ÅRET 2008.....


Jeg sitter og leser i dagboka mi fra i fjor, 31 desember. Jeg var i jungelen, i Ecuador. Morgenen startet med en båttur på elva i seks tiden om morgenen. Vi skulle se etter "las monos", store aper som klatra i trærne. Med fine farger, speilbilder i vannet, artige lyder av fugler og dyr, og en flott soloppgang var det en fin start på dagen. Så starta vi på "tilbaketuren" senere på dagen. 10 personer, og MASSE bagasje, i en tunglastet kano nesten til vannflaten. Det å sitte i en så ustabil kano på samme elva som vi kvelden før hadde lyst etter krokodiller, var en temmelig ubehagelig opplevelse. Var faktisk ganske usikker på om det kom til å gå.... Senere på dagen hadde vi oss lunsj på en fin sandbank, der jeg brått ble kastet i vannet av en av guidene våre:) kliss våt... åsså med tøy på!;) Men det var i grunnen herlig også!







Kvelden tilbrakte vi i Coca, en liten by i nærheten av jungelen. Vi var da alle trøtte og slitne etter noen svette og varme dager i jungelen. Det nye året ble feiret i gatene, med yrende liv, musikk, stemning og påtenning av dukker. Ja, det er nemlig tradisjon i Ecuador, som et symbol på at det gamle forsvinner, og det skal komme noe nytt! Det ble altså en noe merkelig og annerledes start på det nye året, året 2008!














Nyttårsaften. Det er noe med det ordet som jeg liker. Foruten gode minner med feiringer både histen og pisten er det noe mer som rommer ordet. Det skal komme noe nytt. Det gamle året er altså snart forbi. Det er jo litt rart også. Men er det ikke egentlig litt fint? Nå kan vi igjen starte med blanke ark. Glemme det som ikke var like bra i året som har vært, og se fremover, med nytt mot, nye krefter? og med nye håp og drømmer....

Jeg vil si at året 2008 for min del har vært et godt år. Det har som så mange andre år godt ganske så fort. Folk snakker om plateåret 2008, nyhetsåret 2008, og underholdningsåret 2008. Nå vil jeg nevne noen små og litt større ting som jeg har fått oppleve gjennom året som snart er over. Og jeg kaller det bare året 2008....


Året 2008:

- bodd på indianerlandsbygda Canar

- arbeida på fødselsklinikk og sett endel nye ecuadorianere komme til verden

- vaska en nyfødt baby

- jobba på gamlehjem i Canar og fletta håret på ei over 100 år gammel indianerdame

- spist marsvin

- vært i nærheten av en vulkan som brista, og fått plutselig beskjed om å reise vekk

- hatt snøballkrig på 5000 meters høyde!

- vært på båttur med hundrevis av delfiner som plutsleig vegynte å hoppe og svømme rundt båten

- vært på ambulansetur med en skrikende indianerkvinne med fødselsrier på tåkete veger

- kjørt av vegen med buss, der sjåføren stakk av



- tatt 30 studiepoeng i tverrkulturell kommunikasjon

- feira 17. mai i Hurdal i snøvær

- tatt tog til Nord Norge med Gurid, leid bil i Bodø og kjørt Lofoten rundt

- flytta til Bergen

- begynt å studere sykepleien

- flytta inn i leilighet med Maria

- tatt 2 eksamener, og fullført første halvåret av utdanningen

- feira jul hjemme (2 år siden sist)


Det var et tilbakeblikk på året som har vært. Nå er jeg spent på det nye året. Det er godt å ikke vite hva som kommer til å komme. Det er spennende å gå inn i et nytt år. Jeg håper at verden kan bli et bedre sted å bo på. Jeg håper vi alle kan bli enda flinkere til å hjelpe de som trenger det. Jeg ønsker at det nye året kan bli et godt år, et år med mindre krig og færre ulykker. Et år med fred. Men jeg vet at antakeligvis kommer det nye året også til å inneholde mye vondt! Dessverre. På kalenderen for idag, leser jeg en fin bønn: "Jeg står på terskelen til et nytt år. Hjelp meg, Gud, i det nye året å være god, rettferdig og vis i min omgang med andre." Det er en fin bønn å ta med seg inn i året som kommer....


Godt nytt år!

Nå er jula snart over igjen. Jeg har kost meg veldig! Og heldigvis er ikke juleferien helt over enda! Det er godt å være hjemme. Har vært mye med familien, og jobba litt også. Idag har jeg blitt forkjøla og er ikke helt i slaget, så det er kjipt. Men men.

Tenkte jeg ville legge ut noen bilder fra desember, i Bergen og litt her hjemme



Enjoy!

Pepperkakeby i Bergen sentrum!















Eksamenslesing....

Tid for kos...! Brownies og is:) med min gode veninde Kari Mette

Ulriken kledd i hvitt...

"Skriften på veggen" (laga av Maria)

TACO!!

kakemenner som martha tok med til oss. snille martha!!

Så var det hjem til jul.... og pynta stue:)

pepperkakebaking må til...

Mye flott å se på himmelen i jula! ("perlemorskyer")

Hjem igjen....

Etter en laaaang reise som starta i går kveld 10.20 fra Bergen, og som endte opp hjemme på Hornnes 13.30, er jeg endelig hjemme. Det hele begynte med buss fra leiligheten til byen, før jeg i pøsregn og vind måtte komme meg bort til togstasjonen. Med blaute klær og våte sko, fant jeg toget som skulle gå til Oslo. Jeg hoppa på og fant vognen min. Håpet om å få sove endel på toget viste seg å være vanskelig. Ja, jeg har problemer med å sovne på ukjente steder. Natten gikk med på å høre på musikk, spise grandiosa som jeg hadde stekt hjemme tidligere den dagen, og hele tiden streve etter å finne den ideelle stillingen..., noe som jeg aldri fant. Jeg måtte til slutt gi opp håpet. Jeg klarte ikke å sove. Utrolig nok gikk turen overraskende bra. Jeg forsøkte å utnytte tiden til å se ut vinduet på den svarte vinternatten. Noen steder var det snøfauke og vind. Det var i grunnen en fin opplevelse å titte ut gjennom togvinduet i det toget nærmest lydfritt suste gjennom det vinterkledde landskapet, med månen som lyste opp nattehimmelen, og med stjernene rundt som minnet meg på hvilket fantastisk skaperverk vi har. Når jeg i tillegg hadde Rudi Myntevik's sang om "himmelen med alle stjerner, jorden universet,..." på øret, var det igrunnen ikke så verst å være litt våken likevel. Etter mange timer på toget, nærmet jeg meg Drammen, 05.30 tiden, idag tidlig. Der skulle jeg av. Lite ante jeg om at jeg der måtte vente i over to timer på neste tog til kristiansand. Heldigvis traff jeg et kjent fjes fra Krik Bergen, noe som gjorde alt mye bedre, og fikk tiden til å gå fortere. Så var det siste innspurt. Toget til det blide sørland. Jeg var tydeligvis sykt trøtt, og klarte faktisk å sove et par timer på togturen. Fantastisk! Så kom jeg da hjem til "byen" og det kjære, kjente, ventet litt på en siste buss, og tok den oppover mot Hornnes.

Vel hjemme var det bare å ta en god dusj, og krype inn under dyna på rommet mitt. Herlig! Så våkna jeg til god middag laga av papsen. Ja, det er godt å være hjemme. Med familien, god mat, varm stue og fyr i ovnen. I kveld så jeg et program om stress... noe som var veldig interressant. Skulle man bli mindre stressa, var omsorg noe å satse på. Det å gi til andre, kunne være bra. Nå i jula er det visst mange som stresser så mye. Vi får prøve å roe ned, finne "en fred inne i hjertet et sted", som Maria Arredondo synger så fint i julesangen "himmel på jord"

Nå må jeg snart komme meg i seng... skal bli herlig!!

Ha noen fine, rolige, avslappa og fredfulle dager før jul....!

Snart ferie... men ikke enda

Eksamen gjenstår. Jeg kom opp i praktisk eksamen, dvs prodedyre. Så imorgen er det tid for det. Jeg er i grunnen veldig avslappa, og ikke så stressa. I grunnen overraskende og merkelig. Men ingenting er jo bedre enn det... Så det er jo bra. Skal bli godt å bli ferdig da. Og bare ta helt fri, slippe å lese, ta juleferie:)

I morgen kveld er på vei hjem, med nattoget. Rart egentlig. Et halvt år på sykepleien og her i Bergen er tilbakelagt. Har i grunnen gått fort, men samtidig har det sjedd sykt mye. Tenker bare på alt jeg har lært dette halvåret. Det er kjekt å tenke på...!:) Er jo faktisk ferdig med 1/6 av sykepleieutdanninga allerede jo...:)
Jeg er spent på hva neste halvår her i byen vil bringe. Godt man ikke vet noe om fremtiden egentlig!

Gleder meg til jul....

- til å komme hjem til hvit jul
- høre på tradisjonsrik julemusikk, og gode gamle kassetter som "like til betlehem" og "snikker andersen og julenissen"
- lukten av grønnsåpe som fyller husets vegger
- lukten av røkelse i stua
- til å komme hjem til familien min
- til å slappe av
- til å se på koselige juleprogrammer
- til å gå turer i skogen sammen med familien
- til å bake og spise julekaker
- grevinnen og hovmesteren
- til å se "tre nøtter til askepott"
- godterikorg på juletreet?!
-treffe venner
- treffe min bror, svigerinne og niese
- julemiddag
- juleevangeliet
- CB's julebrus
- familiesammenkomst 1. juledag

- være hjemme.... slippe å studere... kose meg!

Nå er det bare 9 dager igjen til juleferie for min del. 9 strevsomme dager!

Idag var jeg på skolen i 11 timer. imorgen blir det studering hjemme gitt....!
Har ikke helt kontrollen på ting. Har plutselig oppdaget at jeg har mye jeg ikke har lest. Men satser på at jeg har fått med meg det viktige.... eller at jeg kommer til å få det. Jeg er iallefall ikke sån stressa enda. Så jeg har troa på at jeg skal klare meg....!

Godt man har noe å se frem til...

LYS I MØRKET

Sitter i vår gode varme stue, med tente stearinlys, en kakaokopp i hånden og med julesanger "ljomende" fra lysfesten i Bergen på fjernsynet. Jeg har det bra! En god følelse inni meg. Jeg har det jammen godt! Jeg er heldig! Jeg har mye å være takknemlig for. LYS... Jeg er veldig glad i å tenne lys. Det er noe godt med et tent lys. Det kan gjøre stor forskjell på en kald novemberkveld. Det stråler varme, og det er godt å se på. Det har en fin blafrende flamme og det lyser opp i en ellers mørk leilighet. Lys er glede. Men lyset kan og gjøre stor forskjell i verden. Og det gjør det. Hva hadde vel verden vært uten lyset? Tenk deg en mørk verden, bokstavelig talt. Uten lys. Det hadde vært trist. Lys er noe godt. Tenk hvor fantastisk lyset faktisk er. Tenn et stearinlys, ta av alt mørket ellers i rommet, og bare se hvor flott det er. Det er ikke noe som kan sees bedre i mørket en et lys. Det kan ikke skjules, hvis det er satt frem.

I Johannes 9,5, står det: "Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys". Jesus er altså verdens lys. Selv om Jesus fremdeles er det, er ikke Jesus i verden på samme måte som før. Nå er vi hans representanter. Vi skal være verdens lys. Vi som er kristne skal være det lyset som skinner i verden.

"Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matteus 5, 14-16)

Vi skal være det varme, det gode, det som lyser opp og gjør forskjellen. Vi skal skinne og være en blafrende flamme i verden. Vi skal skape lys i mørket. Det er en god påminnelse nå i denne lystenningstiden som advent er. La oss være skinnende lys, som andre kan varme seg ved. Som andre kan glede seg av. Lys som stråler og som gjør godt. La oss være det gode lyset i den mørke verden.

Så kommer en fin bønn som handler om å gjøre det gode mot andre mennesker. Det er noe vi alle kunne blitt flinkere til.

Frans av Assisis bønn
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

Er det ikke en fin bønn? Det er lett å tenke at man selv vil bli forstått, elsket, og trøstet. Tenk om vi heller forstod, elsket og trøstet de rundt oss. Det er en fin bønn å ta med deg inn i adventstiden, en tid som for noen av oss er en fin tid, men som for andre er en mørk, tung tid. La oss bringe et lys for dem som har et rugende mørke omkring seg denne julen! Tenk om vi hver dag denne måneden kunne gi et lite lysglimt til andre. Gjøre en forskjell. Gi et smil, gi et kompliment. Ta en telefon til en venn. Se den som ingen andre ser. Gå bort til ho/han som ingen andre går bort til. Gi oppmuntringer til hverandre. Prøve å være gode mot hverandre. Tenk, så god verden kunne blitt hvis vi bare brydde oss mer om andre mennesker. Hvis vi ikke lette etter det eneste alenesetet på bussen, men satte oss med andre. Møtte andre. Ikke bare med tomme blikk, men med strålende ansikt. Smilte til de man gikk forbi på gaten. Gav glimt av lys.

Akkurat i det jeg skal avslutte dette innlegget, hører jeg en setning fra "senkveld", som sier: "Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede". Hva passet ikke bedre? La oss tenne et lys for glede i kveld!

LiTt OpPdaterinGer FrA BeRgEn

Klima & sånn...: Her har det vært snø siden før helga, noe som har gjort at føttene har blitt flittigere brukt enn sykkelen denne uka. Men herlig å gå ute i den friske novemberlufta.
Nå har regnet kommer igjen, noe som ikke var uvanta. Det betyr smelting av snø, og slaps..... Det meste smelter vekk, så vegene blir "bare" igjen, og sykkelen er igjen i bruk. Kjenner på bremseklossene at det er straks tid for skifting av de igjen... andre gang siden jeg kom hit i høst:)

Last weekend: I helga var jeg en tur i Stavanger, på "retreat helg" hos Geir og Cathrine:) Det var kjekt det:) Hos Geir var det pizza, avslapping, bønnings, gode samtaler, kake, kaffi og flotte mennesker! Det var godt å komme vekk litt fra hverdagen her:) Hos Cathrine ble det også fine samtaler om viktige spørsmål, vi var på kalkunmiddag hos familien, var på kveldsmøte på Jørpeland:) og hadde en lang og innholdsrik biltur på vegen tilbake til Sola....!! Fin helg:)

Her og nå: idag har vi lært at det er viktig for demente pasienter at de skal leve i en "her- og nå situasjon." Her og nå har jeg det fint! Er litt trøtt, og litt redd for å bli smittet av min syke "romkamerat". Men det vil jeg ikke!!

Igår: Vi var en gjeng i klassen min som arrangerte en gudstjeneste for resten av kullet. Vi laga et lite kor som sang et par sanger, hadde lystenning, bibeltekst og en liten "bønnevandringsdel". Fint å kunne gjøre noe slikt sammen med de man går i kull med! Igår var jeg også på en fleeeere timers lang korøvelse med Laudate. Kjekt, men litt slitsom!

Imårrå: Skole igjen, til halv 3. Så skal vi øve på prosedyrer til eksamen etterpå. Jeg må også til byen å handle meg noe klær. Så må jeg lese...huff!

Fredag: Studiedag...., bake boller til kveldens konsert:) Øve med koret noen timer?, på kvelden skal vi ha julekonsert i Salem. Looking forward to it!!!

Lørdag: Da er det på med finstasen, og skru på sjarmen:)Det er nemlig juleball med KRIK:) Det skal bli artig!

Ja, det var litt oppdateringer! Bergen er bra. Men gleder meg til jul......!

Underfundig historie til ettertanke:

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige, når 24 timer pr. dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen…

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med runde fiskesøkker. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det. Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg mellom fiskesøkkene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle sand opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommene i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja. Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte innholdet ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo. ”Nåvel”, sa professoren, da latteren var stilnet av. ”Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv: Fiskesøkkene er de viktigste ting i livet – deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner – de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe – sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene”.

Professoren fortsatte: ”Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det verken plass til småsteinene eller fiskesøkkene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksomme på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsa! Inviter deres partner på middag. Ta dere en fisketur. Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av fiskesøkkene først – de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere – resten er bare sand – og husk! Livet er kort!” En av studentene rakte hånda i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte. ”Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn”.

Min antidepressiva















Jeg har nå funnet ut hva som er min medisin, min antidepressiva om jeg kan si det slik. Nemlig sang, og da spesielt sammen med andre. Det gir meg energi, glede, og lar meg slippe bekymringer for en stund.













SANG
antidepressivmiddel

Indikasjoner: akutt behandling av depressive og bekymringsfulle tanker

Dosering: Anbefalt dosering ved bekymring og nedstemthet: uendelig med sanger

Bør tas ved første tegn på depresjon, men er også effektiv senere i forløpet. Hvis de bekymringsfulle tankene fortsatt er tilstede etter 2 timer, eller hvis den kommer tilbake innen 24 timer, kan det synges noen nye sanger.

Forsiktighetsregler: kan føre til økt puls, økt blodtrykk og økt energinivå

Bivirkninger: kan være vanedannende. Kan gi glede og lykkefølelse. Bivirkningene kommer vanligvis innen 1 time etter tatt dose.

Overdosering: symptomer: tørr munn, økt svetteutskillelse, ødelagt stemme

LIVSELVEN

Ligger i strømmen. Flyter. Kan ikke annet enn å flyte med. Elven er blitt en del av meg. Eller jeg er blitt en del av den. Det er som om den har blitt mitt element. Tenker ikke over det, men tar det som en selvfølge at den har makt over meg. Elven. Noen ganger går strømmen fortere og bunnen kan være vond mot kroppen. Andre ganger går strømmen seint og mer behagelig. Uansett blir jeg dratt med.


Prøver å svømme inn til kanten. Vekk fra den massive strømmen. Men det er vanskelig. Det betyr stor motstand. Strømmen vil ha meg videre. Til slutt makter jeg det. Komme meg litt vekk fra den sterkeste dragningen. Nærmere elvebredden.Ta en stans. Tenke over. Stoppe opp. Bare se på. Betrakte. Tenke over det jeg er en del av. Se tilbake på den vegen elven har tatt hittil. Se meg tilbake, og ikke bare føres videre. Se på elven som fører nedover mot et ukjent mål, mot neste sving i en ny retning og med en stor fart.


Ta et tilbakeblikk. Vurdere. Reflektere. Kritisere.


Er du fanget av elven?

INGEN VEI TIL GLEDE!

Igår kjøpte jeg ei bok som hette "Ta tid til å leve", men masse flotte ord og bilder. Jeg er veldig glad i slike dikt, og vil bare dele en av sidene med dere:

"Ikke bedøm livet ditt etter hva du kan oppnå, etter trivielle eller monumentale
hendelser langs vegen. Våkn heller opp og sett pris på alt du møter underveis. Nyt
blomstene som bare er der for å glede deg. Gled deg over soloppgangen, de små
barna, latteren, regnet og småfuglene. Drikk av alt du ser... for det finnes ingen vei til
glede; gleden er veien!

Søndag søndag!

Ja, igår var en sånn søndag søndag.
Det å kunne sove lenge.. våkne opp uten å måtte gjøre noe. Se ut vinduet, og se snødekte fjell. Spise frukost med dagens Vårt land. Ta formiddagen med ro. Gå på tur til Løvstakken i regnvær, sludd, gjørme, og snø....etterfulgt av en go og varm dusj. Spise en smakfull laksemiddag sammen med Maria. Avslapping på sofaen i en varm og god stue mens regner plasket ute. Bare slappe av. Være. Slippe å gjøre. Ha en god tretthetsfølelse. Bake boller. Spise bolldeig! Tenne stearinlys. Besøk. Spille Gruble og Alias....!

En herlig dag!!

Eksamen imorgen

Nå er dagen foran meg... dagen som jeg har "venta på" såå lenge nå; nemlig eksamensdagen. Første eksamen på sykepleien. Tror det skal gå bra. Er iallefall veldig klar for å få det overstått. Gleder meg til helg, til avslapping, til å nyte livet mer, og gjøre ting som jeg ikke har gjort i det siste pga mye eksamensjobbing...Hehe. Ja, jeg er nok av den typen som kan overarbeide litt ja:) Skal bli en fantastisk følelse å gå ut av skolebygget imorgen....(sannsynligvis)
Men nå er det bare å fokusere på eksamen, og sette resten av kreftene inn på den imorgen...!

OPpskrIften På En hYggeLig kveld!

Kjenner en strømmende glede inni meg. Jeg kjenner meg glad rett og slett. Føler meg nesten forelska, men det er jeg jo ikke. Herlig!

Har just spist varm nystekt brownies med kald vaniljeis og varme bjørnebær. Nam!

Nå etter å ha googla litt etter brownies, fant jeg faktisk ut at sjokolade inneholder det samme stoffet som kroppen lager hvis man blir forelska.. så kanskje det nettopp er der svaret ligger på hvorfor jeg føler meg så glad til sinns:) Konge!

Hadde en liten sykkeltur ute i den herlige friske høstlufta i sta, og traff da tilfeldigvis på Gunhild som da ble med hjem. Kos! 3 single jenter med stearinlys på bordet og brownies i magen. Da kunne vi vel nesten ikke unngått å komme inn på standardtemaet. Kjærlighet. Gutter. Ikke rart jeg fikk en glede inni meg. Ble nesten salig...!:)hehe

Så jenter, oppskriften på en hyggelig kveld er som dere alle vet, brownies, is, stearinlys og en typisk jenteprat rundt stuebordet.. Herlig i en ellers hektisk hverdag!

Ellers har jeg nesten hatt litt sånn advent/førjulsstemning i det site. Det er vel høsten som gjør det. Høsten er herlig! Fine farger og klar frisk høstluft!

Har nerda meg inne før idag da...og studert glomerulus, proksimale tubuli, aldosteron, angiotensinogen, musculus sternocleido mastoideus osv. Jadda!:)

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Men... har troa på at det skal gå bra. Skal nå likevel bli befriende å bli ferdig!

Har forresten vært på korøvelse i "Laudate", kor i Salem. Likte det veldig godt. Koselige folk og det hele, så det var kjekt.

Igår kveld hadde æ og Maria oss en sykkeltur i kveldsmørket. Herlig! Stjerneklart og alt. Var nede på Bryggen og gikk og kikka på folkelivet og kjøpte oss is. Kooos!

Allerde helg igjen i morgen. Foreleseren min hadde faktisk rett mandag da han sa at det er snart helg. Utrolig. Føler faktisk aldri tiden har gått så fort før som den har gjort de siste ukene. Men helg er alltid godt. Konge!!:) Enda en ting å være glad over.....!

Det var litt av det som ligger i hjartet mitt nå....

Nå er det tid for å legge seg ja...! Skal bli herligt det og!

Dagens sitat heter at:

"Latskap er bare et simpelt ord
for min utrolige evne
til å leve i øyeblikket"

Wow. det går jo litt inn på samme tema somjeg nevnte i forrige innlegg.
Men hva betyr sitatet?
Er det bare de late som kan klare å leve hvert øyeblikk, og glede seg over det?Hehe. Ikke vet jeg. Men en ting synes å være klart.Skal man ikke bare ligge på latsiden, men faktisk jobbe litt (f eks med skolen) er det ikke bare lett å leve i øyeblikket. Da er ikke hvert øyeblikk en glede.
Men kaskje de likevel bør leves som øyeblikk de og?

Dette diktet ble skrevet av Nadine Stair, en 85 år gammel dame fra USA, da hun lå på dødsleie.

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen…
Jeg ville våge å gjøre flere feil.
Jeg ville slappe av.
Være mer smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser.
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere tinderog svømme over flere floder.
Jeg ville spise mer is og færre bønner.
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,
men færre innbilte.
Du skjønner;
jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt.
Time etter time, dag etter dag.
Jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle fått leve livet mitt om igjen
ville jeg hatt flere av dem.
Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet,
bare øyeblikk.
Det ene etter det andre,
i stedet for å leve så mange år
styrt av tanken på morgendagen.
Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted
uten et termometer, en varmeflaske,
en regnfrakk eller en fallskjerm.
Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reist med mindre håndbagasje.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg gå barbeint tidlig om våren,
og fortsette med det mye lenger utover høsten.
Jeg ville danse mer.
Jeg ville kjøre mer karusell.
Og jeg ville plukke flere tusenfryd.”

- Nadine Starr 85 år.


Dette diktet liker jeg utrolig godt! Det for iallefall meg til å tenke. Jeg håper jeg klarer å ta flere sjanser, få flere opplevelser, ja prøve nye ting. Jeg håper jeg kan bli flinkere til å leve i øyeblikket, uten å leve styrt av tanke på morgendagen!

I'm not okay.
You're not okay.

But that's okay!
Jesus loves us anyway!

"Alt har sin faste tid...."

Denne helga var det plutselig tid for x-stk helg.. Synes ikke det er lenge siden vi stod der på avslutnigsfesten med gus koret og sang under en blå himmel med en steikende sol som varmet, og sommeren som stod for døra...

Så var vi da tilbake igjen. Bilen rulla inn på tunet, og med første øyekast kunne det virke som om tiden hadde stått stille, og det ikke hadde skjedd noe siden vi dro. Men jeg forstod fort at slik var det nok ikke. Noe var annerledes. Med farga løv på trærne og en noe skarpere luft, ble jeg igjen minnet på hvor tiden flyr, og at det faktisk var endel måneder siden vi sist hadde vært der..

Det var en noe snodig følelse å komme tilbake igjen, da som x- stk er. Hadde ikke den samme gus følelsen. Det var ikke lenger vi som hørte til gus. Nytt kull hadde inntatt skolen. Det var noe merkelig. Jeg kjente det var både rart og godt at gus livet var ferdig for oss. Det var kjekt å møte igjen kjente og kjære, og både fint og vemodig å sitte der samla igjen i en ring og tenke på at den fantastiske gjengen som satt der ikke mer var samla på et sted, men spredd rundt for alle vinder, og at vi antakeligvis ikke kom til å møtes igjen alle sammen på en gang.

Selv om det er litt rart er det likevel helt greit at det er slik. Nå er det noe nytt som har begynt. Noe er forbi, men det er noe nytt som har startet. En ny epoke i livet.

Det er noe med det som står i Forkynneren, om at "Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen har sin tid: En tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp". Slik er altså livet. Noe begynner, varer en viss tid, og deretter avsluttes det. Og alt har sin tid. Og alt varer bare en viss tid.

Nå er det høst og trærne mister sine blad. Vi blir minna om hvordan livet og tiden er. Den er flyktig på et vis. Noe må dø, for at noe nytt skal vokse, noe nytt skal ta til.Vi går altså inn i noe nytt. Tiden ligger foran oss. Vi må bare sørge for at vi bruker den på rett måte mens vi har den, slik at det ikke ender med at den plutselig blir rykket bort.

Jeg vet selv at livets hverdager ikke bare er kjekke. Det er mye som må gjøres, pugges på, læres, leses osv. Hvordan skal man få tid til de virkelige tingene i livet? Tiden strekker ikke til.

Midt i all eksamenslesing og arbeid kan vi tenke på det som Forkynneren sier:

"Jeg så at det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid; det er den lodd han har fått. For hvem lar ham se det som siden skal komme?

Kanskje skulle vi prøve å glede oss mer, også midt I vårt arbeid??

Vi må glede oss over tiden vi har NÅ. For alt har sin faste tid.

LIVET OG TIDEN I BERGEN!

Livet i lærerbakken går så det suser. Bokstavelig talt...Det er sjelden man får tid til å slappe helt av. Det er alltid noe som skjer. Resultatet blir:

-lite ordentlig middagslaging
-stress
og
-liten tid
Og selfølgelig er jeg ALLTID ute i siste liten. Er det noe jeg aldri klarer å lære, så er det å ta meg god tid. Problemet er jo at det alltid er noe jeg kan gjøre. Det hender jeg har så liten tid at jeg må gjøre masse på en gang, og da i siste liten. En dag tok jeg meg selv i å sitte på do med hjelm på, rett og slett fordi jeg ikke hadde tid til å ta den av. Jeg tenker ofte på at jammen skulle dagene hatt flere timer. Men så er det da engang slik at dagen har bare 12 timer. Så får jeg vel prøve å innrette meg etter det.

Bortsett fra at tiden er en knapphet, har jeg det bra her i Bergen! Får vel ikke tid til å tenke så mye på at ikke alt er bra:)
Livet på Haraldsplass er heller ikke til å klage over. Bra kull, koselige folk, passelig stor skole, gode forelesninger... (idag lo jeg så jeg grein i en forelesning. Helt sant!!). Mye interressant lesing, men er så mange tema å lære på en gang. Men men. Det går vel det og!:)
Livet ellers har bestått i: krik treninger, besøk av gus folk, norkirken, bli kjent tur med krik:) , sykling, skifting av bremseklosser!, mer sykling og skifting av sykkelhjul....:)
Ellers har jeg og ei i klassen min vært i den nye svømmehallen idag. Herlig.
Nå mæ æ lægg mæ!

Ny by, nye folk, mye aktivitet.. liten tid...!

Nå er jeg altså vel på plass i min nye by, Bergen. Valget dette året fallt til slutt på sykepleien. Usikker som jeg alltid er når det gjelder valg, kom jeg til slutt frem til at jo, jeg ville begynne på sykepleien. Jeg kom inn på førstevalget mitt, på Haraldsplass diakonale høyskole. Så jeg håper at det blir det rette for meg. Har nå snart vært her i Bergen en uke. Den har gått veldig fort!Men har likevel rukket masse. Og mitt første intrykk av byen er bra!!
Dette har jeg gjort denne uken:

- ikea tur med diverse innkjøp
- innreding av leilighet og nytt rom:)
- farvel med mamsen og papsen
- tur til Løvstakken
- Norkirken
- Første skoledag med masse nye fjes og masse info
- Krik!
- rebusløp på skolen (der mi gruppe vant:) )
- jubileumsgudstjeneste på Haraldsplass (mitt kull er nemlig historiske. 90. års jubilanter)
- enda en Krik trening
-masse sykling frem og tilbake
- fadderopplegg i byen
- besøk av gus folk
- spising av is på Bryggen i Bergen!

Det må nevnes at været har vært kjempe bra! Kunne ikke vært bedre nesten. Så ingenting er bedre enn det. Det er hele tiden noe som skjer. Er stadig på farten, og merker at tiden ikke alltid strekker til. Dagene kunne gjerne vært litt lengre! Jeg er nesten alltid ute i siste liten. Klarer aldri å lære.. hehe. Det er faktisk ganske masse folk her i Bergen. Sykkel er et veldig greit fremkomstmiddel, men det er jammen ikke bare bare det heller når det er folk over alt hvor man sykler i byen...!Har følt jeg nesten har holdt på å sykle i folk, så det er ikke bare bare når man kommer fra ei lita bygd der man kan sykle over alt uten folk omtrent.

Denne første uken har altså blitt mest info og slikt. Til uka begynner vi ordentlig på pensum og undervisning. Er spent på åssen det blir å begynne å studere og lese. Håper det skal gå bra. Er en klasse på rundt 70, tror jeg, og 6 gutter. Ikke så mye, men. Vi skal jo jobbe mye i grupper på 12, eller 3. Så det blir jo bedre! Har intrykk av at det er mange greie folk, selv om jeg ikke har blitt så veldig godt kjent med noen enda.

Det er mye som skjer på fritiden og nesten hver dag er det noe å være med på. Så skal nok ikke kjede meg i allefall!
Har det bra, men nå må jeg få meg litt søvn !
Natta

En ukes ferie der nord er tilbakelagt....!

Etter en togreise på 24 timer, med kryssord, musikk, fin natur, berusa aggresive nordlendinger, henging i togkafeen, tett nese, snufsing, trøtthet, og lite søvn kom vi idag tilbake til kristiansand etter ei fin uke ferie der nord...

Nå kommer en lang og detaljert reiseskildring. Hold deg fast, og heng med....!! Prøv å lev deg inn i situasjonene...!

Det hele starta rett etter min siste arbeidsdag på dementen. Digg. I hu og hast fikk jeg slengt med meg den steintunge sekken som jeg på nød og neppe klarte å bære, og vi kjørte avgårde nedover mot kristiansand. Etter en vaffel på jernbanestasjonen var vi klare til å ta fatt på den lange togreisa med alt den hadde å by på av nye bekjentskap og latter med mer...
Strekningen Kristiansand - Oslo ble fort unnagjort. Så var det nattoget til Trondheim som stod for døren. Trøtte og fnisete kom vi stormende inn i ei av vognene. Stillheten som hadde senket seg i vognen ble fort brutt. Vi hadde vært så dumme å ikke fått bestilt billett ved siden av hverandre på forhånd. Det satt tre forholdsvis kjekke unge gutter i nærheten av min plass. Så for min del kunne jeg godt bare sitte der "alene"... :)Etter litt styr med å få plassert de heavie sekkene som gjorde det nærmest umulig å passere i midtgangen, ble det mye frem og tilbake med hvordan vi skulle gjøre dette. Med latteranfall fra min side, og kanskje en noe mer oppgitt Gurid på den andre siden, tok det ikke lang tid å sette hele vognen i bevegelse. Vi vakte stor oppmerksomhet, men kanskje også litt underholding for de øvrige togpassasjerene. Men noe flau må jeg innrømme at jeg ble. Jeg lo så jeg grein. For min del var det like greit å sitte trygt plassert blant tre unge gutter:) Og det endte slik den natten. Søvn ble det ikke akkurat så mye av. Men natten gikk. Vi kom til Trondheim, og ikke lenge etter gikk ferda videre med toget til landet der nord... nemlig Bodø!

10 timers togtur ble fort unnagjort det også. Heller ikke da hadde vi sitteplass ved siden av hveranre. Men denne gang var det heldigvis samme vogn. Vi fikk bytta plass med en fransk gutt, og dermed hadde vi fått oss en ny venn! Praten kom i gang. Det endte med henging i togkafeen, latter, spilling av president og vi lærte ham å spille yatzy!:) konge.

Plutselig var vi fremme i Bodø. Første spørsmål var - hvor skulle vi gå for å få tak i bilen vår? Vi hadde nemlig bestilt leiebil:) Etter mye slit og svette for å få med oss all bagasjen, stod vi tilslutt utforbi national car der bilen vår stod klar. Franskgutten, som vi fikk høre hette xavier, uttalt Sevje var fremdeles med oss, og spanderte brød og nugatti på oss nede ved sjøen. Kos! Så hentet vi bilen, en Volgswagen polo 2008 modell. Vi satte av Sevje på en campingplass, før turen vår gikk videre til Fauske. Der ble vi tatt godt i mot av et ektepar; venner av mamma og pappa. Etter en laang reise, var det herlig å komme dit og få både mat og gode senger for natta!

Dagen derpå ble det shopping i Fauskes gater. Det var jo salg:) Så måtte vi videre nordover. Vi hadde noen stopp, blant annet ved Tranøy fyr på Hamarøy; et kjempe fint sted...!

Mye fin natur og flotte farger.....

Så skulle vi finne oss et overnattingssted for natten. Etter å ha tatt en liten avstikker, kom vi tilslutt frem til et flott sted, ei lita perle der det lå noen hytter. Med mer eller mindre frimodighet skyndte vi oss bort til ei dame vi traff og spurte om ho visste om noen av hyttene var ledige. Men nei. Hyttene var visst private.OOPs. Litt flaue sprang vi tilbake til bilen og fortsatte i jakten på et sted å bo. Vi endte opp i ei stusselig lita (leke?)hytte til prisen av 380 kr. Jadda. Vi fikk i oss noe mat, før vi kom oss til sengs og fikk oss noen timer søvn.

Dagen etter startet tidlig med ferje til Lødingen.

Etter noen få timers kjøring, endte vi opp i Melbu, der vi var invitert på frukost til Amalie! Takk for en god frukost og et koselig besøk, Amalie!:)

Turen fortsatte mot Sortland, der vi traff Jon Petter. Uvitne om hva vi skulle finne på, kom Jon Petter tilslutt med forslaget om å dra til Andøya. Det han fortalte oss om plassen, var at der kunne biler bli slengt flere meter avgårde pga det harde været, og der kunne bølgene skylle inn over vegen. Det var det beste han kom på å si om stedet. Til tross for dette, valgte vi likevel å bli med på planen. Men først ble vi med hjem til Forfjord, Jon Petters hjermbygd. Et lite øde, men likevel flott sted omringet av høye fjell, som kunne minne litt om Ecuador. Etter å ha hørt JP's sprø historier om de mange farlige påfunn fra barndommen, var vi så heldige å få et godt måltid grillmat der på den solfyllte og splitternye verandaen i hagen. Så bar det altså på sightsing på Andøya, med Jon Petter som guide. Vi fikk høre spenndende ting og historier om Andøya, og fikk se mye fin natur. Takk for en artig kjøretur!

Her på ei av de flotte strendene på Andøya!

Etter ei natt i Forfjord, var Lofoten neste mål. Etter å ha kjørt endel frem og tilbake, ringt på et hus og spurt om vegen og endel timers kjøring, kom vi tilslutt til Lofoten. Vi var innom flere steder den dagen. Første stopp var Svolvær der vi tok oss noe mat; polarbrød med pålegg, eller poliobrød som Gurid av en eller annen grunn var sikker på at det hette! Litt shopping ble det og, før turen gikk videre til Henningsvær.

Vi var og innom Vikingmuseet i Borg...

og denne fine sandstranda...!

Natten endte opp på Hotell i Leknes, der vi dagen etterpå våkna til god frukost. Herlig. Vi kjørte så videre sørover på Lofoten. Vi tok en liten avstikker, og kom ut til Nusfjord; et småkoselig lite sted, som er kjent for fisk.. tørrfisk!

Vi var innom et landhandleri, som så ut som i gamledager

Her ligger tørrfisken i haugevis... ikke akkurat noe god lukt!

Vi drog så til Moskenes, der vi igjen traff vår nye franske venn, og hans kamerater. Vi kokte fiskesuppe fra Lofoten på stormkjøkken på noen flotte fjell ved sjøen. Kjekt! Så tok vi farvel, før jeg og Gurid tok ferja tilbake til Bodø. Drit trøtt! Sliten..... slapp! Forkjøla! Vi fikk pakka ut av bilen vår og levert den uten problemer! Siste natt var vi igjen i Fauske.

Hjemreisa stod for tur. Etter noen fine dager i nord vendte vi nesa sørover. Det var en lang reise nedover. På strekningen Bodø - Trondheim kom vi i kontakt me en pensjonert kaptein med bart som snakka nordlandsk:) Så turen gikk jo ikke så aller verst. Trondheim - Oslo var verre. Lite søvn og forkjølelse og "dett nese" for oss begge førte nok til et x - antall nye smittede i vogna vår...stakar! Morgenen var vi i Oslo, og hadde enda noen timers togtur foran oss. Men utrolig nok kom vi oss gjennom den og:) 11.38 igår, endte vi igjen opp i Kristiansand.

TAKK FOR EN FIN TUR GURID!

Tanker... en sommerkveld!
Sitter og ser på bilder fra mitt opphold i Ecuador. Savner det å være der med teamet mitt. Det er nå fortid. Jeg vil liksom ikke at det skal være det. Tenker på alle hverdagene… det å leve der. Bussturene, taxiturene, jungelturen, landsbygda Canar, folkene, klinikken, alle gode minnene, opplevelsene, turene, utfordringene, ja, alt vi fikk oppleve sammen. Nå er det altså bare minner. Det som før var vår hverdag er nå over, og kommer aldri mer tilbake. Virker som en drøm. Er kjempe rart. Sitter med en klump i halsen. Og tårefylte øyne.

Jeg er trist for alt som ikke kan oppleves om igjen. Livet er rart på mange vis. Men det er også dyrebart. Øyeblikket er så verdifullt! Det er det vi lever for. Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Hvis vi hele tiden tenker fremover, kan vi aldri ordentlig leve, for da jager vi hele tiden etter det som kommer- og straks det vi har tenkt frem på har kommet, begynner vi å tenke på noe nytt som skal skje.. Vi får aldri ordentlig levd i nuet. Vi tenker ofte bare fremover, men glemmer at det er nå vi lever. Har og tenkt litt på dette med alt vi gjør og fyller tiden vår med. Hva er egentlig vitsen med alt vi driver med? Kanskje en noe pessimistisk tanke. Men alt jeg har gjort til nå - alle timene, minuttene og sekundene jeg har levd er jo bare fortid. Slik blir hver stund vi har. Merkelige greier…. Tingen er altså å leve, og å være tilstede i øyeblikket. Nyte dagen i dag. Og gjøre det som gir oss glede.

Tiden i Ecuador er levd. Fortid og forbi. Samtidig er jeg kjempe glad for det jeg har fått oppleve. Jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er herlig å kunne tenke tilbake og nærmest ”drømme seg tilbake” til visse episoder man har lagt bak seg. Det er godt vi har fått evnen til å huske på gode opplevelser. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra de siste årene. Det kan noen ganger virke meningsløst med alt vi gjør. Likevel kan man huske på at det gode opplevelsene våre kan vi ta med oss som noe positivt resten av livet! Det er vi selv som kan styre hva vi vil bruke tiden vår til. Vi selv kan avgjøre om dagen i dag er noe vi i morgen drømmer oss tilbake til og ser på som en spesiell dag. Livet må leves idag!

Så tilslutt et sitat som jeg har hørt og synes sier svært mye om oss mennesker og om livet:

-Alle dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var selve livet!

Sommergleder

- Plukke store blåbær i sommerregn

- Den herlige smaken av blåbær med vaniljesaus

- rundstykke med kaviar, egg og gressløk på verandaen en solrik morgen (etter å ha trimma og dusja)

- få en klem av niesa mi på 1 ½ år mens hun sier: ”mmmm”

- slikke bollen og slikkepotten etter å ha laga sjokoladekake

- synet av sjokoladekakedeigen som blir helt oppi kakeformen

- padle kajakk på stille sjø en solrik dag

- møte strålende ansikt fra de demente på gamlehjemmet

- en sol som varmer og gjør at jeg må smile

- herlig sjøvann en varm sommerdag

- is og jordbær

- se en romantisk komedie

- få koselige bursdagskort av venner eller familie

- dra på fisketur og kjenne det rykker i det en får fisk

Det er ofte de små tingene i livet som gir glede! Vi må ta oss tid til å nyte de små hverdagsgledene…..!