Glede og fremtidstro....

Ja, nå for tiden har jeg det egentlig skikkelig bra! Det er så mye å være glad for. Jeg er så heldig som har det så godt. Jeg har blitt kjent med så mange gode folk. Jeg har det greit på skolen. Jeg har kjekke ting å gjøre på fritiden, jeg har flott natur rundt meg, og jeg har en Gud som alltid er der og jeg kan si absolutt alle hemmeligheter til. Det er genialt altså.
Har hatt en veldig bra helg, vært på bra kveldsmøte i Salem igår, der der misjon, det å spre evangeliet var i fokus. Utfordrende men bra tale!
Idag har jeg også vært på et bra møte i Norkirka. Kjekt å få litt "åndelig påfyll" som det så fint heter. Det trengs virkelig. Jeg merker det at det trengs, akkurat som kroppen trenger påfyll av næringsstoff, trenger vi daglig "brød" fra Gud. Men det er ikke alltid så lett. Men det er godt å få litt ekstra "energi" av og til...!!
Jeg ser egentlig på tiden som kommer med forventning og spenning. Jeg har litt drømmer og ønsker som jeg ønsker å få gjennomført her i Bergen. Spennende å ha ting å se frem til. Jeg og ei i klassen min satt og snakka igår om ting vi hadde lyst til å gjøre, så nå er jeg spent på å se hva tiden vil bringe.
Ellers har jeg meldt meg inn i smågruppe, en bibelgruppe tilknytta salem. Gjorde det igår, i litt "hast", så jeg får prøve å iallefall bli med å se hvordan det er. Har også tenkt litt på å bli med i noe som heter "fellesskapet", som også er i salem, og er en liten gruppe med folk som ber og slikt. Får se hvordan det går etterhvert.

Jeg skal nemlig inn i en liten ny og spennende epoke fra imorgen. Praksisperiode 1 begynner.. Skal ut til Askøy og ha 8 ukers praksis på sykehjem der. Det er jeg spent på hvordan kommer til å bli. Tenker positivt, og får ta en dag om gangen. Håper bare jeg vil trives der. Jaja. Fremtiden ser bra ut, og jeg tror det er mye kjekt som ligger foran, og noen utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt på...!

Hadde meg forresten en fantastisk trimtur opp til Løvstakken idag. Sol, blå himmel, snø, og en fin utsikt!!:) Herlig altså. Men turen ned ble litt annerledes. Jeg gikk jo alene, og så trodde jeg at jeg hadde kommet litt for langt, så jeg gikk ut av stien dum som jeg er, og begynte å surre, gå rundt, opp, ned, frem, tilbake, over myrer, opp fjell, gjennom busker og plutselig stod jeg med fin utsikt utover området vi bor. Fint det, men litt kjipt å se ned uten å vite hvordan komme seg ned..hehe. Prøvde å finne ut hvor jeg skulle gå. Måtte gå i retning mot toppen et stykke før jeg omsider fant retningen, og peila meg inn på stien igjen. Fjoo.... Det var godt! Er en kjip følelse det å ikke vite helt hvor man skal gå. Men det går jo som regel bra...!:) Og Gud var jo med. Det er så greit det, å ha en som alltid er med meg, og jeg slipper å gå helt alene. Og itillegg er det verdens Far, som har skapt alt, og kjenner meg fullt ut...! Stort, og litt vanskelig å fatte..


Jaja.. Nå er det på tide å komme meg i sengm og psyke meg opp til en uke med ny arbeidssted, nye kollegaer, nye mennesker, og forhåpentligvis mange fine øyeblikk...!!