LYS I MØRKET

Sitter i vår gode varme stue, med tente stearinlys, en kakaokopp i hånden og med julesanger "ljomende" fra lysfesten i Bergen på fjernsynet. Jeg har det bra! En god følelse inni meg. Jeg har det jammen godt! Jeg er heldig! Jeg har mye å være takknemlig for. LYS... Jeg er veldig glad i å tenne lys. Det er noe godt med et tent lys. Det kan gjøre stor forskjell på en kald novemberkveld. Det stråler varme, og det er godt å se på. Det har en fin blafrende flamme og det lyser opp i en ellers mørk leilighet. Lys er glede. Men lyset kan og gjøre stor forskjell i verden. Og det gjør det. Hva hadde vel verden vært uten lyset? Tenk deg en mørk verden, bokstavelig talt. Uten lys. Det hadde vært trist. Lys er noe godt. Tenk hvor fantastisk lyset faktisk er. Tenn et stearinlys, ta av alt mørket ellers i rommet, og bare se hvor flott det er. Det er ikke noe som kan sees bedre i mørket en et lys. Det kan ikke skjules, hvis det er satt frem.

I Johannes 9,5, står det: "Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys". Jesus er altså verdens lys. Selv om Jesus fremdeles er det, er ikke Jesus i verden på samme måte som før. Nå er vi hans representanter. Vi skal være verdens lys. Vi som er kristne skal være det lyset som skinner i verden.

"Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matteus 5, 14-16)

Vi skal være det varme, det gode, det som lyser opp og gjør forskjellen. Vi skal skinne og være en blafrende flamme i verden. Vi skal skape lys i mørket. Det er en god påminnelse nå i denne lystenningstiden som advent er. La oss være skinnende lys, som andre kan varme seg ved. Som andre kan glede seg av. Lys som stråler og som gjør godt. La oss være det gode lyset i den mørke verden.

Så kommer en fin bønn som handler om å gjøre det gode mot andre mennesker. Det er noe vi alle kunne blitt flinkere til.

Frans av Assisis bønn
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

Er det ikke en fin bønn? Det er lett å tenke at man selv vil bli forstått, elsket, og trøstet. Tenk om vi heller forstod, elsket og trøstet de rundt oss. Det er en fin bønn å ta med deg inn i adventstiden, en tid som for noen av oss er en fin tid, men som for andre er en mørk, tung tid. La oss bringe et lys for dem som har et rugende mørke omkring seg denne julen! Tenk om vi hver dag denne måneden kunne gi et lite lysglimt til andre. Gjøre en forskjell. Gi et smil, gi et kompliment. Ta en telefon til en venn. Se den som ingen andre ser. Gå bort til ho/han som ingen andre går bort til. Gi oppmuntringer til hverandre. Prøve å være gode mot hverandre. Tenk, så god verden kunne blitt hvis vi bare brydde oss mer om andre mennesker. Hvis vi ikke lette etter det eneste alenesetet på bussen, men satte oss med andre. Møtte andre. Ikke bare med tomme blikk, men med strålende ansikt. Smilte til de man gikk forbi på gaten. Gav glimt av lys.

Akkurat i det jeg skal avslutte dette innlegget, hører jeg en setning fra "senkveld", som sier: "Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede". Hva passet ikke bedre? La oss tenne et lys for glede i kveld!