Om verden gir mørke, er du lys
Om livet er håpløst, er du håp
Om døden griper etter meg
Så står jeg fast igjennom alt
For du er liv
Du er annerledes, Gud
Ulik alt jeg kjenner til
Du er annerledes, Gud
Den jeg fester min lit til

Om jeg er rådløs, vet du alt
Om jeg er motløs, er du Gud
Om livets lenker binder meg
Så skal jeg en dag bli helt fri


I himmelen

Møte med virkeligheten en grå mandagskveld...

I går fikk jeg være med på "Gå ut tjenesten" i Salem der vi gikk til Nygårsparken til de narkomane der. Vi rigga oss til med bord, varm drikke, og brød og stilte oss opp i regnværet. Spent på om det var folk som ville komme. Ikke lenge etter strømmet det på. Mennesker som var desperate etter en kopp varm kakao eller en brødskive med ost. Rusmisbrukere som knapt kunne gå, og så sløve ut i blikket. Forfrosne hender og sko som var søkkvåte. Det var fint å være med å kunne tilby noe varm drikke og litt mat til kalde, blaute rusmisbrukere som ikke hadde spist på flere dager, og som så iskalde ut...! Det var en glede å se takknemligheten og høre: "dere skal vite at dette betyr masse for oss. I sta satt jeg bare der oppe og tenkte ikke på noe, fant ingen mening i noe som helst, og nå er jeg plutselig mett"... Eller "hvorfor gjør dere dette?". Det var fint å kunne gi bort mine votter til noen iskalde hender, for om mulig å kanskje varme de litt. Fint å se smil i ansikt på folk som ellers så ut til å være langt nede... Sterkt å høre fra en at "det Jesus sier smelter mitt hjertet og gjør meg rørt".

Men det var også vondt. Vondt å høre at "80 % av de som er her nå kommer til å sove her i parken i natt". Vondt å høre fortvilelsens rop om hjelp i en håpløs situasjon, se sorgens ansikt. Vondt å se på folk som har det vondt inni seg, uten å kunne gjøre så mye. Uforståelig å høre at en av dem måtte selge stoff for å få nok penger til en familietur. Vondt å høre " jeg fryser såå...." "Jeg er så sulten, har ikke spist på 3 dager".

Det er rart hvor stor kontrast det er fra Nygårdsparken og til sentrum bare noen hundre meter lengre nede.....

Liv til dagene...

Nå har første praksisperiode på sykepleien begynt. Har hatt 3 dager denne uken. Etter å ha vært veldig spent på hvordan det egentlig kom til å bli å begynne i praksis, har jeg nå funnet ut at det egentlig var bedre enn forventet. Det har vært noen spennende dager og jeg har tro på at det kommer til å bli en fin periode. Jeg har fått en dyktig og god veileder, og sykehjemmt er nytt og moderne og virker veldig bra. Så foreløpig er jeg fornøyd. Det kommer nok til å bli endel utfordringer etterhvert som jeg kommer mer inn i ting, men det er da man lærer!:)

Vår oppgave blir i hovedsak stell, prosedyrer vi har lært og ikke minst observasjon av pasientens tilstand. Jeg har allerede opplevd gode stunder og samtaler med beboerne, og jeg merker hvor lite som egentlig skal til for å glede dem, og få frem et smil. Dette er virkelig flotte øyeblikk som er svært verdifulle, både for meg og for dem. Jeg håper at jeg i tiden som kommer kan være med å gjøre dagene litt lysere for pasientene. Som det så fint står i en brosjyre jeg fikk om sykehjemmet da jeg kom: "å legge liv til dagene, ikke bare dager til livet". Det er noe jeg håper på å få bidra med.

Jeg har lyst til å sitere to sitat til som stod i brosjyren: "Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen"

Og "Du må være den forandringen du vil se i verden"!

Glede og fremtidstro....

Ja, nå for tiden har jeg det egentlig skikkelig bra! Det er så mye å være glad for. Jeg er så heldig som har det så godt. Jeg har blitt kjent med så mange gode folk. Jeg har det greit på skolen. Jeg har kjekke ting å gjøre på fritiden, jeg har flott natur rundt meg, og jeg har en Gud som alltid er der og jeg kan si absolutt alle hemmeligheter til. Det er genialt altså.
Har hatt en veldig bra helg, vært på bra kveldsmøte i Salem igår, der der misjon, det å spre evangeliet var i fokus. Utfordrende men bra tale!
Idag har jeg også vært på et bra møte i Norkirka. Kjekt å få litt "åndelig påfyll" som det så fint heter. Det trengs virkelig. Jeg merker det at det trengs, akkurat som kroppen trenger påfyll av næringsstoff, trenger vi daglig "brød" fra Gud. Men det er ikke alltid så lett. Men det er godt å få litt ekstra "energi" av og til...!!
Jeg ser egentlig på tiden som kommer med forventning og spenning. Jeg har litt drømmer og ønsker som jeg ønsker å få gjennomført her i Bergen. Spennende å ha ting å se frem til. Jeg og ei i klassen min satt og snakka igår om ting vi hadde lyst til å gjøre, så nå er jeg spent på å se hva tiden vil bringe.
Ellers har jeg meldt meg inn i smågruppe, en bibelgruppe tilknytta salem. Gjorde det igår, i litt "hast", så jeg får prøve å iallefall bli med å se hvordan det er. Har også tenkt litt på å bli med i noe som heter "fellesskapet", som også er i salem, og er en liten gruppe med folk som ber og slikt. Får se hvordan det går etterhvert.

Jeg skal nemlig inn i en liten ny og spennende epoke fra imorgen. Praksisperiode 1 begynner.. Skal ut til Askøy og ha 8 ukers praksis på sykehjem der. Det er jeg spent på hvordan kommer til å bli. Tenker positivt, og får ta en dag om gangen. Håper bare jeg vil trives der. Jaja. Fremtiden ser bra ut, og jeg tror det er mye kjekt som ligger foran, og noen utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt på...!

Hadde meg forresten en fantastisk trimtur opp til Løvstakken idag. Sol, blå himmel, snø, og en fin utsikt!!:) Herlig altså. Men turen ned ble litt annerledes. Jeg gikk jo alene, og så trodde jeg at jeg hadde kommet litt for langt, så jeg gikk ut av stien dum som jeg er, og begynte å surre, gå rundt, opp, ned, frem, tilbake, over myrer, opp fjell, gjennom busker og plutselig stod jeg med fin utsikt utover området vi bor. Fint det, men litt kjipt å se ned uten å vite hvordan komme seg ned..hehe. Prøvde å finne ut hvor jeg skulle gå. Måtte gå i retning mot toppen et stykke før jeg omsider fant retningen, og peila meg inn på stien igjen. Fjoo.... Det var godt! Er en kjip følelse det å ikke vite helt hvor man skal gå. Men det går jo som regel bra...!:) Og Gud var jo med. Det er så greit det, å ha en som alltid er med meg, og jeg slipper å gå helt alene. Og itillegg er det verdens Far, som har skapt alt, og kjenner meg fullt ut...! Stort, og litt vanskelig å fatte..


Jaja.. Nå er det på tide å komme meg i sengm og psyke meg opp til en uke med ny arbeidssted, nye kollegaer, nye mennesker, og forhåpentligvis mange fine øyeblikk...!!

ÅRET 2008.....


Jeg sitter og leser i dagboka mi fra i fjor, 31 desember. Jeg var i jungelen, i Ecuador. Morgenen startet med en båttur på elva i seks tiden om morgenen. Vi skulle se etter "las monos", store aper som klatra i trærne. Med fine farger, speilbilder i vannet, artige lyder av fugler og dyr, og en flott soloppgang var det en fin start på dagen. Så starta vi på "tilbaketuren" senere på dagen. 10 personer, og MASSE bagasje, i en tunglastet kano nesten til vannflaten. Det å sitte i en så ustabil kano på samme elva som vi kvelden før hadde lyst etter krokodiller, var en temmelig ubehagelig opplevelse. Var faktisk ganske usikker på om det kom til å gå.... Senere på dagen hadde vi oss lunsj på en fin sandbank, der jeg brått ble kastet i vannet av en av guidene våre:) kliss våt... åsså med tøy på!;) Men det var i grunnen herlig også!







Kvelden tilbrakte vi i Coca, en liten by i nærheten av jungelen. Vi var da alle trøtte og slitne etter noen svette og varme dager i jungelen. Det nye året ble feiret i gatene, med yrende liv, musikk, stemning og påtenning av dukker. Ja, det er nemlig tradisjon i Ecuador, som et symbol på at det gamle forsvinner, og det skal komme noe nytt! Det ble altså en noe merkelig og annerledes start på det nye året, året 2008!














Nyttårsaften. Det er noe med det ordet som jeg liker. Foruten gode minner med feiringer både histen og pisten er det noe mer som rommer ordet. Det skal komme noe nytt. Det gamle året er altså snart forbi. Det er jo litt rart også. Men er det ikke egentlig litt fint? Nå kan vi igjen starte med blanke ark. Glemme det som ikke var like bra i året som har vært, og se fremover, med nytt mot, nye krefter? og med nye håp og drømmer....

Jeg vil si at året 2008 for min del har vært et godt år. Det har som så mange andre år godt ganske så fort. Folk snakker om plateåret 2008, nyhetsåret 2008, og underholdningsåret 2008. Nå vil jeg nevne noen små og litt større ting som jeg har fått oppleve gjennom året som snart er over. Og jeg kaller det bare året 2008....


Året 2008:

- bodd på indianerlandsbygda Canar

- arbeida på fødselsklinikk og sett endel nye ecuadorianere komme til verden

- vaska en nyfødt baby

- jobba på gamlehjem i Canar og fletta håret på ei over 100 år gammel indianerdame

- spist marsvin

- vært i nærheten av en vulkan som brista, og fått plutselig beskjed om å reise vekk

- hatt snøballkrig på 5000 meters høyde!

- vært på båttur med hundrevis av delfiner som plutsleig vegynte å hoppe og svømme rundt båten

- vært på ambulansetur med en skrikende indianerkvinne med fødselsrier på tåkete veger

- kjørt av vegen med buss, der sjåføren stakk av



- tatt 30 studiepoeng i tverrkulturell kommunikasjon

- feira 17. mai i Hurdal i snøvær

- tatt tog til Nord Norge med Gurid, leid bil i Bodø og kjørt Lofoten rundt

- flytta til Bergen

- begynt å studere sykepleien

- flytta inn i leilighet med Maria

- tatt 2 eksamener, og fullført første halvåret av utdanningen

- feira jul hjemme (2 år siden sist)


Det var et tilbakeblikk på året som har vært. Nå er jeg spent på det nye året. Det er godt å ikke vite hva som kommer til å komme. Det er spennende å gå inn i et nytt år. Jeg håper at verden kan bli et bedre sted å bo på. Jeg håper vi alle kan bli enda flinkere til å hjelpe de som trenger det. Jeg ønsker at det nye året kan bli et godt år, et år med mindre krig og færre ulykker. Et år med fred. Men jeg vet at antakeligvis kommer det nye året også til å inneholde mye vondt! Dessverre. På kalenderen for idag, leser jeg en fin bønn: "Jeg står på terskelen til et nytt år. Hjelp meg, Gud, i det nye året å være god, rettferdig og vis i min omgang med andre." Det er en fin bønn å ta med seg inn i året som kommer....


Godt nytt år!

Nå er jula snart over igjen. Jeg har kost meg veldig! Og heldigvis er ikke juleferien helt over enda! Det er godt å være hjemme. Har vært mye med familien, og jobba litt også. Idag har jeg blitt forkjøla og er ikke helt i slaget, så det er kjipt. Men men.

Tenkte jeg ville legge ut noen bilder fra desember, i Bergen og litt her hjemme



Enjoy!

Pepperkakeby i Bergen sentrum!















Eksamenslesing....

Tid for kos...! Brownies og is:) med min gode veninde Kari Mette

Ulriken kledd i hvitt...

"Skriften på veggen" (laga av Maria)

TACO!!

kakemenner som martha tok med til oss. snille martha!!

Så var det hjem til jul.... og pynta stue:)

pepperkakebaking må til...

Mye flott å se på himmelen i jula! ("perlemorskyer")

Hjem igjen....

Etter en laaaang reise som starta i går kveld 10.20 fra Bergen, og som endte opp hjemme på Hornnes 13.30, er jeg endelig hjemme. Det hele begynte med buss fra leiligheten til byen, før jeg i pøsregn og vind måtte komme meg bort til togstasjonen. Med blaute klær og våte sko, fant jeg toget som skulle gå til Oslo. Jeg hoppa på og fant vognen min. Håpet om å få sove endel på toget viste seg å være vanskelig. Ja, jeg har problemer med å sovne på ukjente steder. Natten gikk med på å høre på musikk, spise grandiosa som jeg hadde stekt hjemme tidligere den dagen, og hele tiden streve etter å finne den ideelle stillingen..., noe som jeg aldri fant. Jeg måtte til slutt gi opp håpet. Jeg klarte ikke å sove. Utrolig nok gikk turen overraskende bra. Jeg forsøkte å utnytte tiden til å se ut vinduet på den svarte vinternatten. Noen steder var det snøfauke og vind. Det var i grunnen en fin opplevelse å titte ut gjennom togvinduet i det toget nærmest lydfritt suste gjennom det vinterkledde landskapet, med månen som lyste opp nattehimmelen, og med stjernene rundt som minnet meg på hvilket fantastisk skaperverk vi har. Når jeg i tillegg hadde Rudi Myntevik's sang om "himmelen med alle stjerner, jorden universet,..." på øret, var det igrunnen ikke så verst å være litt våken likevel. Etter mange timer på toget, nærmet jeg meg Drammen, 05.30 tiden, idag tidlig. Der skulle jeg av. Lite ante jeg om at jeg der måtte vente i over to timer på neste tog til kristiansand. Heldigvis traff jeg et kjent fjes fra Krik Bergen, noe som gjorde alt mye bedre, og fikk tiden til å gå fortere. Så var det siste innspurt. Toget til det blide sørland. Jeg var tydeligvis sykt trøtt, og klarte faktisk å sove et par timer på togturen. Fantastisk! Så kom jeg da hjem til "byen" og det kjære, kjente, ventet litt på en siste buss, og tok den oppover mot Hornnes.

Vel hjemme var det bare å ta en god dusj, og krype inn under dyna på rommet mitt. Herlig! Så våkna jeg til god middag laga av papsen. Ja, det er godt å være hjemme. Med familien, god mat, varm stue og fyr i ovnen. I kveld så jeg et program om stress... noe som var veldig interressant. Skulle man bli mindre stressa, var omsorg noe å satse på. Det å gi til andre, kunne være bra. Nå i jula er det visst mange som stresser så mye. Vi får prøve å roe ned, finne "en fred inne i hjertet et sted", som Maria Arredondo synger så fint i julesangen "himmel på jord"

Nå må jeg snart komme meg i seng... skal bli herlig!!

Ha noen fine, rolige, avslappa og fredfulle dager før jul....!