Tanker... en sommerkveld!
Sitter og ser på bilder fra mitt opphold i Ecuador. Savner det å være der med teamet mitt. Det er nå fortid. Jeg vil liksom ikke at det skal være det. Tenker på alle hverdagene… det å leve der. Bussturene, taxiturene, jungelturen, landsbygda Canar, folkene, klinikken, alle gode minnene, opplevelsene, turene, utfordringene, ja, alt vi fikk oppleve sammen. Nå er det altså bare minner. Det som før var vår hverdag er nå over, og kommer aldri mer tilbake. Virker som en drøm. Er kjempe rart. Sitter med en klump i halsen. Og tårefylte øyne.

Jeg er trist for alt som ikke kan oppleves om igjen. Livet er rart på mange vis. Men det er også dyrebart. Øyeblikket er så verdifullt! Det er det vi lever for. Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Hvis vi hele tiden tenker fremover, kan vi aldri ordentlig leve, for da jager vi hele tiden etter det som kommer- og straks det vi har tenkt frem på har kommet, begynner vi å tenke på noe nytt som skal skje.. Vi får aldri ordentlig levd i nuet. Vi tenker ofte bare fremover, men glemmer at det er nå vi lever. Har og tenkt litt på dette med alt vi gjør og fyller tiden vår med. Hva er egentlig vitsen med alt vi driver med? Kanskje en noe pessimistisk tanke. Men alt jeg har gjort til nå - alle timene, minuttene og sekundene jeg har levd er jo bare fortid. Slik blir hver stund vi har. Merkelige greier…. Tingen er altså å leve, og å være tilstede i øyeblikket. Nyte dagen i dag. Og gjøre det som gir oss glede.

Tiden i Ecuador er levd. Fortid og forbi. Samtidig er jeg kjempe glad for det jeg har fått oppleve. Jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er herlig å kunne tenke tilbake og nærmest ”drømme seg tilbake” til visse episoder man har lagt bak seg. Det er godt vi har fått evnen til å huske på gode opplevelser. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra de siste årene. Det kan noen ganger virke meningsløst med alt vi gjør. Likevel kan man huske på at det gode opplevelsene våre kan vi ta med oss som noe positivt resten av livet! Det er vi selv som kan styre hva vi vil bruke tiden vår til. Vi selv kan avgjøre om dagen i dag er noe vi i morgen drømmer oss tilbake til og ser på som en spesiell dag. Livet må leves idag!

Så tilslutt et sitat som jeg har hørt og synes sier svært mye om oss mennesker og om livet:

-Alle dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var selve livet!