Ja, jeg er i Norge...!

Har ikke skrevet noe om at jeg er i Norge enda....Så hvis du skulle være i tvil, så er jeg altså det. Vi ankom Oslo, gardermoen den 7 mars... Alt gikk fint med reisen, og vi kom trygt og godt hjem til vårt fedreland. På flyplassen ble jeg godt mottat med norskt flagg, stor melkesjokolade, mi kjære svigerinne og mitt lille tantebarn som ønskte meg velkommen hjem... herligt!:)

Forbi...

Jobben paa klinikken er over. Dagene paa gamlehjemmet likesaa... Det aa forlate noe som man har faat et forhold til er trist. Det aa skulle dra fra noen man har betydd noe for er ikke lett. Det aa vite at vi har gjort hverdagen bedre for noen bare ved aa vaere der med dem er bra. Men det aa reise fra dem, det aa forlate dem er verre. Aa sitte aa hoere paa folk som forteller om hvor vondt de har det, og likevel ikke kan gjoere noe med smertene deres er vanskelig...Det aa se et fjes fyllt av glede pga en enkel lek er flott! Det aa se lysende oeyne i det man viser litt oppmerksomhet til vedkommende, forteller meg at det er ikke mye som skal til for aa glede et annet menneske. Det aa kjenne paa isklade hender pga lite varme er ikke noe greit. Det aa se et smilende ansikt i det vi leker med de, for saa aa se samme ansiktet fyllt av taarer bare en time etterpaa fordi jeg forlater dem for siste gang er sterkt! Det at jeg i mine siste minutter jeg er med dem blir bedt om aa repetere en sang som vi alle sang for dem om at"Jeg har funnet nytt liv i Jesu kors fordi Kristus betalte skylda mi" forteller meg at en saa liten ting som en sang kan ha mye aa si.
Jeg har forstaat at ved aa glede andre blir man selv glad. Den stoerste gleden man kan ha, det er aa gjore andre glad.....!

Ikke lenger turister....!

Utrolig at det bare er 10 dager igjen her paa ecuadoriansk jord...! nedtellingen er i gang. Det har den for saa vidt vaert lenge. Jeg kjenner det blir godt aa komme hjem naa. Men selfoelgelig blir det rart ogsaa.. aa sette seg inn paa flyet og forlate et land, et folk og en kultur som har vaert en del av min hverdag i hele 4 mnd.

Vi er liksom ikke turister her lenger. Vi er noe mer enn det. Vi blir ikke lenger overraska over selgere paa bussene som frimodig stiller seg frem for aa selge oss karameller eller vann eller brus eller chips eller banankake eller is eller kylling eller poteter elller ris eller ananas eller maiskolbe eller vannmelon eller kjeks eller hva det naa enn maate vaere. Vi sitter ikke med nesa klistra til vinduet paa vaare bussturer for aa faa med oss landskapet. Vi er ikke lenger like forsiktig naar vi krysser en trafikkert veg. Vi legger knapt merke til doede hunder i vegbanen. Det aa kaste dopapiret i soeppelboette er ikke noe man tenker over. Det aa staa lang tid i midtgangen paa en buss er ikke lenger noe problem. Hele griser som henger stekte for aa selges er ikke noe ekkelt. Bilalarmer som gaar hele tiden og varer i evigheter er noe vi knapt enser. Det aa komme paa tida er ikke lenger viktig. Det aa snike i koer er kultur. Det at det ikke er dopapir eller saape paa do er ikke noe hinder. Det at gradestokken inne i vaar leilighet viser 12 grader er ikke noe unormalt. Marsvin er ikke lenger noe som er rart aa spise. Det at man hilser fremmedfolk med klemmer i det man moetes og i det man skilles, selv om moete bare varer i 10 sekund er helt normalt. Det at folk maa hoppe av bussen i fart fordi bussen ikke vil ta seg tid til aa stoppe er jo nesten forstaaelig. Det at man maa drikke opp brusflaska foer man gaar fra kiosken fordi det er en glassflaske er naa akseptabelt (det har det ikke alltid vaert. ble en gang tilbudt aa faa den toemt ned i en pose fordi jeg ikke ville drikke den der) Det aa se gutter med solbriller paa inne paa f eks en cafe er ikke lenger uforstaaelig. Det at bilene her ikke har belte tenker vi aldri paa....

Jeg vil paa mange maater si at jeg har blitt litt ecuadoriansk. Om ikke anna, saa i allefall i tenkemaaten. Det skal likevel sies at det fremdeles er ting som bare ikke kan forstaas: Folk som kan sitte aa stirre paa oss i flere minutter som om de aldri hadde sett folk foer. At folk paa busser aldri aapner vinduet selv om det er kok varmt. At bussene stappes saa til randen av folk at man ikke en gang kan faa lukka doera. Og at folk kommenterer det om man tilfeldigvis skulle komme til aa miste et haarstraa paa bussgulvet eller i gata.

Jaja... En nordmann er og blir en nordmann. Og en ecuadorianer er og blir en ecuadorianer. Men at man blir paavirka av kulturen det er helt sikkert...!

Det er ganske uforstaaelig at vi har vaert her i Ecuador i 4 mnd, og at vi derfor bare har under 3 uker igjen. Vi gjoer mye og reiser mye, saa dagene og ukene gaar unna i en fei...

Det er februar. Karnevalsmaaneden. Dette med karneval er en viktig aarlig tradisjon her i landet. I tillegg til aa feste masse, betyr karneval leking. Lek med vann, mel, spray, og enkelte steder egg og det som verre er. Vaar karnevalopplevelse starta en helt alminnelig dag paa klinikken. Da var det en av de som jobba der som var gira paa aa "leke karneval". Det endte da opp med stor krig, alle mot alle, der t.o.m "uskyldige" paa klinikken fikk seg en noe uventet opplevelse rett fremfor pasienter og det hele.


Fest
Ellers har vi vaert med paa en fest her i bygda, der marsvinspising i enorme posjoner var endel av programmet. Vi fikk foerst en mektig suppe som egentlig var nok i seg selv. Da vi endelig, etter mer eller mindre problemer hadde faat ned suppa, kom da hovedretten; en diger porsjon med ris, masse poteter og marvin. Noe overrasket over matmengden ble vi alle. Vel er vi glade i mat. men saa glade.... aa nei....! Og naar jeg da hadde Maria ved min side som satt der med et oppgitt blikk og saa ned paa den nye matretten fremfor seg, med standardkommentaren "hendelse" paa sunnmoersdialekt, var det bare ikke mulig aa la vaere aa bryte ut i latter. Iallefall ikke for meg. Det ble bare saa komisk at vi fikk saa mye mat hver. Det er snakk om at hoeyden paa maten var like stor som bredden av tallerkenen... Jeg lo og jeg lo, og visste samtidig at alle andre som var paa festen la merke til dette her. Hvordan skulle dette gaa? Hva ville de tro? Hva skulle vi gjoere? Jeg hadde serioest lyst til aa synke ned i jorda. Var saa pinlig at jeg ikke klarte aa stoppe aa le. Men. Etter ei stund.....Heldigvis... redningen kom. Alle fikk utdelt poser. Disse skulle vi legge restene i..noe som er vanlig her. Da skjoente jeg litt mer av hvorfor alle hadde faat saa mye mat. Og da kunne vi i allefall si at vi skulle spise det dagen etterpaa, om ikke annet...! Festen ble avsluttet med dans, der den ene etter den andre kom seg utpaa dansegulvet og svinga seg i takt med den nasjonale musikken.. t.o.m vi urytmiske nordmenn fikk proeve oss paa gulvet sammen med de andre lokale indianerdamer og herrer....! Artig opplevelse.

FERIE!
Saa fortsatte karnevalsfeiringa... Vi drog nemlig paa ferie en ukes tid - ja, vi er jammen heldige. Vi kom foerst til byen Riobamba, der vi fort fant ut at det aa gaa i gata uten "vaapen" (sprayboks eller vann) var lite klokt. Vi ble bombadert av det ene og det andre, saa bestemte oss derfor for aa bli med paa kampen. Med hver vaar sprayboks og hevn i blikket sprang vi rundt i byen pa jakt etter oenskelige offer. Vi fikk faktisk dynka endel, men endte opp mer eller midre vaate, skitne og fargerike vi og. I allefall enkelte!

Saa drog vi til Ambato, som har saa bra rykte paa seg for aa ha en kjempe flott karnevalsparade med blomster som hovedtema. Bare saa synd og saa typisk at vi nesten ikke fikk sett noe. Var saa "bastante" med folk. Men men. Sann er livet:)

Chimborazo
Fordi Riobamba ikke laa saa altfor langt fra Ecuadors hoeyeste fjell, bestemte jeg og Maria oss i siste liten for aa henge oss paa en tur til Chimborazo, som med sine 6300 moh, altsaa er det fjellet som raker hoeyest i dette landet. Vi fikk oss en artig guide, som ogsaa kjoerte taxien for oss. Der var det karnevalmusikk og full stemning. Jadda.... Etter endel kjoering oppover og oppover mot fjellet, kom vi frem til et sted der vi kunne gaa i fra. Det laag vel paa 4800? m. Vi gikk et lite stykke derfra, men i og med at vi var saa hoeyt over havet og derfor tynn luft, ble vi fort slitne. Da var det godt aa ha en naturlig bekk med herlig kaldt og reint drikkevann som rant forbi oss! Etter litt gaaing, kom vi opp til snoeen. Og med sol som skinte og Chimborazo toppen der oppe i det hoeye, var det ikke mye mer som mangla! Bortsett fra kvikklunsj da....!! Snoeballkrig ble det ogsaa. Opplevde nesten litt paaskestemning der i fjellte. Vi gikk sammen med en annen familie ogsaa, som kom fra Guayaquill. Saa det var og kjekt! Paa 5000 meter stoppa vi, slappa av, noeyt solen og utsikten opp mot det snoedekte fjellet. For et skaperverk og for en Gud vi har!!

Baños
Noe vi ogsaa ville faa med oss i ferien, var turiststedet Baños, som er kjent for sine mange aktivitetsmuligheter. Karneval var ikke over enda, saa enkelte av oss ble temmelig dynka ogsaa der. Vi bestemte oss for aa dra paa spa. Noe som endte med massasje, en svaert varm opplevelse i sauna og til slutt noe fotbehandling i vannbad som resulterte i at jeg fant ut litt av hvert som jeg ikke likte om meg selv. Oops. Vi bestilte hesteridning og paragliding til dagen etter. Men! Planen gikk i vask. Grunnen var at vukanen som befinner seg der i naerheten hadde blitt mer truende. Dette fikk vi hoere av damen paa hostallet der vi bodde. "Pakk sammen og kom avgaarde til Puyo", fikk vi beskjed om. Ho trodde alarmen ville gaa i hele byen om ikke lenge, og at vulkanen kanskje ville ha utbrudd. Litt skjelvende i beina pakka vi sammen og kom oss ut i gata. Der var alt "tranquila".. stille og rolig. Ingen tegn til fare. Var liksom litt merkelig. Hvorfor hadde bare vi faat beskjeden? Taxisjaafoerene bare lo av oss da vi sa vi ville dra til Puyo. Det var nemlig ganske langt dit, og at vi var saa skeptiske forstod de ikke. Men. Vi fant ut det var best aa vaere paa den sikre siden, saa vi tok alle taxi og kom oss videre, vekk fra Baños. Natten tilbrakte vi da i Puyo, uvitende om det egentlig var noe fare eller ikke. Morgenen etter skrudde vi paa fjernsynet og proevde aa faa med oss hva som var siste nytt. Vi skjoente ikke saa mye, men saa film av vulkanen som hadde hatt utbrudd samme natta. Folk hadde naa faat beskjed om aa evakueres. Okay. Vi hadde vaert heldige. Selv om det hadde gaat bra uansett om vi bare hadde blitt igjen, kom vi oss i allefall ut av byen foer alle andre, slapp den store frykten og kom oss i sikkerhet. Tror nok at Gud var med i det hele der ja....!

Fra fjellet til kysten - Puerto Lopez....!
Etter mye frem og tilbake og usikkerhet paa hva vi skulle gjoere videre og hvilken veg vi skulle ta (hadde hoert at vegen om Baños ikke var saa bra naa), bestemte vi oss faktisk for aa te den vegen. Folk sa saa mye forskjellig. Typisk Ecuador. Men alt gikk fint. Dagen etter drog vi mot kysten, og kom frem til et fint lite sted; Puerto Lopez. I loepet av noen dager der, fikk vi med oss flere fine opplevelser. Foerst og fremst ei flott lang sandstrand som vi hadde nesten helt for oss selv. Saa en hesteridningstur som endte med at jeg datt av hesten pga altfor daarlig utstyr;) Neste dag drog vi paa baatur ut til ei oey; "Isla de la Plata". Vi hadde guider med oss, som var med oss rundt paa gaatur der. Intens varme. sterk sol. lite vann. mye svetting. Fikk se stilige fugler med blaa foetter, og flott korallblaat hav og fine sandstrender. En noe tung tur, men det var absolutt verdt det. For da vi kom til baaten igjen ble vi servert saftig vannmeloner og ananas og det ene etter det andre! Digg. Saa fikk vi muligheten til aa snorkle. Kult! Men det som toppa det hele, var synet vi fikk med oss paa veg tilbake. Da kom vi plutselig inn i en "stim" av delfiner. Det var flere hundre delfiner rundt oss paa alle kanter. Noen rett ved baaten, andre hoppa flere meter i lufta. Foelte nesten det var for godt til aa vaere sant. At vi skulle faa oppleve noe slikt. Nesten uvirkelig. Kjempe opplevelse....!

Selv om ferien ble litt annerledes enn planlagt, grunnet vulkanutbrudd, endte den jo bra heldigvis:)!!
Fikk jo vaert paa baade 5000 m og 0 moh paa bare noen faa dager. ikke verst bare det...l!;)

Siste uken...!

Ukene gaar svaert fort for tiden.....! Bare 6 uker igjen av oppholdet her nede. Utrolig rart! Tiden har aldri gaat saa fort her nede foer som naa...

Hva har skjedd i det siste?

Jobbing: - klinikken: Dagene der er veldig ulike. Noen dager er lite goey. Lite folk og lite aa gjoere. Andre dager er det blodtrykkstaking, pasienter, foedsler, vasking av senger etter foedselen og litt av hvert! Men usikkerhet og spoersmaal er jo endel av hverdagen! Saan er det bare. Mange som foeder for tiden...! Vi bor jo vegg i vegg med klinikken. Ganske praktisk. Det hender at de som jobber der kommer og banker paa doera vaar hvis det er foedsel etter at vi har gaat hjem for dagen..! En kveld fikk vi beskjed om at det var foedsel og vi ble bedt om aa skynde oss bort for aa hjelpe, for det var bare en lege der. Men... tydeligvis saa var det langt i fra klart for det. Etter ei stund fant legen ut at ungen kunne nok ikke foedes paa vanlig maate. Pga noe problemer, maate pasienten fraktes avgaarde til en by et stykke unna. Vi kunne bli med aa foelge pasienten hvis vi ville. Klart jeg ville det:) Jeg og Cathrine ble med. Lite ante vi om at legen selv ikke skulle vaere med, foer han lukka doera til ambulansen, gav oss et papir, og sa at det maate vi vise til doktorene paa sykehuset. Jadda... Saa vi satt naa der i ambulansen. Den kjoerte fort avgaarde, og pasienten hadde store smerter. Stakkar!! Humplete veger og heilt taakete var det og. Heldigvis gikk det fint. Vi kom oss fram, og fulgte pasienten inn..... Forklarte hva vi hadde hoert fra klinikken, og gav papiret. En ny, men spennende opplevelse....:)

Jobben paa gamlehjemmet: Joda.. den gaar opp og ned den og. Jeg gjoer litt forskjellig. Gaar tur med de gamle, fletter haaret paa damene, setter paa musikk og danser med noen av de sprekeste, hjelper litt til med stell (For aa si det slik... det er ikke vanlige dusjer der. Saa da blir det paa den primitive maaten med helling av vann over dem... Vondt i ryggen faar jeg iallefall!!Ellers har jeg vaska gulv og jeg forsoeker aa snakke litt med de. Ikke saa lett aa skjoenne hva de gamle indianerdamene uten tenner sier, men. (Kan jo late som jeg skjoenner:) hehe) En dag fikk jeg ogsaa vaert med noen av pasientene til en katolsk kirke i naerheten. (Tror nemlig alle de gamle der er katolikker....!) Da var det ikke akkurat snakk om aa frakte de i en god bil. Neida.... Da blei de alle beordra opp paa et lasteplan. (Folk paa lasteplan er jo noe som er svaert vanlig her..!) Noe de sikkert er vant til fra de var yngre. Men. Naar gamle skroepelige folk paa 80, 90, 100 aar? skal sitte paa gulvet paa lasteplanet, eller staa oppreist er det jo ganske sykt. Men syntes det var herlig og:)! Saan er det paa landet:) Har opplevd saa mye som gjoer at jeg tenker... "det kunne aldri skjedd i Norge". Men det er jo litt interresant ogsaa.... aa se ulikhetene. Ellers er vonde lukter, fluer og griser som ligger slakta i spiserommet en del av hverdagen der. Ikke saa fristende aa spise nei. De stusser saa paa hvorfor jeg nesten aldri vil ha noe mat. Tror ikke jeg skal forklare de det nei....!

Pizza og besoek....!
Vi har laga og spist pizza to ganger i loepet av tre dager i forrige uke. Tirsdag og torsdag. Litt mye kanskje....men det er jo saa godt! En dag hadde vi besoek av to unge jenter. Ei av de som jobber paa Tambo skolen med Hanna og Maria paa teamet vaart. Kjekt! Andre gangen hadde vi en av legene paa besoek, sammen med kona og ungen. Da var det jeg og Hanna som var kokkene....:) Laga maaaaase!! morro aa lage mat! og spesielt aa krydre:) hehe. Ikke for aa skryte, men smaken var ganske saa god, ja. Legen godkjente den han ogsaa, og sa at naa var vi gifteklare! Ikke verst. Bunnen var vel litt vel i det tykkeste laget kanskje. Det var nok besoeket ogsaa helt enige om....:) men men...Etter aa ha fyllt innpaa med utallige stykker, var det vel flere av oss som foelte oss litt gravide og flere mnd paa veg....har jo litt peiling naa som vi jobber paa klinikken....hehe:)

HELGETUR TIL VILCABAMBA
Fredag etter jobb, tok vi fatt paa en lang helgetur til et fantastisk fint sted som heter Vilcabamba. Men foer vi kom dit, var det endel som skjedde.... Drog foerst i buss til Cuenca, i halvannen time foer vi tok en ny buss som skulle til Loja. Men vi kom oss aldri saa langt. Grunnen var bl anna at bussen plutselig kjoerte ut av vegen. Vi kjoerte i hoeyre side som vanlig og ante fred og ingen fare.. plutselig merka vi at bussen vingla og rista...Folk begynte aa bli litt mer hoeyroesta... Litt ekkelt. Litt etterpaa saa stansa bussen. Gudd! Vi kom oss ut og saa hva som hadde skjedd. Alle gikk ut av den. Var bare litt som hadde duttet av fremme, og masse jord fremme paa bussen. Hadde nemlig blitt stansa av en jordhaug. Heldigvis hadde ikke noe skjedd med oss passasjerer. Bussen hadde kryssa vegbanen og kjoert ut paa venstre side. Tror det var fordi den hadde kommet nedi en saan groeftekant og mista balansen. Vi var heldige med at det var akkurat der, og ikke et annet sted. Og at ingen biler hadde kommet i mot da. Var jo tross alt bratt flere steder der vi kjoerte. Saa det kunne vi vaere glade for. De fleste virka alvorlige og saan. Men vi syntes egentlig ikke det var saa galt. Vi kunne bare ikke se sjaafoeren. Men han hadde tydeligvis stukket av. Etter ei stund kom det en buss forbi som gikk andre vegen.. folk sa at de saa sjaafoeren der, og det kom en politibil etter bussen. En av mennene hoppa paa lasteplanet til politibilen og ble med etter bussen. Action!! Vi maate vente og se om det kom en buss som vi kunne hoppe paa og komme oss videre. Etter ei stund kom det heldigvis en, og de fleste av oss fra den andre bussen gikk inn. Men den var stapp full!! Saa vi maate staa. Noe som ikke er noe problem her i landet. Neida... ikke uvanlig at hele midtgangen er stappa med folk. Etter ei god stund, kom vi oss til et lite sted der vi fant oss et hostell aa sove paa for natten! Bra!

Loerdag morgen stod jeg og Maria opp tiiiidlig, og tok en buss videre i seks tiden. Mot Vilcabamba. Da var det og flere busser fulle av folk. At det er lovlig er jo ganske rart. Men saan er altsaa i landet her! Da vi naerma oss stedet, saa vi en kjempe fin natur rundt oss. Spesielle, spisse hoeye fjell...! stilig. Vi ankom hotellet og fikk se mer av Vilcabamba. Kjempe fint. Varmt og herlig! Det sies at folk der lever ekstra lenge, grunne den friske lufta og lite forurensing i forhold til resten av landet.... godt mulig ja!!








Vi fikk bestilt oss et rom, med hengekoeye paa terrassen og greier. Likte stedet godt! Vi bestemte oss for aa laane sykler. Det var nemlig inkludert i prisen. Noe skuffa over dem var vi. ikke gir, og bremsene var ikke heller noe aa skryte av. Vi streva oss oppover fjellvegene. Kom oss ikke saa langt foer vi maate hoppe av og gaa. Saa det ble en sykkel/gaatur. Men vi fikk se fin utsikt over Vilcabamba, og vi fikk oss litt trim. Saa det var jo bra!




















Senere kom de andre ogsaa.., Vi testa ut bassenget som var der, og bada med utsikt over de flotte fjellene rundt! Senere kosa vi oss med det ene og det andre i restauranten... de andre turistene ble nok litt overraska over at vi som er jenter kan spise saa mye. Men det er altsaa ikke noe problem...:)!!Vi spilte bordtennis og billiard helt til vi ble for troette til aa gjoere mer...! Fin dag!










Soendagen var det ogsaa jeg og Maria som var de mest higne, og stod opp foerst;) Spiste frukost paa hotellet, med fin utsikt over naturen ogsaa da! Etterpaa drog vi paa reidetur i over to timer. Kjekt! Har ikke noe saerlig erfaring paa det omraadet, men det gikk himla greit! Vi rei litt oppover paa noen stier, og fikk se utover flotte Vilcabamba. Varmt og godt, og kjempe fin dag! Fin opplevelse. Fikk t.o.m trava litt med hestene. Morro! Fikk bare litt vondt her og der. Ikke saa lett aa gaa normalt etterpaa nei. Men var en opplevelse vel verdt:)!!
Vi tok saa fatt paa hjemturen. Og den var laaaang. Litt for lang spoer du meg. Tok liksom evigheter foer vi kom fram. Det var jammen deilig da vi kom oss til Cuenca og fikk oss litt ordentlig frisk luft for foerste gang paa flere timer!!:) Vi tok oss noe mat i Cuenca foer vi tok siste etappe til Canar. Litt lang reise, men ellers en bra helgetur.....! Vilcabamba er vel det fineste stedet jeg har sett her til naa....! Og det anbefales aa reise dit...!!

Este fin de semana...!

Denne helga har vi reist mye fram og tilbake strekningen Canar - Cuenca. Det starta paa fredag. Vi drog til Cuenca, bl anna for aa gaa paa internett; i og med at internetten i Canar er saa treig. For godt vant? jepp! spiste ogsaa pizza paa pizzahut, med en super daarlig brownies til dessert. skuff!(synd vi ikke kan klage saa bra paa spansk)....! Paa kvelden tok vi buss tilbake, for aa vaere med aa se paa danseparade i Tambo morgenen etter. Det var ulike danser og flotte, stillige drakter. Maria dansa som bare det....
Joda... saa drog vi til Canar igjen. Men en buss som kjoerte saa sykt fort!....ble saa irritert altsaa. Var vel ikke langt i fra vi kunne ha kraesja med en lastebil i full fart nedover der. Men sjaafoeren bare holdte inne tuta han....som alle andre her i Ecaudor. Trafikken her altsaa....!
Saa var det tid for aa treffe vertsfamilien min, som jeg bodde hos den foerste mnd her. Hadde ikke sett de siden jeg drog fra de. Var litt rart aa se de igjen!!Men kjekt og.
Dagen etter var vi i kirken (den vi gikk i da vi bodde i Cuenca). Kjekt aa komme tilbake :)! Etter kirka ble vi med menigheten paa en "paseo". Dvs. at vi kjoerte til et sted.... langt oppi fjellet der vi spiste mat sammen. (picnic). Saa tok vi beina fatt og spaserte oppover til et utkikkspunkt der vi kunne se utover byen. Godt med litt trim.

Paa soendags kveld drog vi atter tilbake til landsbygda vaar..... MEN! vi maate tilbake til Cuenca igjen....idag! Etter jobb bar det straks avgaarde, med buss. Vi skulle nemlig ha teamsamling hos mentoren vaar Edel. Ikke feil det. Vi ble moett av kjoettkaker i brun saus og poteter, med gele til dessert...! ikke verst, ikke verst. Da var det iallefall verdt turen!! Naa skal vi snart tilbake igjen til Canar.

Blir iallefall vant med mye kjoering her nede.... Det er helt sikkert!!:)

Fra storbyen til landsbygda.....!

Siden forrige innlegg, har det skjedd endel omveltninger for aa si det slik... Vi har flytta fra storbyen Quito..... og etter maaange timers busstur opp og ned fjellene her, kom vi til slutt frem til vaart siste oppholdssted; Canar. Det foerste vi tenkte paa da vi kom ut av bussen, var selfoelgelig hvordan vi skulle faa med oss all bagasjen opp grusbakken til vaar nye leilighet.....!?! Med litt hjelp av en av de lokale som jobber paa klinikken, gikk det utrolig nok. Vi kom oss frem, og ble invitert paa kveldsmat paa klinikken med det samme. Bor nemlig vegg i vegg med den. Kjekt!

Dagen etterpaa var vi saa heldige aa fa vaere med paa avslutningsfest for Sigrid Loevebakken, ei norsk dame som selv har jobba paa klinikken i utrolig mange aar, og som i tillegg var med aa starta den! Da var det selfoelgelig kuy som stod paa menyen... og for de som ikke vet hva det er, saa er det marsvin......Var ikke saa verst faktisk. Heilt ok liksom.

Har naa bodd her i Canar i 2 uker. Du og du som tiden flyr. serioest.... Vi har alle begynt saa vidt aa arbeide paa vaare nye arbeidsplasser. Maria og Hanna som engelsklaerere paa en skole i naerheten, mens jeg, Cathrine og Ida Mari jobber paa klinikken, og i tillegg paa at gamlehjem her i Canar. Allerede de foerste dagene paa klinikken, fikk vi oppleve aa faa vaere med aa se foedsler... ganske spesi fordi det var foerste gang. De gravide som kommer er ofte veldig unge; f.eks 17, 18 aar er ikke uvanlig...! Ellers har vi oevd og oevd paa aa ta blodtrykkk (noe som jeg faktisk synes er litt vanskelig) og ellers proevd oss litt med forskjellig smaa ting. Bl.anna leite etter journaler til folk...er flere tusen.... ligger ikke inne paa pc der, nei. Er ikke helt sikker paa ting enda, og vi har jo ikke vaert der saa mye... De som jobba der trodde vi kunne mer enn vi kunne baade av spansk og praktiske ting, og trodde hele tiden vi var utdanna sykepleiere eller et eller anna. Men det er vi jo absolutt ikke. Vi kan jo ikke noe saan fra foer, saa det har de vel begynt aa fatte naa! Det er ikke alltid saa mye aa gjoere der... men det dukker opp pasienter av og til... saa da proever vi aa hjelpe med aa ta blodtrykk, vege de, ta temperatur osv... selv om vi foreloepig er litt usikre paa tingt og har litt spoersmaal til ditt og datt. Jaja. Heldigvis.... De fleste som jobber der er veldig kjekke og greie....er bl. anna en lege der som studerte litt i norge, og som derfor kan litt norsk. morsomt!:) Jada... saa vi er bedt paa middag til han, og en av de andre legene har naermest bedt seg selv paa pizza hos oss..... ellers er det noen smaa gutter som til stadighet banker paa doera vaar for aa faa oss med paa fotball eller et eller anna. Var nemlig med og lekte med de et par kvelder, saa da var det nok gjort....hehe. Jaja... kjekt det!

Har vaert et par dager paa gamlehjemmet og. Stusselig hjem. Ikke akkurat fint. Tvert i mot. Fluer flyr rundt paa kjoekkenet, de maa sove flere paa samme rom, og det er ikke ordentlig dusjer der. Har hoert at det har begynt byggelse av et nytt hjem for de, men pga pengemangel har det ikke kommet lenger. Synd altsaa. Vaar hovedoppgave blir nok aa faa aktivisert de litt mer. De satt naa der i en ring da vi kom.. der tror jeg de sitter hver dag, og ikke gjoer noe saerlig stakkar. Ti naa, har jeg faat i oppgave aa flette haaret til de gamle damene... noe som er vanlig her fordi de er indianere.. saa har jeg vaert ute og gaat tur med noen av de, dansa litt med de (ikke det at jeg kan danse, men:) ), og ellers snakka med de som er mest snakkesalige! Enkelte var tydelig glade for at vi kom og skal vaere der fremover. De mente det var en Guds velsignelse og saan.... Flott aa hoere. Tror vi kan faa bety noe for de der. Haaper det.

Ellers.... leiligheten vi bor i er koselig den... litt hyttestil. Og det liker vi. Men. Er sykt kaldt der til tider. 14 grader er jo litt i det kaldeste laget, selv om vi kommer fra den kalde norden. Hadde det ikke vaert for pleddene som vi surrer rundt oss og gaar rundt med over ALT (ikke vel, Ida Mari?), saa vet jeg ikke hvordan det skulle gaat altsaa! Satser paa aa faa til peisen en dag!:)

Que mas? Joda.. vi har vaert paa fruktmarked og hamstra inn av frukt og groent! sikkert 100 smaa bananer til 1 dollar (5-6 kr) billig.. eller hva??

Ellers gaar det mye i havregroet og te for tiden. Standard mat!!!!!:)
Vi har spist marsvin enda en gang... hos et typisk indianermann med norsk lusekofte:) og hans kone... et koselig ektepar som bodde noksaa oede til paa en gaard. Og de sprekeste av oss (neida) har proevd oss paa airobic i Canar sentrum... jada. kult det. Maa jo faa oss litt trim her. Er nemlig ikke saa fristende aa loepe langs vegene her, i og med at det kryr av hunder... som kan vaere farlige etter moerkets frembrudd.....!! Vi har ogsaa vaert paa utkikk etter indianerklaer. Vanskelig aa bestemme meg (som vanlig). Har ikke funnet noe enda, men skal kikke litt mer.

Som alle sikkert har forstaar, saa liker jeg meg godt i landsbygda Canar, bygda med masse indianere kledd i flotte drakter, jorder med arbeidende folk som strever og hakker i jorda.... kuer som stabber rundt, griser som ligger og vrir seg i sola, hyggelig lokalbefolkning og sauer i band langs vegene...!

Tror vi kommer til aa faa noen flotte uker her fremover!!