Det er ganske uforstaaelig at vi har vaert her i Ecuador i 4 mnd, og at vi derfor bare har under 3 uker igjen. Vi gjoer mye og reiser mye, saa dagene og ukene gaar unna i en fei...
Det er februar. Karnevalsmaaneden. Dette med karneval er en viktig aarlig tradisjon her i landet. I tillegg til aa feste masse, betyr karneval leking. Lek med vann, mel, spray, og enkelte steder egg og det som verre er. Vaar karnevalopplevelse starta en helt alminnelig dag paa klinikken. Da var det en av de som jobba der som var gira paa aa "leke karneval". Det endte da opp med stor krig, alle mot alle, der t.o.m "uskyldige" paa klinikken fikk seg en noe uventet opplevelse rett fremfor pasienter og det hele.
FestEllers har vi vaert med paa en fest her i bygda, der marsvinspising i enorme posjoner var endel av programmet. Vi fikk foerst en mektig suppe som egentlig var nok i seg selv. Da vi endelig, etter mer eller mindre problemer hadde faat ned suppa, kom da hovedretten; en diger porsjon med ris, masse poteter og marvin. Noe overrasket over matmengden ble vi alle. Vel er vi glade i mat. men saa glade.... aa nei....! Og naar jeg da hadde Maria ved min side som satt der med et oppgitt blikk og saa ned paa den nye matretten fremfor seg, med standardkommentaren "hendelse" paa sunnmoersdialekt, var det bare ikke mulig aa la vaere aa bryte ut i latter. Iallefall ikke for meg. Det ble bare saa komisk at vi fikk saa mye mat hver. Det er snakk om at hoeyden paa maten var like stor som bredden av tallerkenen... Jeg lo og jeg lo, og visste samtidig at alle andre som var paa festen la merke til dette her. Hvordan skulle dette gaa? Hva ville de tro? Hva skulle vi gjoere? Jeg hadde serioest lyst til aa synke ned i jorda. Var saa pinlig at jeg ikke klarte aa stoppe aa le. Men. Etter ei stund.....Heldigvis... redningen kom. Alle fikk utdelt poser. Disse skulle vi legge restene i..noe som er vanlig her. Da skjoente jeg litt mer av hvorfor alle hadde faat saa mye mat. Og da kunne vi i allefall si at vi skulle spise det dagen etterpaa, om ikke annet...! Festen ble avsluttet med dans, der den ene etter den andre kom seg utpaa dansegulvet og svinga seg i takt med den nasjonale musikken.. t.o.m vi urytmiske nordmenn fikk proeve oss paa gulvet sammen med de andre lokale indianerdamer og herrer....! Artig opplevelse.
FERIE!
Saa fortsatte karnevalsfeiringa... Vi drog nemlig paa ferie en ukes tid - ja, vi er jammen heldige. Vi kom foerst til byen Riobamba, der vi fort fant ut at det aa gaa i gata uten "vaapen" (sprayboks eller vann) var lite klokt. Vi ble bombadert av det ene og det andre, saa bestemte oss derfor for aa bli med paa kampen. Med hver vaar sprayboks og hevn i blikket sprang vi rundt i byen pa jakt etter oenskelige offer. Vi fikk faktisk dynka endel, men endte opp mer eller midre vaate, skitne og fargerike vi og. I allefall enkelte!
Saa drog vi til Ambato, som har saa bra rykte paa seg for aa ha en kjempe flott karnevalsparade med blomster som hovedtema. Bare saa synd og saa typisk at vi nesten ikke fikk sett noe. Var saa "bastante" med folk. Men men. Sann er livet:)
ChimborazoFordi Riobamba ikke laa saa altfor langt fra Ecuadors hoeyeste fjell, bestemte jeg og Maria oss i siste liten for aa henge oss paa en tur til Chimborazo, som med sine 6300 moh, altsaa er det fjellet som raker hoeyest i dette landet. Vi fikk oss en artig guide, som ogsaa kjoerte taxien for oss. Der var det karnevalmusikk og full stemning. Jadda.... Etter endel kjoering oppover og oppover mot fjellet, kom vi frem til et sted der vi kunne gaa i fra. Det laag vel paa 4800? m. Vi gikk et lite stykke derfra, men i og med at vi var saa hoeyt over havet og derfor tynn luft, ble vi fort slitne. Da var det godt aa ha en naturlig bekk med herlig kaldt og reint drikkevann som rant forbi oss! Etter litt gaaing, kom vi opp til snoeen. Og med sol som skinte og Chimborazo toppen der oppe i det hoeye, var det ikke mye mer som mangla! Bortsett fra kvikklunsj da....!! Snoeballkrig ble det ogsaa. Opplevde nesten litt paaskestemning der i fjellte. Vi gikk sammen med en annen familie ogsaa, som kom fra Guayaquill. Saa det var og kjekt! Paa 5000 meter stoppa vi, slappa av, noeyt solen og utsikten opp mot det snoedekte fjellet. For et skaperverk og for en Gud vi har!!
BañosNoe vi ogsaa ville faa med oss i ferien, var turiststedet Baños, som er kjent for sine mange aktivitetsmuligheter. Karneval var ikke over enda, saa enkelte av oss ble temmelig dynka ogsaa der. Vi bestemte oss for aa dra paa spa. Noe som endte med massasje, en svaert varm opplevelse i sauna og til slutt noe fotbehandling i vannbad som resulterte i at jeg fant ut litt av hvert som jeg ikke likte om meg selv. Oops. Vi bestilte hesteridning og paragliding til dagen etter. Men! Planen gikk i vask. Grunnen var at vukanen som befinner seg der i naerheten hadde blitt mer truende. Dette fikk vi hoere av damen paa hostallet der vi bodde. "Pakk sammen og kom avgaarde til Puyo", fikk vi beskjed om. Ho trodde alarmen ville gaa i hele byen om ikke lenge, og at vulkanen kanskje ville ha utbrudd. Litt skjelvende i beina pakka vi sammen og kom oss ut i gata. Der var alt "tranquila".. stille og rolig. Ingen tegn til fare. Var liksom litt merkelig. Hvorfor hadde bare vi faat beskjeden? Taxisjaafoerene bare lo av oss da vi sa vi ville dra til Puyo. Det var nemlig ganske langt dit, og at vi var saa skeptiske forstod de ikke. Men. Vi fant ut det var best aa vaere paa den sikre siden, saa vi tok alle taxi og kom oss videre, vekk fra Baños. Natten tilbrakte vi da i Puyo, uvitende om det egentlig var noe fare eller ikke. Morgenen etter skrudde vi paa fjernsynet og proevde aa faa med oss hva som var siste nytt. Vi skjoente ikke saa mye, men saa film av vulkanen som hadde hatt utbrudd samme natta. Folk hadde naa faat beskjed om aa evakueres. Okay. Vi hadde vaert heldige. Selv om det hadde gaat bra uansett om vi bare hadde blitt igjen, kom vi oss i allefall ut av byen foer alle andre, slapp den store frykten og kom oss i sikkerhet. Tror nok at Gud var med i det hele der ja....!
Fra fjellet til kysten - Puerto Lopez....!Etter mye frem og tilbake og usikkerhet paa hva vi skulle gjoere videre og hvilken veg vi skulle ta (hadde hoert at vegen om Baños ikke var saa bra naa), bestemte vi oss faktisk for aa te den vegen. Folk sa saa mye forskjellig. Typisk Ecuador. Men alt gikk fint. Dagen etter drog vi mot kysten, og kom frem til et fint lite sted; Puerto Lopez. I loepet av noen dager der, fikk vi med oss flere fine opplevelser. Foerst og fremst ei flott lang sandstrand som vi hadde nesten helt for oss selv. Saa en hesteridningstur som endte med at jeg datt av hesten pga altfor daarlig utstyr;) Neste dag drog vi paa baatur ut til ei oey; "Isla de la Plata". Vi hadde guider med oss, som var med oss rundt paa gaatur der. Intens varme. sterk sol. lite vann. mye svetting. Fikk se stilige fugler med blaa foetter, og flott korallblaat hav og fine sandstrender. En noe tung tur, men det var absolutt verdt det. For da vi kom til baaten igjen ble vi servert saftig vannmeloner og ananas og det ene etter det andre! Digg. Saa fikk vi muligheten til aa snorkle. Kult! Men det som toppa det hele, var synet vi fikk med oss paa veg tilbake. Da kom vi plutselig inn i en "stim" av delfiner. Det var flere hundre delfiner rundt oss paa alle kanter. Noen rett ved baaten, andre hoppa flere meter i lufta. Foelte nesten det var for godt til aa vaere sant. At vi skulle faa oppleve noe slikt. Nesten uvirkelig. Kjempe opplevelse....!
Selv om ferien ble litt annerledes enn planlagt, grunnet vulkanutbrudd, endte den jo bra heldigvis:)!!
Fikk jo vaert paa baade 5000 m og 0 moh paa bare noen faa dager. ikke verst bare det...l!;)
Gus er nå historie. Jeg er ikke lenger en gus'er, men en x-stk er. Slik ble det da jeg forlot gus lørdag 31 mai. Skoleåret på gus, som for mindre enn et år siden bare var noe som lå der fremme, er ikke lenger fremtid. Heller ikke nåtid. Gus er nå fortid. Oppholdet mitt i Ecuador virker fjernt og merkelig. De siste månedene og ukene på gus forsvant som en røyk. Jeg føler meg nesten dratt ut av gus - tilværelsen og plassert her jeg er nå. Men jeg må nok innse at tiden er levd. Nå er det kun minner igjen. Opplevelsene, erfaringene, kunnskapen og gledene jeg fikk dette året tar jeg med meg videre. Hva jeg har lært er ikke godt å si med et ord. Men jeg har erfart at tiden vi har hatt kommer aldri tilbake. Jeg vil aldri komme til å oppleve det samme en gang til. Jeg har lært at livet må leves her og nå. Det nytter ikke å skru tiden tilbake. Selv om tankene flyr tilbake og jeg kan drømme meg bakover i tid, til betydningsfulle samtaler med mennesker i Ecuador eller til gode samtaler på gus, er det bare med tankene. Tiden er gått fra meg. 
