Ikke lenger turister....!

Utrolig at det bare er 10 dager igjen her paa ecuadoriansk jord...! nedtellingen er i gang. Det har den for saa vidt vaert lenge. Jeg kjenner det blir godt aa komme hjem naa. Men selfoelgelig blir det rart ogsaa.. aa sette seg inn paa flyet og forlate et land, et folk og en kultur som har vaert en del av min hverdag i hele 4 mnd.

Vi er liksom ikke turister her lenger. Vi er noe mer enn det. Vi blir ikke lenger overraska over selgere paa bussene som frimodig stiller seg frem for aa selge oss karameller eller vann eller brus eller chips eller banankake eller is eller kylling eller poteter elller ris eller ananas eller maiskolbe eller vannmelon eller kjeks eller hva det naa enn maate vaere. Vi sitter ikke med nesa klistra til vinduet paa vaare bussturer for aa faa med oss landskapet. Vi er ikke lenger like forsiktig naar vi krysser en trafikkert veg. Vi legger knapt merke til doede hunder i vegbanen. Det aa kaste dopapiret i soeppelboette er ikke noe man tenker over. Det aa staa lang tid i midtgangen paa en buss er ikke lenger noe problem. Hele griser som henger stekte for aa selges er ikke noe ekkelt. Bilalarmer som gaar hele tiden og varer i evigheter er noe vi knapt enser. Det aa komme paa tida er ikke lenger viktig. Det aa snike i koer er kultur. Det at det ikke er dopapir eller saape paa do er ikke noe hinder. Det at gradestokken inne i vaar leilighet viser 12 grader er ikke noe unormalt. Marsvin er ikke lenger noe som er rart aa spise. Det at man hilser fremmedfolk med klemmer i det man moetes og i det man skilles, selv om moete bare varer i 10 sekund er helt normalt. Det at folk maa hoppe av bussen i fart fordi bussen ikke vil ta seg tid til aa stoppe er jo nesten forstaaelig. Det at man maa drikke opp brusflaska foer man gaar fra kiosken fordi det er en glassflaske er naa akseptabelt (det har det ikke alltid vaert. ble en gang tilbudt aa faa den toemt ned i en pose fordi jeg ikke ville drikke den der) Det aa se gutter med solbriller paa inne paa f eks en cafe er ikke lenger uforstaaelig. Det at bilene her ikke har belte tenker vi aldri paa....

Jeg vil paa mange maater si at jeg har blitt litt ecuadoriansk. Om ikke anna, saa i allefall i tenkemaaten. Det skal likevel sies at det fremdeles er ting som bare ikke kan forstaas: Folk som kan sitte aa stirre paa oss i flere minutter som om de aldri hadde sett folk foer. At folk paa busser aldri aapner vinduet selv om det er kok varmt. At bussene stappes saa til randen av folk at man ikke en gang kan faa lukka doera. Og at folk kommenterer det om man tilfeldigvis skulle komme til aa miste et haarstraa paa bussgulvet eller i gata.

Jaja... En nordmann er og blir en nordmann. Og en ecuadorianer er og blir en ecuadorianer. Men at man blir paavirka av kulturen det er helt sikkert...!