Jobben paa klinikken er over. Dagene paa gamlehjemmet likesaa... Det aa forlate noe som man har faat et forhold til er trist. Det aa skulle dra fra noen man har betydd noe for er ikke lett. Det aa vite at vi har gjort hverdagen bedre for noen bare ved aa vaere der med dem er bra. Men det aa reise fra dem, det aa forlate dem er verre. Aa sitte aa hoere paa folk som forteller om hvor vondt de har det, og likevel ikke kan gjoere noe med smertene deres er vanskelig...Det aa se et fjes fyllt av glede pga en enkel lek er flott! Det aa se lysende oeyne i det man viser litt oppmerksomhet til vedkommende, forteller meg at det er ikke mye som skal til for aa glede et annet menneske. Det aa kjenne paa isklade hender pga lite varme er ikke noe greit. Det aa se et smilende ansikt i det vi leker med de, for saa aa se samme ansiktet fyllt av taarer bare en time etterpaa fordi jeg forlater dem for siste gang er sterkt! Det at jeg i mine siste minutter jeg er med dem blir bedt om aa repetere en sang som vi alle sang for dem om at"Jeg har funnet nytt liv i Jesu kors fordi Kristus betalte skylda mi" forteller meg at en saa liten ting som en sang kan ha mye aa si.
Jeg har forstaat at ved aa glede andre blir man selv glad. Den stoerste gleden man kan ha, det er aa gjore andre glad.....!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar