GUS ER HISTORIE

Gus er nå historie. Jeg er ikke lenger en gus'er, men en x-stk er. Slik ble det da jeg forlot gus lørdag 31 mai. Skoleåret på gus, som for mindre enn et år siden bare var noe som lå der fremme, er ikke lenger fremtid. Heller ikke nåtid. Gus er nå fortid. Oppholdet mitt i Ecuador virker fjernt og merkelig. De siste månedene og ukene på gus forsvant som en røyk. Jeg føler meg nesten dratt ut av gus - tilværelsen og plassert her jeg er nå. Men jeg må nok innse at tiden er levd. Nå er det kun minner igjen. Opplevelsene, erfaringene, kunnskapen og gledene jeg fikk dette året tar jeg med meg videre. Hva jeg har lært er ikke godt å si med et ord. Men jeg har erfart at tiden vi har hatt kommer aldri tilbake. Jeg vil aldri komme til å oppleve det samme en gang til. Jeg har lært at livet må leves her og nå. Det nytter ikke å skru tiden tilbake. Selv om tankene flyr tilbake og jeg kan drømme meg bakover i tid, til betydningsfulle samtaler med mennesker i Ecuador eller til gode samtaler på gus, er det bare med tankene. Tiden er gått fra meg.

Vi må ta vare på de små øyeblikkene. Smilene, solskinnsdagene.....og ikke minst hverdagene. Vi har ikke makt over tiden, men vi har selv makt til å bestemme innholdet i den.


Et lite tilbakeblikk på året som har vært.....
Det hele begynte med Geir sine grilleferdigheter
på Åsanden camping




















Og en fin kveld sammen...!















Dagene gikk, og turer til Brenntoppen ble
fort tingen..!















Fellesskapskvelder ble ukas høydepunkt..













Lek var topp














Tiden fortsatte å gå, og med den kom:

utfordringer.....















men også nytelser,














og tid til ettertanke..



















Kjærligheten blomstret...




















...det gjorde også høstfargene!
















Det nærmet seg utreise...!

med utsendelsesfest...













og farvel til vår kjære mæærda














....men snart også farvel med hverandre...!




























Den 4,5 mnds utenlandsturen var et faktum



















Vi møtte nye kulturer...














nye tenkemåter...














nytt språk...

nye smaker... (her marsvin)

nye mennesker..



















ny natur....














Vi fikk nye vaner...

nye venner....














enda flere venner...

og noen ikke fullt så gode venner!!














Vi fikk nye opplevelser...



















nye erfaringer...














ja, mange gode studer!!














Men tiden i utlandet gikk mot slutten...

bagasjen måtte pakkes














hjemreisen måtte tas














og reisen måtte ende på Gardermoen...!















Men noe ventet.... GUS!

- gode husmøter...














-turne!














-lovsangskvelder...



















-fantastisk hus 4 humor!

-bålkos

-liv og røre!














-late dager i solen!














-maleprosjekt:)














-gitarspill!....














-17 mai feiring...

-Grand prix stemning!














-fellesskapskvelder...

-kakefest

-Grillings....

-atter en gang vår kjære grillmesteren Geir



















-internavslutning














-sprøe påfunn

-is/jordbær/frukt/sjokolade fest!

FOR ET GODT LIV!


Men dagen måtte jo komme. Og det gjorde den!
Gus året ble avsluttet med en fin fest der vi alle deltok
og gjorde den til det den ble!

For en bra gjeng!!

Takk for et fint

år sammen!

Ja, jeg er i Norge...!

Har ikke skrevet noe om at jeg er i Norge enda....Så hvis du skulle være i tvil, så er jeg altså det. Vi ankom Oslo, gardermoen den 7 mars... Alt gikk fint med reisen, og vi kom trygt og godt hjem til vårt fedreland. På flyplassen ble jeg godt mottat med norskt flagg, stor melkesjokolade, mi kjære svigerinne og mitt lille tantebarn som ønskte meg velkommen hjem... herligt!:)

Forbi...

Jobben paa klinikken er over. Dagene paa gamlehjemmet likesaa... Det aa forlate noe som man har faat et forhold til er trist. Det aa skulle dra fra noen man har betydd noe for er ikke lett. Det aa vite at vi har gjort hverdagen bedre for noen bare ved aa vaere der med dem er bra. Men det aa reise fra dem, det aa forlate dem er verre. Aa sitte aa hoere paa folk som forteller om hvor vondt de har det, og likevel ikke kan gjoere noe med smertene deres er vanskelig...Det aa se et fjes fyllt av glede pga en enkel lek er flott! Det aa se lysende oeyne i det man viser litt oppmerksomhet til vedkommende, forteller meg at det er ikke mye som skal til for aa glede et annet menneske. Det aa kjenne paa isklade hender pga lite varme er ikke noe greit. Det aa se et smilende ansikt i det vi leker med de, for saa aa se samme ansiktet fyllt av taarer bare en time etterpaa fordi jeg forlater dem for siste gang er sterkt! Det at jeg i mine siste minutter jeg er med dem blir bedt om aa repetere en sang som vi alle sang for dem om at"Jeg har funnet nytt liv i Jesu kors fordi Kristus betalte skylda mi" forteller meg at en saa liten ting som en sang kan ha mye aa si.
Jeg har forstaat at ved aa glede andre blir man selv glad. Den stoerste gleden man kan ha, det er aa gjore andre glad.....!