kan glede seg over tiden de hadde sammen. Kanskje skal vi lære å sette mer pris på den tiden vi får ha med de vi er glad i. Kanskje skal vi fortelle folk rundt oss hvor glade vi er i de. Og takke Gud for hver dag vi får ha sammen med dem.<br /></div><br /><div><br />Det er et hjem å komme til etter at vi her går bort. Alt slutter ikke ved døden her på jorden. Det finnes håp. Det finnes et liv, en evighet der vi skal leve. Et sted der vi skal møte våre kjære igjen. En dag skal jeg møte min bestefar igjen. En dag skal jeg møte min smilende tante igjen. Midt i all sorg og savn vi mennesker kan ha over kjære som går bort, kan vi likevel ha et håp. Fremtiden i himmelen. Det er ufattelig og uforståelig at ikke alle kommer til himmelen. Jeg er glad for at jeg er på veg hjem. Tenk om vi alle mennesker på denne jord en gang kunne møtes, til fest og glede i himmelen sammen med Jesus....!</div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-52082200557260025072009-02-23T14:18:00.000-08:002009-02-23T14:19:44.929-08:00<strong><span style="font-size:130%;">Om verden gir mørke, er du lys</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Om livet er håpløst, er du <em>håp</em></span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Om døden griper etter meg</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Så står jeg fast igjennom alt</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">For du er liv<br />Du er annerledes, Gud</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Ulik alt jeg kjenner til</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Du er annerledes, Gud</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Den jeg fester min lit til</span></strong><br /><br /><strong><span style="font-size:130%;">Om jeg er rådløs, vet du alt</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Om jeg er motløs, er du Gud</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Om livets lenker binder meg</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">Så skal jeg en dag bli helt fri</span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong><br /><strong><span style="font-size:130%;">I himmelen</span></strong>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-1098887283161782532009-02-17T02:52:00.000-08:002009-02-17T03:29:44.797-08:00<strong><span style="font-size:130%;">Møte med virkeligheten en grå mandagskveld...</span></strong><br /><br />I går fikk jeg være med på "Gå ut tjenesten" i Salem der vi gikk til Nygårsparken til de narkomane der. Vi rigga oss til med bord, varm drikke, og brød og stilte oss opp i regnværet. Spent på om det var folk som ville komme. Ikke lenge etter strømmet det på. Mennesker som var desperate etter en kopp varm kakao eller en brødskive med ost. Rusmisbrukere som knapt kunne gå, og så sløve ut i blikket. Forfrosne hender og sko som var søkkvåte. Det var fint å være med å kunne tilby noe varm drikke og litt mat til kalde, blaute rusmisbrukere som ikke hadde spist på flere dager, og som så iskalde ut...! Det var en glede å se takknemligheten og høre: "dere skal vite at dette betyr masse for oss. I sta satt jeg bare der oppe og tenkte ikke på noe, fant ingen mening i noe som helst, og nå er jeg plutselig mett"... Eller "hvorfor gjør dere dette?". Det var fint å kunne gi bort mine votter til noen iskalde hender, for om mulig å kanskje varme de litt. Fint å se smil i ansikt på folk som ellers så ut til å være langt nede... Sterkt å høre fra en at "det Jesus sier smelter mitt hjertet og gjør meg rørt".<br /><br />Men det var også vondt. Vondt å høre at "80 % av de som er her nå kommer til å sove her i parken i natt". Vondt å høre fortvilelsens rop om hjelp i en håpløs situasjon, se sorgens ansikt. Vondt å se på folk som har det vondt inni seg, uten å kunne gjøre så mye. Uforståelig å høre at en av dem måtte selge stoff for å få nok penger til en familietur. Vondt å høre " jeg fryser såå...." "Jeg er så sulten, har ikke spist på 3 dager".<br /><br />Det er rart hvor stor kontrast det er fra Nygårdsparken og til sentrum bare noen hundre meter lengre nede.....Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-87921279656694280692009-01-29T05:36:00.000-08:002009-01-29T05:57:38.550-08:00<strong>Liv til dagene...</strong><br /><div></div><br /><div> </div><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SYG1o6Q1C0I/AAAAAAAAAzA/Nk7gIUyuPyo/s1600-h/hender.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5296714351203650370" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 165px; CURSOR: hand; HEIGHT: 126px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SYG1o6Q1C0I/AAAAAAAAAzA/Nk7gIUyuPyo/s320/hender.jpg" border="0" /></a></div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div>Nå har første praksisperiode på sykepleien begynt. Har hatt 3 dager denne uken. Etter å ha vært veldig spent på hvordan det egentlig kom til å bli å begynne i praksis, har jeg nå funnet ut at det egentlig var bedre enn forventet. Det har vært noen spennende dager og jeg har tro på at det kommer til å bli en fin periode. Jeg har fått en dyktig og god veileder, og sykehjemmt er nytt og moderne og virker veldig bra. Så foreløpig er jeg fornøyd. Det kommer nok til å bli endel utfordringer etterhvert som jeg kommer mer inn i ting, men det er da man lærer!:) </div><br /><div></div><br /><div>Vår oppgave blir i hovedsak stell, prosedyrer vi har lært og ikke minst <em>observasjon av pasientens tilstand.</em> Jeg har allerede opplevd gode stunder og samtaler med beboerne, og jeg merker hvor lite som egentlig skal til for å glede dem, og få frem et smil. Dette er virkelig flotte øyeblikk som er svært verdifulle, både for meg og for dem. Jeg håper at jeg i tiden som kommer kan være med å gjøre dagene litt lysere for pasientene. Som det så fint står i en brosjyre jeg fikk om sykehjemmet da jeg kom: <strong>"å legge <em>liv</em> til dagene, ikke bare dager til livet"</strong>. Det er noe jeg håper på å få bidra med.</div><br /><div>Jeg har lyst til å sitere to sitat til som stod i brosjyren: <strong><span style="color:#3333ff;">"Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen"</span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#3333ff;">Og "Du må være den forandringen du vil se i verden"!</span></strong> </div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-36727333780891041692009-01-25T12:29:00.001-08:002009-01-25T12:55:26.670-08:00<span style="font-size:130%;"><strong>Glede og fremtidstro</strong><strong>....</strong></span><br /><br />Ja, nå for tiden har jeg det egentlig skikkelig bra! Det er så mye å være glad for. Jeg er så heldig som har det så godt. Jeg har blitt kjent med så mange gode folk. Jeg har det greit på skolen. Jeg har kjekke ting å gjøre på fritiden, jeg har flott natur rundt meg, og jeg har en Gud som alltid er der og jeg kan si absolutt alle hemmeligheter til. Det er genialt altså.<br />Har hatt en veldig bra helg, vært på bra kveldsmøte i Salem igår, der der misjon, det å spre evangeliet var i fokus. Utfordrende men bra tale!<br />Idag har jeg også vært på et bra møte i Norkirka. Kjekt å få litt "åndelig påfyll" som det så fint heter. Det trengs virkelig. Jeg merker det at det trengs, akkurat som kroppen trenger påfyll av næringsstoff, trenger vi daglig "brød" fra Gud. Men det er ikke alltid så lett. Men det er godt å få litt ekstra "energi" av og til...!!<br />Jeg ser egentlig på tiden som kommer med forventning og spenning. Jeg har litt drømmer og ønsker som jeg ønsker å få gjennomført her i Bergen. Spennende å ha ting å se frem til. Jeg og ei i klassen min satt og snakka igår om ting vi hadde lyst til å gjøre, så nå er jeg spent på å se hva tiden vil bringe.<br />Ellers har jeg meldt meg inn i smågruppe, en bibelgruppe tilknytta salem. Gjorde det igår, i litt "hast", så jeg får prøve å iallefall bli med å se hvordan det er. Har også tenkt litt på å bli med i noe som heter "fellesskapet", som også er i salem, og er en liten gruppe med folk som ber og slikt. Får se hvordan det går etterhvert.<br /><br />Jeg skal nemlig inn i en liten ny og spennende epoke fra imorgen. Praksisperiode 1 begynner.. Skal ut til Askøy og ha 8 ukers praksis på sykehjem der. Det er jeg spent på hvordan kommer til å bli. Tenker positivt, og får ta en dag om gangen. Håper bare jeg vil trives der. Jaja. Fremtiden ser bra ut, og jeg tror det er mye kjekt som ligger foran, og noen utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt på...!<br /><br />Hadde meg forresten en fantastisk trimtur opp til Løvstakken idag. Sol, blå himmel, snø, og en fin utsikt!!:) Herlig altså. Men turen ned ble litt annerledes. Jeg gikk jo alene, og så trodde jeg at jeg hadde kommet litt for langt, så jeg gikk ut av stien dum som jeg er, og begynte å surre, gå rundt, opp, ned, frem, tilbake, over myrer, opp fjell, gjennom busker og plutselig stod jeg med fin utsikt utover området vi bor. Fint det, men litt kjipt å se ned uten å vite hvordan komme seg ned..hehe. Prøvde å finne ut hvor jeg skulle gå. Måtte gå i retning mot toppen et stykke før jeg omsider fant retningen, og peila meg inn på stien igjen. Fjoo.... Det var godt! Er en kjip følelse det å ikke vite helt hvor man skal gå. Men det går jo som regel bra...!:) Og Gud var jo med. Det er så greit det, å ha en som alltid er med meg, og jeg slipper å gå helt alene. Og itillegg er det verdens Far, som har skapt alt, og kjenner meg fullt ut...! Stort, og litt vanskelig å fatte..<br /><br /><br />Jaja.. Nå er det på tide å komme meg i sengm og psyke meg opp til en uke med ny arbeidssted, nye kollegaer, nye mennesker, og forhåpentligvis mange fine øyeblikk...!!Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-51029420126300179392008-12-31T03:52:00.000-08:002008-12-31T05:01:07.540-08:00<strong><span style="font-size:130%;color:#000099;">ÅRET 2008.....</span></strong><br /><br /><br /><span style="color:#000000;">Jeg sitter og leser i dagboka mi fra i fjor, 31 desember. Jeg var i jungelen, i <span style="color:#cc0000;">Ecuador</span>. Morgenen startet med en båttur på elva i seks tiden om morgenen. Vi skulle se etter "las monos", store aper som klatra i trærne. Med fine farger, speilbilder i vannet, artige lyder av fugler og dyr, og en flott soloppgang var det en fin start på dagen. Så starta vi på "tilbaketuren" senere på dagen. 10 personer, og MASSE bagasje, i en tunglastet kano nesten til vannflaten. Det å sitte i en så ustabil kano på samme elva som vi kvelden før hadde lyst etter krokodiller, var en temmelig ubehagelig opplevelse. Var faktisk ganske usikker på om det kom til å gå.... Senere på dagen hadde vi oss lunsj på en fin sandbank, </span><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVtoXIEdxQI/AAAAAAAAAx0/wSTjJOjj2-U/s1600-h/DSC01230.JPG"><span style="color:#000000;"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5285933334161900802" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVtoXIEdxQI/AAAAAAAAAx0/wSTjJOjj2-U/s320/DSC01230.JPG" border="0" /></span></a><span style="color:#000000;">der jeg brått ble kastet i vannet av en av guidene våre:) kliss våt... åsså med tøy på!;) Men det var i grunnen herlig også! </span><br /><span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"><br /></span><span style="color:#000000;">Kvelden tilbrakte vi i Coca, en liten by i nærheten av jungelen. Vi var da alle trøtte og slitne etter noen svette og varme dager i jungelen. Det nye året ble feiret i gatene, med yrende liv, musikk, stemning og påtenning av dukker. Ja, det er nemlig tradisjon i Ecuador, som et symbol på at det gamle forsvinner, og det skal komme noe nytt! Det ble altså en noe merkelig og annerledes start på det nye året, året 2008!</span><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVtpGlUOenI/AAAAAAAAAx8/T7lPWpwbjuM/s1600-h/barnehagen...+085.jpg"><span style="color:#000000;"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5285934149466487410" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVtpGlUOenI/AAAAAAAAAx8/T7lPWpwbjuM/s320/barnehagen...+085.jpg" border="0" /></span></a><span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"><br /><br /></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"><br /><br /></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><br /><span style="color:#000000;"><span style="color:#cc0000;">Nyttårsaften.</span> Det er noe med det ordet som jeg liker. Foruten gode minner med feiringer både histen og pisten er det noe mer som rommer ordet. Det skal komme noe nytt. Det gamle året er altså snart forbi. Det er jo litt rart også. Men er det ikke egentlig litt fint? Nå kan vi igjen starte med blanke ark. Glemme det som ikke var like bra i året som har vært, og se fremover, med nytt mot, nye krefter? og med nye håp og drømmer....</span><br /><span style="color:#000000;"><br /></span><span style="color:#000000;"></span><span style="color:#000000;">Jeg vil si at året 2008 for min del har vært et godt år. Det har som så mange andre år godt ganske så fort. Folk snakker om plateåret 2008, nyhetsåret 2008, og underholdningsåret 2008. Nå vil jeg nevne noen små og litt større ting som jeg har fått oppleve gjennom året som snart er over. Og jeg kaller det bare året 2008....</span><br /><span style="color:#000000;"><br /></span><br /><strong><span style="color:#000000;">Året 2008:</span></strong><br /><br /><span style="color:#000000;">- bodd på indianerlandsbygda Canar</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- arbeida på fødselsklinikk og sett endel nye ecuadorianere komme til verden</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- vaska en nyfødt baby</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- jobba på gamlehjem i Canar og fletta håret på ei over 100 år gammel indianerdame</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- spist marsvin</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- vært i nærheten av en vulkan som brista, og fått plutselig beskjed om å reise vekk</span> <span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;">- hatt snøballkrig på 5000 meters høyde!</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- vært på båttur med hundrevis av delfiner som plutsleig vegynte å hoppe og svømme rundt båten</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- vært på ambulansetur med en skrikende indianerkvinne med fødselsrier på tåkete veger</span> <span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;">- kjørt av vegen med buss, der sjåføren stakk av</span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><br /><br /><span style="color:#000000;">- tatt 30 studiepoeng i tverrkulturell kommunikasjon</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- feira 17. mai i Hurdal i snøvær</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- tatt tog til Nord Norge med Gurid, leid bil i Bodø og kjørt Lofoten rundt</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- flytta til Bergen</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- begynt å studere sykepleien</span><br /><br />- flytta inn i leilighet med Maria<span style="color:#000000;"><br /></span><br /><span style="color:#000000;">- tatt 2 eksamener, og fullført første halvåret av utdanningen</span><br /><br /><span style="color:#000000;">- feira jul hjemme (2 år siden sist)</span><br /><span style="color:#000000;"></span><br /><br /><span style="color:#000000;">Det var et tilbakeblikk på året som har vært. Nå er jeg spent på det nye året. Det er godt å ikke vite hva som kommer til å komme. Det er spennende å gå inn i et nytt år. Jeg håper at verden kan bli et bedre sted å bo på. Jeg håper vi alle kan bli enda flinkere til å hjelpe de som trenger det. Jeg ønsker at det nye året kan bli et godt år, et år med mindre krig og færre ulykker. Et år med fred. Men jeg vet at antakeligvis kommer det nye året også til å inneholde mye vondt! Dessverre. På kalenderen for idag, leser jeg en fin bønn: "Jeg står på terskelen til et nytt år. Hjelp meg, Gud, i det nye året å være god, rettferdig og vis i min omgang med andre." Det er en fin bønn å ta med seg inn i året som kommer....</span><br /><br /><br /><span style="color:#3333ff;"><strong>Godt nytt år!</strong></span>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-44498002640107314742008-12-28T07:21:00.000-08:002008-12-28T08:07:02.095-08:00Nå er jula snart over igjen. Jeg har kost meg veldig! Og heldigvis er ikke juleferien helt over enda! Det er godt å være hjemme. Har vært mye med familien, og jobba litt også. Idag har jeg blitt forkjøla og er ikke helt i slaget, så det er kjipt. Men men.<br /><br />Tenkte jeg ville legge ut noen bilder fra desember, i Bergen og litt her hjemme<br /><br /><br /><br />Enjoy!<br /><br /><br /><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeaWsgoAOI/AAAAAAAAAv8/_8ao9O64q-8/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+052.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284862402438365410" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeaWsgoAOI/AAAAAAAAAv8/_8ao9O64q-8/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+052.jpg" border="0" /></a></div><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Pepperkakeby i Bergen sentrum!<br /><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebWxYFTwI/AAAAAAAAAwU/6ycdVGbaKE8/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+067.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284863503256342274" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebWxYFTwI/AAAAAAAAAwU/6ycdVGbaKE8/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+067.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Eksamenslesing....<br /><br /><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVecnZO9K5I/AAAAAAAAAws/gITV_F8IN9A/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+079.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284864888345013138" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVecnZO9K5I/AAAAAAAAAws/gITV_F8IN9A/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+079.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div> </div><div>Tid for kos...! Brownies og is:) med min gode veninde Kari Mette<br /><br /><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebGvCMf6I/AAAAAAAAAwM/71lz5dx4zn8/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+058.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284863227749760930" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 329px; CURSOR: hand; HEIGHT: 253px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebGvCMf6I/AAAAAAAAAwM/71lz5dx4zn8/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+058.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br />Ulriken kledd i hvitt...<br /><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebo6lx4PI/AAAAAAAAAwc/pMjugGnov78/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+071.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284863814967353586" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVebo6lx4PI/AAAAAAAAAwc/pMjugGnov78/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+071.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /> </div><div> </div><div><br /> </div><div></div><div></div><div></div><div></div><div><br /><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVec7D_6_NI/AAAAAAAAAw0/OdLuNU0BNlQ/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+091.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284865226242194642" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVec7D_6_NI/AAAAAAAAAw0/OdLuNU0BNlQ/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+091.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div> </div><div><br /> </div><div>"Skriften på veggen" (laga av Maria)<br /></div><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVecMrwcFJI/AAAAAAAAAwk/i3R3139LQBw/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+066.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284864429460821138" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVecMrwcFJI/AAAAAAAAAwk/i3R3139LQBw/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+066.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div>TACO!!<br /><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVedPNi8NSI/AAAAAAAAAw8/lQ5Jr_-LfIc/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+092.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284865572402378018" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVedPNi8NSI/AAAAAAAAAw8/lQ5Jr_-LfIc/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+092.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /> </div><div><br /> </div><div><br /></div><div></div><div></div><div></div><div>kakemenner som martha tok med til oss. snille martha!!<br /></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>Så var det hjem til jul.... og pynta stue:)</div><div></div><div></div><div><a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeeeImvYrI/AAAAAAAAAxU/S9vl-et88LQ/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+132.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284866928285803186" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeeeImvYrI/AAAAAAAAAxU/S9vl-et88LQ/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+132.jpg" border="0" /></a></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div><br /></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div><br /><a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVedyCw3XGI/AAAAAAAAAxE/IzKFhaFXpos/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+103.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284866170803412066" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVedyCw3XGI/AAAAAAAAAxE/IzKFhaFXpos/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+103.jpg" border="0" /></a><br /></div><div><br /></div><div><br /><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /> </div><div><br /><br /> </div><div><br /></div><div></div><div></div><div><br />pepperkakebaking må til...<br /></div><div><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeeDmujLCI/AAAAAAAAAxM/7y5qy5-9B-g/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+131.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284866472515152930" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVeeDmujLCI/AAAAAAAAAxM/7y5qy5-9B-g/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+131.jpg" border="0" /></a></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div></div><div><br /></div><div></div><div> </div><div><br /><br /><a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVee-FpdHSI/AAAAAAAAAxc/LJl7M5DyjcM/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+144.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284867477247696162" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVee-FpdHSI/AAAAAAAAAxc/LJl7M5DyjcM/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+144.jpg" border="0" /></a><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div></div><div><br /></div><div> </div><div><br /> </div><div><div></div><div>Mye flott å se på himmelen i jula! ("perlemorskyer")</div><br /><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVefXReZ7hI/AAAAAAAAAxk/T_vgupuBZKE/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+195.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284867909919305234" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVefXReZ7hI/AAAAAAAAAxk/T_vgupuBZKE/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+195.jpg" border="0" /></a></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVef1E0aPVI/AAAAAAAAAxs/i7t_I0QgMB0/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+198.jpg"></a></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div><div><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVef1E0aPVI/AAAAAAAAAxs/i7t_I0QgMB0/s1600-h/%C3%A5ses+julebilder+08+198.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5284868421918014802" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SVef1E0aPVI/AAAAAAAAAxs/i7t_I0QgMB0/s320/%C3%A5ses+julebilder+08+198.jpg" border="0" /></a></div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div> </div><div></div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div><div> </div></div></div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-83585299531638367042008-12-18T12:33:00.000-08:002008-12-18T13:01:28.973-08:00<a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SUq6Ei3PyjI/AAAAAAAAAv0/NOpS_KDxK2k/s1600-h/NSB_tog__Foto_Jernbaneverket__Svein_Ulvund.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5281238100286097970" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 250px; CURSOR: hand; HEIGHT: 216px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SUq6Ei3PyjI/AAAAAAAAAv0/NOpS_KDxK2k/s320/NSB_tog__Foto_Jernbaneverket__Svein_Ulvund.jpg" border="0" /></a><br /><div><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SUq5lyZyifI/AAAAAAAAAvs/yJjTIXjc5FE/s1600-h/tog.jpg"></a><br /><br /><div><strong>Hjem igjen....</strong></div><br /><br /><div><strong></strong></div><br /><br /><div><strong></strong></div><br /><br /><div><strong></strong></div><br /><br /><div></div><br /><div>Etter en laaaang reise som starta i går kveld 10.20 fra Bergen, og som endte opp hjemme på Hornnes 13.30, er jeg endelig hjemme. Det hele begynte med buss fra leiligheten til byen, før jeg i pøsregn og vind måtte komme meg bort til togstasjonen. Med blaute klær og våte sko, fant jeg toget som skulle gå til Oslo. Jeg hoppa på og fant vognen min. Håpet om å få sove endel på toget viste seg å være vanskelig. Ja, jeg har problemer med å sovne på ukjente steder. Natten gikk med på å høre på musikk, spise grandiosa som jeg hadde stekt hjemme tidligere den dagen, og hele tiden streve etter å finne den ideelle stillingen..., noe som jeg aldri fant. Jeg måtte til slutt gi opp håpet. Jeg klarte ikke å sove. Utrolig nok gikk turen overraskende bra. Jeg forsøkte å utnytte tiden til å se ut vinduet på den svarte vinternatten. Noen steder var det snøfauke og vind. Det var i grunnen en fin opplevelse å titte ut gjennom togvinduet i det toget nærmest lydfritt suste gjennom det vinterkledde landskapet, med månen som lyste opp nattehimmelen, og med stjernene rundt som minnet meg på hvilket fantastisk skaperverk vi har. Når jeg i tillegg hadde Rudi Myntevik's sang om "himmelen med alle stjerner, jorden universet,..." på øret, var det igrunnen ikke så verst å være litt våken likevel. Etter mange timer på toget, nærmet jeg meg Drammen, 05.30 tiden, idag tidlig. Der skulle jeg av. Lite ante jeg om at jeg der måtte vente i over to timer på neste tog til kristiansand. Heldigvis traff jeg et kjent fjes fra Krik Bergen, noe som gjorde alt mye bedre, og fikk tiden til å gå fortere. Så var det siste innspurt. Toget til det blide sørland. Jeg var tydeligvis sykt trøtt, og klarte faktisk å sove et par timer på togturen. Fantastisk! Så kom jeg da hjem til "byen" og det kjære, kjente, ventet litt på en siste buss, og tok den oppover mot Hornnes. </div><br /><br /><div>Vel hjemme var det bare å ta en god dusj, og krype inn under dyna på rommet mitt. Herlig! Så våkna jeg til god middag laga av papsen. Ja, det er godt å være hjemme. Med familien, god mat, varm stue og fyr i ovnen. I kveld så jeg et program om stress... noe som var veldig interressant. Skulle man bli mindre stressa, var omsorg noe å satse på. Det å gi til andre, kunne være bra. Nå i jula er det visst mange som stresser så mye. Vi får prøve å roe ned, finne "en fred inne i hjertet et sted", som Maria Arredondo synger så fint i julesangen "himmel på jord"</div><br /><br /><div>Nå må jeg snart komme meg i seng... skal bli herlig!!<br /><br /></div><div><strong>Ha noen fine, rolige, avslappa og fredfulle dager før jul....!</strong></div><br /><br /><div></div></div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-13340613891921522412008-12-16T12:30:00.000-08:002008-12-16T12:38:37.342-08:00<strong>Snart ferie... men ikke enda</strong><br /><strong></strong><br />Eksamen gjenstår. Jeg kom opp i praktisk eksamen, dvs prodedyre. Så imorgen er det tid for det. Jeg er i grunnen veldig avslappa, og ikke så stressa. I grunnen overraskende og merkelig. Men ingenting er jo bedre enn det... Så det er jo bra. Skal bli godt å bli ferdig da. Og bare ta helt fri, slippe å lese, ta juleferie:)<br /><br />I morgen kveld er på vei hjem, med nattoget. Rart egentlig. Et halvt år på sykepleien og her i Bergen er tilbakelagt. Har i grunnen gått fort, men samtidig har det sjedd sykt mye. Tenker bare på alt jeg har lært dette halvåret. Det er kjekt å tenke på...!:) Er jo faktisk ferdig med 1/6 av sykepleieutdanninga allerede jo...:)<br />Jeg er spent på hva neste halvår her i byen vil bringe. Godt man ikke vet noe om fremtiden egentlig!Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-5766572969111912122008-12-08T13:32:00.000-08:002008-12-08T13:47:06.862-08:00<a href="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/ST2VyEKhT6I/AAAAAAAAAvk/sZGZSErfZy4/s1600-h/hvit+jul.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5277539025691955106" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 127px; CURSOR: hand; HEIGHT: 135px" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/ST2VyEKhT6I/AAAAAAAAAvk/sZGZSErfZy4/s320/hvit+jul.jpg" border="0" /></a><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong></div><br /><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong> </div><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong> </div><div><strong><span style="color:#000066;"></span></strong> </div><div><strong><span style="color:#000066;">Gleder meg til jul....</span></strong><br /><br />- til å komme hjem til hvit jul<br />- høre på tradisjonsrik julemusikk, og gode gamle kassetter som "like til betlehem" og "snikker andersen og julenissen"<br />- lukten av grønnsåpe som fyller husets vegger<br />- lukten av røkelse i stua<br />- til å komme hjem til familien min<br />- til å slappe av<br />- til å se på koselige juleprogrammer<br />- til å gå turer i skogen sammen med familien<br />- til å bake og spise julekaker<br />- grevinnen og hovmesteren<br />- til å se "tre nøtter til askepott"<br />- godterikorg på juletreet?!<br />-treffe venner<br />- treffe min bror, svigerinne og niese<br />- julemiddag<br />- juleevangeliet<br />- CB's julebrus<br />- familiesammenkomst 1. juledag<br /><br />- være hjemme.... slippe å studere... kose meg!<br /><br />Nå er det bare 9 dager igjen til juleferie for min del. 9 strevsomme dager!<br /><br />Idag var jeg på skolen i 11 timer. imorgen blir det studering hjemme gitt....!<br />Har ikke helt kontrollen på ting. Har plutselig oppdaget at jeg har mye jeg ikke har lest. Men satser på at jeg har fått med meg det viktige.... eller at jeg kommer til å få det. Jeg er iallefall ikke sån stressa enda. Så jeg har troa på at jeg skal klare meg....!<br /><br />Godt man har noe å se frem til...</div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-77081558925676218222008-11-30T13:15:00.001-08:002008-11-30T14:34:12.748-08:00<a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/STML2yXj-gI/AAAAAAAAAlk/cN7GuD5n1Bs/s1600-h/EOST_297%5B1%5D.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5274572624442423810" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 280px; CURSOR: hand; HEIGHT: 176px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/STML2yXj-gI/AAAAAAAAAlk/cN7GuD5n1Bs/s320/EOST_297%5B1%5D.jpg" border="0" /></a><br /><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong></div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;"></span></strong> </div><div><strong><span style="font-size:130%;">LYS I MØRKET</span></strong><br /></div><div></div><br /><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;">Sitter i vår gode varme stue, med tente stearinlys, en kakaokopp i hånden og med julesanger "ljomende" fra lysfesten i Bergen på fjernsynet. Jeg har det bra! En god følelse inni meg. Jeg har det jammen godt! Jeg er heldig! Jeg har mye å være takknemlig for. LYS... Jeg er veldig glad i å tenne lys. Det er noe godt med et tent lys. Det kan gjøre stor forskjell på en kald novemberkveld. Det stråler varme, og det er godt å se på. Det har en fin blafrende flamme og det lyser opp i en ellers mørk leilighet. Lys er glede. Men lyset kan og gjøre stor forskjell i verden. Og det gjør det. Hva hadde vel verden vært uten lyset? Tenk deg en mørk verden, bokstavelig talt. Uten lys. Det hadde vært trist. Lys er noe godt. Tenk hvor fantastisk lyset faktisk er. Tenn et stearinlys, ta av alt mørket ellers i rommet, og bare se hvor flott det er. Det er ikke noe som kan sees bedre i mørket en et lys. Det kan ikke skjules, hvis det er satt frem. </span></div><br /><div><span style="font-size:130%;"></span></div><br /><div><span style="font-size:130%;">I Johannes 9,5, står det: <strong>"Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys".</strong> Jesus er altså verdens lys. Selv om Jesus fremdeles er det, er ikke Jesus i verden på samme måte som før. Nå er vi hans representanter. Vi skal være verdens lys. Vi som er kristne skal være det lyset som skinner i verden.<strong> </strong></span></div><div><span style="font-size:130%;"><strong></strong></span></div><div><span style="font-size:130%;"><strong><em>"Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. </em></strong></span><a class="font4" href="http://www.bibelen.no/refs.aspx?book=MAT&chapter=5&verse=15&lang=1&trans=2" target="refs" name="15"><em><span style="font-size:130%;"><strong>15</strong></span></em></a><em><span style="font-size:130%;"><strong> Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. </strong></span></em><a class="font4" href="http://www.bibelen.no/refs.aspx?book=MAT&chapter=5&verse=16&lang=1&trans=2" target="refs" name="16"><em><span style="font-size:130%;"><strong>16</strong></span></em></a><em><span style="font-size:130%;"><strong> Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matteus 5, 14-16)</strong></span></em></div><br /><div><span style="font-size:130%;"></span></div><br /><div><span style="font-size:130%;">Vi skal være det varme, det gode, det som lyser opp og gjør forskjellen. Vi skal skinne og være en blafrende flamme i verden. Vi skal skape lys i mørket. Det er en god påminnelse nå i denne lystenningstiden som advent er. La oss være skinnende lys, som andre kan varme seg ved. Som andre kan glede seg av. Lys som stråler og som gjør godt. La oss være det gode lyset i den mørke verden.</span></div><div><span style="font-size:130%;"></span></div><br /><span style="font-size:130%;">Så kommer en fin bønn som handler om å gjøre det gode mot andre mennesker. Det er noe vi alle kunne blitt flinkere til. </span><div><br /><span style="font-size:130%;"><strong>Frans av Assisis bønn<br /></strong>Herre gjør meg til redskap for din fred!<br />La meg bringe kjærlighet der hatet rår.<br />La meg bringe forlatelse der urett er begått.<br />La meg skape enighet der uenighet rår.<br />La meg bringe tro der tvilen rår.<br />La meg bringe sannhet der villfarelse rår.<br /><em>La meg bringe lys der mørket ruger.</em><br />La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!<br />Å Mester!<br />La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste.<br />Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.<br />Ikke så meget å bli elsket som det å elske!<br />For det er gjennom at man gir at man får.<br />Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.<br />Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!<br />Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!<br />Amen.</span></div><br /><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;">Er det ikke en fin bønn? Det er lett å tenke at man selv vil bli forstått, elsket, og trøstet. Tenk om vi heller forstod, elsket og trøstet de rundt oss. Det er en fin bønn å ta med deg inn i adventstiden, en tid som for noen av oss er en fin tid, men som for andre er en mørk, tung tid. La oss bringe et lys for dem som har et rugende mørke omkring seg denne julen! Tenk om vi hver dag denne måneden kunne gi et lite lysglimt til andre. Gjøre en forskjell. Gi et smil, gi et kompliment. Ta en telefon til en venn. Se den som ingen andre ser. Gå bort til ho/han som ingen andre går bort til. Gi oppmuntringer til hverandre. Prøve å være gode mot hverandre. Tenk, så god verden kunne blitt hvis vi bare brydde oss mer om andre mennesker. Hvis vi ikke lette etter det eneste alenesetet på bussen, men satte oss med andre. Møtte andre. Ikke bare med tomme blikk, men med strålende ansikt. Smilte til de man gikk forbi på gaten. Gav glimt av lys. </span></div><div><span style="font-size:130%;"></span> </div><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;"></span></div><div><span style="font-size:130%;">Akkurat i det jeg skal avslutte dette innlegget, hører jeg en setning fra "senkveld", som sier: "Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede". Hva passet ikke bedre? La oss tenne et lys for glede i kveld!</span></div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-18239691270929013042008-11-26T12:36:00.000-08:002008-11-26T13:08:45.281-08:00<span style="font-size:130%;color:#3333ff;">LiTt OpPdaterinGer FrA BeRgEn</span><br /><br /><strong>Klima & sånn...:</strong> Her har det vært snø siden før helga, noe som har gjort at føttene har blitt flittigere brukt enn sykkelen denne uka. Men herlig å gå ute i den friske novemberlufta.<br />Nå har regnet kommer igjen, noe som ikke var uvanta. Det betyr smelting av snø, og slaps..... Det meste smelter vekk, så vegene blir "bare" igjen, og sykkelen er igjen i bruk. Kjenner på bremseklossene at det er straks tid for skifting av de igjen... andre gang siden jeg kom hit i høst:)<br /><br /><strong>Last weekend: </strong>I helga var jeg en tur i Stavanger, på "retreat helg" hos Geir og Cathrine:) Det var kjekt det:) Hos Geir var det pizza, avslapping, bønnings, gode samtaler, kake, kaffi og flotte mennesker! Det var godt å komme vekk litt fra hverdagen her:) Hos Cathrine ble det også fine samtaler om viktige spørsmål, vi var på kalkunmiddag hos familien, var på kveldsmøte på Jørpeland:) og hadde en lang og innholdsrik biltur på vegen tilbake til Sola....!! Fin helg:)<br /><strong></strong><br /><strong>Her og nå: </strong>idag har vi lært at det er viktig for demente pasienter at de skal leve i en "her- og nå situasjon." Her og nå har jeg det fint! Er litt trøtt, og litt redd for å bli smittet av min syke "romkamerat". Men det vil jeg ikke!!<br /><br /><strong>Igår: </strong>Vi var en gjeng i klassen min som arrangerte en gudstjeneste for resten av kullet. Vi laga et lite kor som sang et par sanger, hadde lystenning, bibeltekst og en liten "bønnevandringsdel". Fint å kunne gjøre noe slikt sammen med de man går i kull med! Igår var jeg også på en fleeeere timers lang korøvelse med Laudate. Kjekt, men litt slitsom!<br /><br /><strong>Imårrå: </strong>Skole igjen, til halv 3. Så skal vi øve på prosedyrer til eksamen etterpå. Jeg må også til byen å handle meg noe klær. Så må jeg lese...huff!<br /><br /><strong>Fredag: </strong>Studiedag...., bake boller til kveldens konsert:) Øve med koret noen timer?, på kvelden skal vi ha julekonsert i Salem. Looking forward to it!!!<br /><br /><strong>Lørdag: </strong>Da er det på med finstasen, og skru på sjarmen:)Det er nemlig juleball med KRIK:) Det skal bli artig!<br /><br />Ja, det var litt oppdateringer! Bergen er bra. Men gleder meg til jul......!<br /><br /><strong></strong>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-71282794424005954002008-11-11T14:23:00.000-08:002008-11-11T14:26:40.974-08:00<a href="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRoGl9hXKsI/AAAAAAAAAlc/ilybLCvg8Xw/s1600-h/9CAMOI3KNCA9R11YECAGVSPACCABF57MTCA585FOGCAIA9QT8CAE0HKYLCAVGC351CAI7PB7KCACH0C62CAJ9TJAMCAHAXZ9HCANSQMZ2CAH3PUSACA3IS6BYCANDASXDCA5MWQNSCAJH8I3YCAJ34HW9.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5267529963402635970" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 127px; CURSOR: hand; HEIGHT: 83px" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRoGl9hXKsI/AAAAAAAAAlc/ilybLCvg8Xw/s320/9CAMOI3KNCA9R11YECAGVSPACCABF57MTCA585FOGCAIA9QT8CAE0HKYLCAVGC351CAI7PB7KCACH0C62CAJ9TJAMCAHAXZ9HCANSQMZ2CAH3PUSACA3IS6BYCANDASXDCA5MWQNSCAJH8I3YCAJ34HW9.jpg" border="0" /></a><br /><div><strong><span style="font-size:130%;">Underfundig historie til ettertanke:</span></strong></div><strong></strong><br /><div><br /><strong>Syltetøyglasset og to kopper kaffe</strong></div><strong><br /><div><br /></strong></div>Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige, når 24 timer pr. dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen…<br /><div>En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med runde fiskesøkker. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det. Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg mellom fiskesøkkene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var. </div><br /><div></div><br /><div>Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle sand opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommene i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja. Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte innholdet ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo. ”Nåvel”, sa professoren, da latteren var stilnet av. ”Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv: Fiskesøkkene er de viktigste ting i livet – deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner – de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe – sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene”. </div><br /><div></div><br /><div>Professoren fortsatte: ”Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det verken plass til småsteinene eller fiskesøkkene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksomme på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsa! Inviter deres partner på middag. Ta dere en fisketur. Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av fiskesøkkene først – de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere – resten er bare sand – og husk! Livet er kort!” En av studentene rakte hånda i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte. ”Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn”.</div>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-28129573332786354972008-11-04T14:05:00.000-08:002008-11-04T14:36:46.789-08:00<span style="font-size:130%;"><strong>Min antidepressiva</strong></span><br /><br /><br /><a href="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRDIf8SER7I/AAAAAAAAAlE/DswGGhjY1Sw/s1600-h/10062004053034choir.gif"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5264928415479515058" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 216px" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRDIf8SER7I/AAAAAAAAAlE/DswGGhjY1Sw/s320/10062004053034choir.gif" border="0" /></a><br /><br /><br /><span style="font-size:130%;"></span><br /><br /><br /><br /><span style="font-size:130%;"></span><br /><br /><br /><br /><br /><br />Jeg har nå funnet ut hva som er min medisin, min antidepressiva om jeg kan si det slik. Nemlig sang, og da spesielt sammen med andre. Det gir meg energi, glede, og lar meg slippe bekymringer for en stund.<br /><br /><br /><a href="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRDMX18qCVI/AAAAAAAAAlM/Ide5Wo0o1Dk/s1600-h/4_medisin.gif"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5264932674386659666" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 156px" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_5LpItee3YpE/SRDMX18qCVI/AAAAAAAAAlM/Ide5Wo0o1Dk/s320/4_medisin.gif" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />SANG<br /><em>antidepressivmiddel<br /></em><br /><strong>Indikasjoner:</strong> akutt behandling av depressive og bekymringsfulle tanker<br /><br /><strong>Dosering:</strong> Anbefalt dosering ved bekymring og nedstemthet: uendelig med sanger<br /><br />Bør tas ved første tegn på depresjon, men er også effektiv senere i forløpet. Hvis de bekymringsfulle tankene fortsatt er tilstede etter 2 timer, eller hvis den kommer tilbake innen 24 timer, kan det synges noen nye sanger.<br /><br /><strong>Forsiktighetsregler:</strong> kan føre til økt puls, økt blodtrykk og økt energinivå<br /><br /><strong>Bivirkninger:</strong> kan være vanedannende. Kan gi glede og lykkefølelse. Bivirkningene kommer vanligvis innen 1 time etter tatt dose.<br /><br /><strong>Overdosering: </strong>symptomer: tørr munn, økt svetteutskillelse, ødelagt stemmeDåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-91526707022866859362008-10-13T12:53:00.000-07:002008-10-13T12:56:50.616-07:00LIVSELVENLigger i strømmen. Flyter. Kan ikke annet enn å flyte med. Elven er blitt en del av meg. Eller jeg er blitt en del av den. Det er som om den har blitt mitt element. Tenker ikke over det, men tar det som en selvfølge at den har makt over meg. Elven. Noen ganger går strømmen fortere og bunnen kan være vond mot kroppen. Andre ganger går strømmen seint og mer behagelig. Uansett blir jeg dratt med.<br /><br /><br />Prøver å svømme inn til kanten. Vekk fra den massive strømmen. Men det er vanskelig. Det betyr stor motstand. Strømmen vil ha meg videre. Til slutt makter jeg det. Komme meg litt vekk fra den sterkeste dragningen. Nærmere elvebredden.Ta en stans. Tenke over. Stoppe opp. Bare se på. Betrakte. Tenke over det jeg er en del av. Se tilbake på den vegen elven har tatt hittil. Se meg tilbake, og ikke bare føres videre. Se på elven som fører nedover mot et ukjent mål, mot neste sving i en ny retning og med en stor fart.<br /><br /><br />Ta et tilbakeblikk. Vurdere. Reflektere. Kritisere.<br /><br /><br />Er du fanget av elven?Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-9790838026609163072008-10-07T13:26:00.000-07:002008-10-07T13:40:14.205-07:00<span style="font-size:130%;"><strong>INGEN <em>VEI</em> TIL GLEDE!</strong></span><br /><span style="font-size:130%;"></span><br /><span style="font-size:130%;">Igår kjøpte jeg ei bok som hette "Ta tid til å leve", men masse flotte ord og bilder. Jeg er veldig glad i slike dikt, og </span><span style="font-size:130%;">vil bare dele en av sidene med dere:</span><br /><span style="font-size:130%;"></span><span style="font-size:130%;"></span><br /><span style="font-size:130%;">"Ikke bedøm livet ditt etter hva du kan oppnå, etter trivielle eller monumentale </span><br /><span style="font-size:130%;">hendelser langs vegen. Våkn heller opp og sett pris på alt du møter underveis. Nyt </span><br /><span style="font-size:130%;">blomstene som bare er der for å glede deg. Gled deg over soloppgangen, de små </span><br /><span style="font-size:130%;">barna, latteren, regnet og småfuglene. Drikk av alt du ser... <em>for det finnes ingen vei til </em></span><br /><span style="font-size:130%;"><em>glede; gleden er veien!</em></span>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-45390319264109028242008-10-06T07:19:00.000-07:002008-10-06T07:33:11.415-07:00<span style="font-size:130%;"><span style="color:#333399;"><em>Søndag</em> søndag!</span></span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;"></span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;">Ja, igår var en sånn <em>søndag</em> søndag. </span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;">Det å kunne sove lenge.. våkne opp uten å måtte gjøre noe. Se ut vinduet, og se snødekte fjell. Spise frukost med dagens Vårt land. Ta formiddagen med ro. Gå på tur til Løvstakken i regnvær, sludd, gjørme, og snø....etterfulgt av en go og varm dusj. Spise en smakfull laksemiddag sammen med Maria. Avslapping på sofaen i en varm og god stue mens regner plasket ute. Bare slappe av. Være. Slippe å gjøre. Ha en god tretthetsfølelse. Bake boller. Spise bolldeig! Tenne stearinlys. Besøk. Spille Gruble og Alias....!</span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;"></span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;">En herlig dag!!</span><br /><span style="font-size:130%;color:#333399;"></span>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1031867216515680873.post-47408502748337858042008-10-02T13:33:00.000-07:002008-10-02T13:39:33.553-07:00Eksamen imorgen<span style="font-size:130%;color:#003300;"><em>Nå er dagen foran meg... dagen som jeg har "venta på" såå lenge nå; nemlig eksamensdagen. Første eksamen på sykepleien. Tror det skal gå bra. Er iallefall veldig klar for å få det overstått. Gleder meg til helg, til avslapping, til å nyte livet mer, og gjøre ting som jeg ikke har gjort i det siste pga mye eksamensjobbing...Hehe. Ja, jeg er nok av den typen som kan overarbeide litt ja:) Skal bli en fantastisk følelse å gå ut av skolebygget imorgen....(sannsynligvis)</em></span><br /><span style="font-size:130%;color:#003300;"><em>Men nå er det bare å fokusere på eksamen, og sette resten av kreftene inn på den imorgen...!</em></span><br /><span style="font-size:130%;color:#003300;"><em> </em></span><br /><span style="font-size:130%;color:#003300;"><em></em></span>Dåte Malihttp://www.blogger.com/profile/07887591556092559933noreply@blogger.com5