
Salme 139, sier:
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. 14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. 16 Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. 17 Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!
Det er kanskje ikke bare en tilfeldighet at akkurat jeg ble til. Tror at det var en som ønsket at jeg skulle få livet. At jeg skulle få mine dager her på jorden.
En som hadde en plan med mitt liv.
Det er mange som aldri blir til, aldri får kjenne på livets gode dager. Men kan vi egentlig si at: ”de blir aldri til”? For da snakker vi jo om ”de” som om det er noe. Men ”de” er jo ikke mennesker før ”de” blir til.
Likevel finnes det mange som har blitt til, men selv da ikke får leve. Hvert år mister 14 000 mennesker det livet de har fått. De blir fratatt muligheten til å leve sine påbegynte liv. De var også vinnere av livet. Gud vevde de sammen i mors liv, og deres dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
Livet er usikkert. Selv de som har fått vinnerloddet kan regne med å bli fratatt gevinsten. Jeg er takknemlig for at jeg fikk beholde gevinsten; at jeg fikk beholde livet!
2 kommentarer:
og de 14.000 er bare i Norge.
tenk på det skumle verdenstallet.
Gud er god, og Hans vilje trengs mer av her på jorden.
Åse Mari i d filosofiske hjørne, d he ej troffe på før;)
Du e flinke å skrive :)
Legg inn en kommentar