Ny by, nye folk, mye aktivitet.. liten tid...!

Nå er jeg altså vel på plass i min nye by, Bergen. Valget dette året fallt til slutt på sykepleien. Usikker som jeg alltid er når det gjelder valg, kom jeg til slutt frem til at jo, jeg ville begynne på sykepleien. Jeg kom inn på førstevalget mitt, på Haraldsplass diakonale høyskole. Så jeg håper at det blir det rette for meg. Har nå snart vært her i Bergen en uke. Den har gått veldig fort!Men har likevel rukket masse. Og mitt første intrykk av byen er bra!!
Dette har jeg gjort denne uken:

- ikea tur med diverse innkjøp
- innreding av leilighet og nytt rom:)
- farvel med mamsen og papsen
- tur til Løvstakken
- Norkirken
- Første skoledag med masse nye fjes og masse info
- Krik!
- rebusløp på skolen (der mi gruppe vant:) )
- jubileumsgudstjeneste på Haraldsplass (mitt kull er nemlig historiske. 90. års jubilanter)
- enda en Krik trening
-masse sykling frem og tilbake
- fadderopplegg i byen
- besøk av gus folk
- spising av is på Bryggen i Bergen!

Det må nevnes at været har vært kjempe bra! Kunne ikke vært bedre nesten. Så ingenting er bedre enn det. Det er hele tiden noe som skjer. Er stadig på farten, og merker at tiden ikke alltid strekker til. Dagene kunne gjerne vært litt lengre! Jeg er nesten alltid ute i siste liten. Klarer aldri å lære.. hehe. Det er faktisk ganske masse folk her i Bergen. Sykkel er et veldig greit fremkomstmiddel, men det er jammen ikke bare bare det heller når det er folk over alt hvor man sykler i byen...!Har følt jeg nesten har holdt på å sykle i folk, så det er ikke bare bare når man kommer fra ei lita bygd der man kan sykle over alt uten folk omtrent.

Denne første uken har altså blitt mest info og slikt. Til uka begynner vi ordentlig på pensum og undervisning. Er spent på åssen det blir å begynne å studere og lese. Håper det skal gå bra. Er en klasse på rundt 70, tror jeg, og 6 gutter. Ikke så mye, men. Vi skal jo jobbe mye i grupper på 12, eller 3. Så det blir jo bedre! Har intrykk av at det er mange greie folk, selv om jeg ikke har blitt så veldig godt kjent med noen enda.

Det er mye som skjer på fritiden og nesten hver dag er det noe å være med på. Så skal nok ikke kjede meg i allefall!
Har det bra, men nå må jeg få meg litt søvn !
Natta

En ukes ferie der nord er tilbakelagt....!

Etter en togreise på 24 timer, med kryssord, musikk, fin natur, berusa aggresive nordlendinger, henging i togkafeen, tett nese, snufsing, trøtthet, og lite søvn kom vi idag tilbake til kristiansand etter ei fin uke ferie der nord...

Nå kommer en lang og detaljert reiseskildring. Hold deg fast, og heng med....!! Prøv å lev deg inn i situasjonene...!

Det hele starta rett etter min siste arbeidsdag på dementen. Digg. I hu og hast fikk jeg slengt med meg den steintunge sekken som jeg på nød og neppe klarte å bære, og vi kjørte avgårde nedover mot kristiansand. Etter en vaffel på jernbanestasjonen var vi klare til å ta fatt på den lange togreisa med alt den hadde å by på av nye bekjentskap og latter med mer...
Strekningen Kristiansand - Oslo ble fort unnagjort. Så var det nattoget til Trondheim som stod for døren. Trøtte og fnisete kom vi stormende inn i ei av vognene. Stillheten som hadde senket seg i vognen ble fort brutt. Vi hadde vært så dumme å ikke fått bestilt billett ved siden av hverandre på forhånd. Det satt tre forholdsvis kjekke unge gutter i nærheten av min plass. Så for min del kunne jeg godt bare sitte der "alene"... :)Etter litt styr med å få plassert de heavie sekkene som gjorde det nærmest umulig å passere i midtgangen, ble det mye frem og tilbake med hvordan vi skulle gjøre dette. Med latteranfall fra min side, og kanskje en noe mer oppgitt Gurid på den andre siden, tok det ikke lang tid å sette hele vognen i bevegelse. Vi vakte stor oppmerksomhet, men kanskje også litt underholding for de øvrige togpassasjerene. Men noe flau må jeg innrømme at jeg ble. Jeg lo så jeg grein. For min del var det like greit å sitte trygt plassert blant tre unge gutter:) Og det endte slik den natten. Søvn ble det ikke akkurat så mye av. Men natten gikk. Vi kom til Trondheim, og ikke lenge etter gikk ferda videre med toget til landet der nord... nemlig Bodø!

10 timers togtur ble fort unnagjort det også. Heller ikke da hadde vi sitteplass ved siden av hveranre. Men denne gang var det heldigvis samme vogn. Vi fikk bytta plass med en fransk gutt, og dermed hadde vi fått oss en ny venn! Praten kom i gang. Det endte med henging i togkafeen, latter, spilling av president og vi lærte ham å spille yatzy!:) konge.

Plutselig var vi fremme i Bodø. Første spørsmål var - hvor skulle vi gå for å få tak i bilen vår? Vi hadde nemlig bestilt leiebil:) Etter mye slit og svette for å få med oss all bagasjen, stod vi tilslutt utforbi national car der bilen vår stod klar. Franskgutten, som vi fikk høre hette xavier, uttalt Sevje var fremdeles med oss, og spanderte brød og nugatti på oss nede ved sjøen. Kos! Så hentet vi bilen, en Volgswagen polo 2008 modell. Vi satte av Sevje på en campingplass, før turen vår gikk videre til Fauske. Der ble vi tatt godt i mot av et ektepar; venner av mamma og pappa. Etter en laang reise, var det herlig å komme dit og få både mat og gode senger for natta!

Dagen derpå ble det shopping i Fauskes gater. Det var jo salg:) Så måtte vi videre nordover. Vi hadde noen stopp, blant annet ved Tranøy fyr på Hamarøy; et kjempe fint sted...!

Mye fin natur og flotte farger.....

Så skulle vi finne oss et overnattingssted for natten. Etter å ha tatt en liten avstikker, kom vi tilslutt frem til et flott sted, ei lita perle der det lå noen hytter. Med mer eller mindre frimodighet skyndte vi oss bort til ei dame vi traff og spurte om ho visste om noen av hyttene var ledige. Men nei. Hyttene var visst private.OOPs. Litt flaue sprang vi tilbake til bilen og fortsatte i jakten på et sted å bo. Vi endte opp i ei stusselig lita (leke?)hytte til prisen av 380 kr. Jadda. Vi fikk i oss noe mat, før vi kom oss til sengs og fikk oss noen timer søvn.

Dagen etter startet tidlig med ferje til Lødingen.

Etter noen få timers kjøring, endte vi opp i Melbu, der vi var invitert på frukost til Amalie! Takk for en god frukost og et koselig besøk, Amalie!:)

Turen fortsatte mot Sortland, der vi traff Jon Petter. Uvitne om hva vi skulle finne på, kom Jon Petter tilslutt med forslaget om å dra til Andøya. Det han fortalte oss om plassen, var at der kunne biler bli slengt flere meter avgårde pga det harde været, og der kunne bølgene skylle inn over vegen. Det var det beste han kom på å si om stedet. Til tross for dette, valgte vi likevel å bli med på planen. Men først ble vi med hjem til Forfjord, Jon Petters hjermbygd. Et lite øde, men likevel flott sted omringet av høye fjell, som kunne minne litt om Ecuador. Etter å ha hørt JP's sprø historier om de mange farlige påfunn fra barndommen, var vi så heldige å få et godt måltid grillmat der på den solfyllte og splitternye verandaen i hagen. Så bar det altså på sightsing på Andøya, med Jon Petter som guide. Vi fikk høre spenndende ting og historier om Andøya, og fikk se mye fin natur. Takk for en artig kjøretur!

Her på ei av de flotte strendene på Andøya!

Etter ei natt i Forfjord, var Lofoten neste mål. Etter å ha kjørt endel frem og tilbake, ringt på et hus og spurt om vegen og endel timers kjøring, kom vi tilslutt til Lofoten. Vi var innom flere steder den dagen. Første stopp var Svolvær der vi tok oss noe mat; polarbrød med pålegg, eller poliobrød som Gurid av en eller annen grunn var sikker på at det hette! Litt shopping ble det og, før turen gikk videre til Henningsvær.

Vi var og innom Vikingmuseet i Borg...

og denne fine sandstranda...!

Natten endte opp på Hotell i Leknes, der vi dagen etterpå våkna til god frukost. Herlig. Vi kjørte så videre sørover på Lofoten. Vi tok en liten avstikker, og kom ut til Nusfjord; et småkoselig lite sted, som er kjent for fisk.. tørrfisk!

Vi var innom et landhandleri, som så ut som i gamledager

Her ligger tørrfisken i haugevis... ikke akkurat noe god lukt!

Vi drog så til Moskenes, der vi igjen traff vår nye franske venn, og hans kamerater. Vi kokte fiskesuppe fra Lofoten på stormkjøkken på noen flotte fjell ved sjøen. Kjekt! Så tok vi farvel, før jeg og Gurid tok ferja tilbake til Bodø. Drit trøtt! Sliten..... slapp! Forkjøla! Vi fikk pakka ut av bilen vår og levert den uten problemer! Siste natt var vi igjen i Fauske.

Hjemreisa stod for tur. Etter noen fine dager i nord vendte vi nesa sørover. Det var en lang reise nedover. På strekningen Bodø - Trondheim kom vi i kontakt me en pensjonert kaptein med bart som snakka nordlandsk:) Så turen gikk jo ikke så aller verst. Trondheim - Oslo var verre. Lite søvn og forkjølelse og "dett nese" for oss begge førte nok til et x - antall nye smittede i vogna vår...stakar! Morgenen var vi i Oslo, og hadde enda noen timers togtur foran oss. Men utrolig nok kom vi oss gjennom den og:) 11.38 igår, endte vi igjen opp i Kristiansand.

TAKK FOR EN FIN TUR GURID!

Tanker... en sommerkveld!
Sitter og ser på bilder fra mitt opphold i Ecuador. Savner det å være der med teamet mitt. Det er nå fortid. Jeg vil liksom ikke at det skal være det. Tenker på alle hverdagene… det å leve der. Bussturene, taxiturene, jungelturen, landsbygda Canar, folkene, klinikken, alle gode minnene, opplevelsene, turene, utfordringene, ja, alt vi fikk oppleve sammen. Nå er det altså bare minner. Det som før var vår hverdag er nå over, og kommer aldri mer tilbake. Virker som en drøm. Er kjempe rart. Sitter med en klump i halsen. Og tårefylte øyne.

Jeg er trist for alt som ikke kan oppleves om igjen. Livet er rart på mange vis. Men det er også dyrebart. Øyeblikket er så verdifullt! Det er det vi lever for. Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Hvis vi hele tiden tenker fremover, kan vi aldri ordentlig leve, for da jager vi hele tiden etter det som kommer- og straks det vi har tenkt frem på har kommet, begynner vi å tenke på noe nytt som skal skje.. Vi får aldri ordentlig levd i nuet. Vi tenker ofte bare fremover, men glemmer at det er nå vi lever. Har og tenkt litt på dette med alt vi gjør og fyller tiden vår med. Hva er egentlig vitsen med alt vi driver med? Kanskje en noe pessimistisk tanke. Men alt jeg har gjort til nå - alle timene, minuttene og sekundene jeg har levd er jo bare fortid. Slik blir hver stund vi har. Merkelige greier…. Tingen er altså å leve, og å være tilstede i øyeblikket. Nyte dagen i dag. Og gjøre det som gir oss glede.

Tiden i Ecuador er levd. Fortid og forbi. Samtidig er jeg kjempe glad for det jeg har fått oppleve. Jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er herlig å kunne tenke tilbake og nærmest ”drømme seg tilbake” til visse episoder man har lagt bak seg. Det er godt vi har fått evnen til å huske på gode opplevelser. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra de siste årene. Det kan noen ganger virke meningsløst med alt vi gjør. Likevel kan man huske på at det gode opplevelsene våre kan vi ta med oss som noe positivt resten av livet! Det er vi selv som kan styre hva vi vil bruke tiden vår til. Vi selv kan avgjøre om dagen i dag er noe vi i morgen drømmer oss tilbake til og ser på som en spesiell dag. Livet må leves idag!

Så tilslutt et sitat som jeg har hørt og synes sier svært mye om oss mennesker og om livet:

-Alle dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var selve livet!